Fysisk vekst og fysiologisk  utvikling

Frem til barn er rundt 10-12 år gamle er det flere faktorer som man må vite om:

• Nervesystemet er umodent, og et barn har ikke de samme fysiologiske forutsetningene som voksne for å greie komplekse bevegelsesmønstre.
• Skjelettet er ufullstendig og ikke forbenet. Hele skjelettet er først forbenet i puberteten, og ytre påvirkning kan frem til dette være med på å forme utviklingen.
• Det er liten forskjell i jenter og gutters vekstutvikling før puberteten, men det er store individuelle forskjeller, og et barns fysiske yteevne er avhengig av barnets størrelse og kroppslige modenhet. I idrettskonkurranser vil klasseinndeling etter kronologisk alder favorisere individer som modnes tidlig. Siden barns fysiske kvaliteter avhenger mer av den biologiske alderen, bør trening tilpasses dette.
• Kretsløpsorganene har stor reservekapasitet, og hjertets evne til å pumpe blod tilpasser seg automatisk de nevromuskulære behovene kroppen har. Hjertets størrelse vil være avhengig av samme vekstmønster som kroppens utvikling. Barn driver naturlig med intervalltrening gjennom lek; de jobber kort og intenst, roer leken ned etter kort tid, for så å øke intensiteten igjen. Spesiell utholdenhetstrening er derfor ikke nødvendig i barnealderen for å oppnå resultater senere.
• Lungefunksjonen er ikke en begrensende faktor for den fysiske yteevnen, men fysisk aktivitet i barnealderen er sannsynligvis gunstig for lungefunksjonen senere i livet.   

Motorisk utvikling

Modningsbestemte bevegelser kommer som regel i en bestemt rekkefølge; hodebalanse, rulle, krype, krabbe, sitte, stå og gå. Fra 2-3-årsalderen og frem til 6-7-årsalderen vil flere bevegelsesmønstre settes sammen, som å gå, hoppe, balansere, løpe, kaste osv. Disse vil gradvis gjøres vanskeligere ved å:

• Øke utfordringen når det gjelder både lengde og høyde.
• Skjerpe kravet til styrke og utholdenhet.
• Kombinere aktiviteter.
• Sette nye aktiviteter sammen med gamle.
• Hekte nye bevegelser til de bevegelsene man allerede kan

Sosiale forhold

Når barnet kan være fritt og trygt i omgang med andre, vil det ha gode muligheter til å bli en del av et sosialt fellesskap. Å leke og utforske i en fysisk sammenheng gir erfaring i samvær med andre på mange forskjellige plan. Barnet får oppleve seg selv i ulike roller og funksjoner og kan få mulighet til å utvikle en sosial trygghet til å møte nye situasjoner.

Steinsland, I., & Fjeld, J. (2002). Fra lek til friidrett. Bergen : Fagbokforlaget.