Med 8.32 i forsøket og 8.34 i finalen under Bassen Sprint i Bærum Idrettspark 20. januar gjorde Ida Eikeng sine første innendørsstarter på norsk jord siden innendørs-NM i mangekamp i 2018. Nå er imidlertid mangekjemperen ferdig med USA-livet og satser for fullt i en spennende treningsgruppe.
Eneste jente i flokken
For som eneste jente i flokken trener hun nå sammen med Sander Aae Skotheim, Abraham Sandvin Vogelsang og Sondre Jahren under Eirik Røe sin ledelse i Tjalve.
Et spennende treningsfellesskap for jenta som med sine 24 år også aldersmessig skiller seg litt fra ungkalvene.
- Men det har gått greit å komme inn i gruppa, sier Ida.
- Det er nok en fordel at jeg er vant til å trene med gutter fra årene i USA. Og i forhold til alder forsøker jeg faktisk å bidra litt med min livserfaring, sier hun.
- Og så får de meg jo til å le litt, sier jenta som etter mange år i Urædd nå har byttet drakt til Tjalves sorte og hvite.
- Godt å komme tilbake
Etter fem år i Seattle sitter reiste hun hjem med bachelor i sosiologi og psykologi.
- Kombinasjonen av studier og satsing på idrett er jo bedre tilrettelagt i USA. Nå har jeg bestemt meg for å satse fullt og helt på mangekamp, og supplerer bare med et ettårig nettstudium, sier hun.
- Det er jo godt å komme hjem til familien, men samtidig er det litt vemodig å reise fra vennene jeg har fått i USA.
- Men i sum er det godt å komme tilbake til Norge og norsk friidrett.
Fulgt USA-sesongen
- Da jeg reiste til USA bestemte jeg meg for å holde meg til den amerikanske sesongplanen. Den er tøff nok, med stevner fra desember til juni, og bare en ukes opphold mellom innendørs- og utendørs.
- Det er faktisk et råd jeg ønsker å gi til andre som reiser over. Jeg tror det er vanskelig å sluke både USA-sesongen og så en hjemlig sesong.
- Men du mister jo en del stevner og potensielle mesterskap ved å gjøre det slik. Det er en ny hverdag å begynne å tenke på ranking-poeng og slike ting, sier hun.
Innendørs-sesongen her hjemme er godt planlagt, og sesongens første mangekamp går hun i Tallinn 3. og 4. februar. Der deltar hun i femkamp mens Sander går sjukamp.
- Den er pyton
Ser man på enkeltresultatene til Ida utendørs har hun i bunn og grunn bare et svakt kort i en sjukamp.
13.26 (100 meter hekk), 1.72 (høyde), 14.73 (kule), 23.81 (200 meter), 6.01 (lengde) og 55.56 (spyd) rekker langt. Men så var det denne 800-meteren da. Der står hun med 2:28.53.
- Det er så pyton å løpe 800 meter at jeg knapt får sagt det.
- Både fysisk og mentalt er jeg for svak i den øvelsen.
- Men det nye treningsregimet har mer volum og mindre kvalitet enn hva som var tilfellet i USA, og jeg både håper og tror på at jeg skal få bedre grep på den distansen.
- Det er jo også veldig bra å ha Sander til å pushe meg. Han liker jo å trene en del intervaller, sier hun.
- Det var også en liten overgang å gå fra det treningsmønsteret jeg var vant til i USA og til en ny modell. Det er en annen bygging av treningsuka enn det jeg har vært vant til, men jeg tror også på at nye impulser kan gjøre at jeg tar nye steg.
- Satser mot EM
Ida gikk sin beste sjukamp sist sesong da hun scoret 6114 poeng – som gir henne en tredjeplass i Norge gjennom alle tider – bak Henriette Jæger og Ida Marcussen.
EM-kravet er 6300 poeng. For OL i Paris kreves det 6480.
- EM er realistisk og noe jeg sikter meg inn mot. OL er noe jeg foreløpig ikke har brukt så mye energi på. Får ta ett steg av gangen, sier hun.
Godt fornøyd
Trener Eirik Røe er også godt fornøyd etter de første månedene med sin nye utøver.
Ida ble en del av teamet i oktober sist høst.
- Jeg tror det har vært sunt for gutta å få ei litte eldre jente inn i gruppa. Kjemien er i alle fall upåklagelig, og hun utfordrer de på enkelte områder, sier han.
- Som hun selv sier har hun mye å gå på når det gjelder den avsluttende 800-meteren.
- Kommer hun ned på det nivået hun bør der er jo EM i Roma godt innenfor rekkevidde, sier han.
Eksempelvis ligger det ca 130 ekstra poeng i potten om hun løper ned på 2.18-tallet
- EM er jo hovedmålet for henne i år, men jeg har en OL-start langt bak i hodet, sier han.
- Selv om hun har gode enkeltresultater har jeg ikke sett noe som tilsier at det ikke er mer å gå på også i de andre øvelsene. Det er ikke noe som ser perfekt ut, avslutter han.
Og det lover godt. 2024 har allerede fått en flott start for norsk friidrett. Kanskje får vi enda en utøver å glede oss over. Ikke det at Ida ikke har levert til nå, men hun har vært litt bortgjemt og kanskje litt glemt i sin USA-karriere.
Det er endret nå.
