Dermed er det medaljeløse mesterskapet i Tallinn for to år siden en historie. To gull i samme mesterskap tangerer Tammerfors for fire år siden, og Osrblie to år før der igjen.

Først i aksjon av gullguttene var Sven Martin Skagestad. Hans fire føreste kast var halvparten under 60, den andre halvparten ugyldige. Men i femte forsøk våknet villdyret: 61 blank og ny mann i ledelsen.
Noe av forklaringen er at Sven Martin var tydelig preget av et tyngende favorittstempel i form av lengstekastet i Europa denne sesongen.
- Dette var noe annet enn Tallinn, kom det fornøyd da gullet var klart og gullvinneren lot tankene fly to år tilbake. Da kom han til finalen med det lengste kastet i kvalifiseringen, for så å bli sistemann i finalen.
- Jeg tenkte ikke så mye på akkurat det. Det viktigste for meg var at jeg skulle bli mer stabil. Jeg var ikke nervøs, og jeg kjente at jeg hadde mye mer inne. Jeg ventet på at «det» skulle komme, forklarte Skagestad. Mamma Svanhild stilte blant de aller fremste i gratulantenes lange rekke.

Hun var fremst i rekken av gratulanter, mamma Svanhild Skagestad, da Sven Martin kom seg over gjerdet.

Rundt timen etter at Sven Martin var behørig feiret med flagg og norsk jubel, gikk Karsten Warholm i blokkene. Foran seg hadde han en ny 400 meter, denne gang med ti hekker i veien. Og i motsetning til lørdagens sølv, tok vår mann steget helt til topps og i suveren stil.
48.37 er ny mesterskapsrekord, og med sveitseren Dany Brand på ærbødig avstand med sine 49,14.
Bak gjerdet sto trener Leif Olav Alnes og gapskrattet. Hva de hadde gjort mellom de to løpene?
- Det er mange ting bak en slik forvandling. Det første vi gjorde lørdag var å dra rett på hotellet og putte Karsten ned i et isbad. Etter syv tøffe løp på rad, var han forferdelig trett. Ikke «sove-trett», men stinn av adrenalin. Derfor handler det også om å fyre ham skikkelig opp når han springer igjen. Jeg rett og slett «digger» innstillingen hans. Han åpnet knalltøft lørdag og er ikke redd for å gjøre feil, forklarte treneren.
- Jo, det er forskjell på sølv og gull, innrømmet dagens andre gullgutt. Han mente det var et veldig bra løp som ga gull.
- Jeg følte meg sterk, og da jeg følte at de andre kom litt nærmere på første langside, var det bare å gasse på. Også den niende og tiende hekken gikk bra, sa Karsten. Nå er hans totale medaljesamling, en samling som startet i innendørs UM i 2011, oppe i imponerende 95 gull,16 sølv og seks bronsemedaljer!
Og tellingen fortsetter.

Leif Olav Alnes og Karsten Warholm, eller omvendt, er iferd med å bli Norsk Frriidretts Knoll og Tott!

Senere på kvelden var Eirik Dolve i aksjon i stavfinalen, hvor han gamblet ved å stå over både på 5.30 og 5.40 etter å ha tatt 5.20 i andre. Dermed kunne det bli «gull eller granbar», og det ble sistnevnte.
I motsatt ende av banen tok Sigrid Borge ledelsen i spydfinalen med 60.41 i første omgang. Sigrid lå lenge på pallen, men så slo de antatt sterkeste konkurrentene tilbake og til slutt ble det en godkjent femteplass.
På 1500 meteren endte Ingrid Folvik på niende etter å ha avansert fra sisteplass på de siste 300 meterne: 4.22,70.
Nadia Akpana Assa ble nummer åtte i lengdefinalen etter å ha vært nede for behandling etter det andre hoppet, noe som kan ha preget resten av finalen hennes.

Sigrid Borges første kast i finalen, slik vi avstandsbeundret det.

Fredrik Vaeng Røtnes var første nordmann i aksjon søndag. 20 svette kilometer kappgang med en ubarmhjertig stekende sol allerede klokken ni om morgenen.
Rundt halvveis lå Fredrik minuttet foran persen, ifølge sekunderingen fra Ståle Jan Frøynes. Men den siste halvparten ble for tøff. 1.27,44 var årsbeste og verd en 17. plass av de 24 som kom til mål. Persen er 1.22 minutt bedre.
- Jeg er ikke helt fornøyd med løpet. Jeg siktet meg hele tiden inn på noen å angripe hele tiden, og de som gikk forbi meg etter de to første kilometerne, tok jeg igjen, sa Røtnes. Neste store mål for ham er junior-NM i Harstad. Nærmere hjemmebane kommer han sjelden.