Et friidrettsanlegg kan både være et fullt tradisjonelt stadionanlegg med 6 eller 8 400 meter lange rundbaner, et anlegg med redusert antall baner og et delanlegg uten rundbaner, hvor de enkelte disipliner (få eller mange) kan plasseres slik det passer på det enkelte sted.

Friplassen er et friidrettskonsept som også inkluderer andre basiske idretter som f.eks turn.

Alle friidrettsanlegg som legges med fast dekke i Norge skal legges med selvdrenerende dekke over en drensasfalt. Dekket skal tilfredstille en europeisk standard. Dekkets leverandør skal ha et sertifisert dekke blant IAAFs sertifiserte leverandører. Det anbefales sterkt at i prosessen for å finne leverandør brukes "Standard konkurransegrunnlag for friidrettsdekker" som forefinnes på Kulturdepartmentet Idrettsavdelingens nettsider http://www.idrettsanlegg.no/ . Dette sikrer rette spesifikasjoner og etterfølgende tester som sikrer at man har fått levert det man har betalt for. Det er også en vesentlig fordel om man skulle være uheldig og kan brukes som underlag for reklamasjon. Ta gjerne kontakt for veiledning.

Leverandørene i oversikten nedenfor er klarerte og legger godkjente dekker.

Dessuten er friidrett også en innendørsidrett hvor en full friidrettsbane har minst 4 rundbaner av 200 meter, eller hvor man også kan ha treningsflater uten rundbane, men hvor underlaget er tilpasset friidrett for bruk av piggsko.

Selv om det i Norge ligger igjen flere hundre gamle, gode grusbaner, så har et moderne friidrettsanlegg fast dekke, et polyurethan-dekke. Mange kaller dette "Tartan"-dekker, men "Tartan" er egentlig et merke dekke, og varemerket er eid av 3M. "Tartan" legges ikke lenger i Europa.