IMG_0076.jpg
Utvalgsleder Hege Jeanette Henriksen på opp av gjørma. Foto: Hinderløpsutvalget.

- Vi håper å få frem hvor gøy hinderløp kan være

- Hinderløp passer for alle. Fra barn til eliteutøvere. Nå håper vi å få frem hvor gøy det kan være. Her kan alle hjelpe alle og noen hjelpe naboen slik at alle kommer i mål. Det sier leder i hinderløpsutvalget, Hege Jeanette Henriksen.

Den 1. januar 2021 ble hinderløp formelt tatt opp i Norges Friidrettsforbund. Leder i hinderløpsutvalget, Hege Jeanette Henriksen, brenner for saken, og håper først og fremst å få folk til å forstå hva dette går ut på, hvor variert og gøy det kan være og at det passer for alle, uansett alder, kjønn og nivå.
- Hinderløp kommer i mange ulike sjangere, fremhever hun.

Tolv til EM

- Fra 9. til 12. juni sender vi tolv av våre beste utøvere til EM. Det skulle vært VM i Russland senere i år, men av forståelige grunner blir ikke det noe av.
- Det finnes forbund i alle verdensdeler, og mange land har egne forbund. FISO er verdensforbundet, EOSF er det europeiske forbundet. Blant annet har dette med hinderløp lenge vært stort i land som USA og Nederland. Det finnes 100-meter-løp og 24-timersløp og det finnes hinderløp tilpasset både barn og elite, reklamerer hun.

Entusiasme

Internasjonalt omtales gjerne hinderløp som OCR, kort for Obstacle Course Race, og har i realiteten vært hardere «rammet» av korona enn resten av friidrettsfamilien. Det ville vært vanskelig å gjennomføre et hinderløp med munnbind, og å sprite hendene sine for hver gang man har passert et hinder. Som man nødvendigvis ofte må ta på.

Men nå er det nye tider.

- Så nå håper vi å få frem hva dette går ut på og hvor gøy det kan være, sier Henriksen, mens hun nesten sprudler over av entusiasme og engasjement for saken.

I hinderløpsutvalget har hun med seg Caroline Nyhus, som nestleder, Hilde Therese Remø og Line Hofoss Holm.

- Kanskje kan det bli NM

En god mulighet til å teste ut hva hinderløp går ut på blir løpet på Helgelandsmoen utenfor Hønefoss 18. juni, som arrangørene omtaler som «Norges største hinderløp for hele familien».
Her blir det en familieløype med 40 hinder for barn og voksne, fem kilometer for trimmere og åtte kilometer som teller som kvalifisering for EM og VM for eliten.

Men å få arrangert et offisielt NM i hinderløp lar fortsatt vente på seg.

- Vi hadde håpet å få til et prøve-NM i år, men det går dessverre ikke. Blant annet fordi mange arrangører ikke «overlevde» pandemien. Men det jobbes med jobbes med å bygge en permanent bane på Vestlandet, og kanskje kan det bli NM der når den står ferdig, håper hinderløpsutvalgets leder.

Å få bygget permanente anlegg vil bli viktig fremover. I tillegg til Helgelandsmoen finnes det i dag blant annet et par anlegg i Bardufoss, og i Rakkestad har en privatperson bygget sitt eget anlegg inne på låven. Men de fleste anlegg blir foreløpig bare bygget for anledningen.

- Etter at årets EM er unnagjort vil dette med NM bli prioritert. Det jobbes med å oversette og tilpasse FISOs regler til norske forhold, og det må utdannes funksjonærer, påpeker hun.

Det kan også være verdt å merke seg at de nordiske landene har begynt et samarbeid, og det utelukkes slett ikke at et nordisk mesterskap etter hvert vil bli en realitet.

Har eksplodert

Entusiasmen er stor, og før pandemien ble det arrangert hinderløp her til lands med fire til fem tusen deltakere. Men det var med en kommersiell aktør som arrangør.

Hege Jeanette Henriksen innrømmer likevel at vi her på berget ligger litt etter noen land det kan være naturlig å sammenligne seg med. Selv om mye har skjedd på få år.

Det første VM ble arrangert i 2014. Hun deltok selv i sitt første VM i 2015, og kan blant annet se tilbake på to femteplasser i 24-timers VM-løp.

I Norge ble det første løper arrangert i 2013. De første årene var det gjerne bare ti til tjue deltakere med, og de måtte dra til Sverige, England og Nederland for å finne gode konkurranser.

- Siden har det bare eksplodert, og det sies at hinderløp de senere årene har vært verdens raskest voksende sport.

Ville inn i friidrettsforbundet

- Nå når pandemien er over håper vi derfor å kunne nå frem til enda flere med vårt «budskap». Det var også derfor vi ville inn i friidrettsforbundet. Der kom vi til et ferdig system som fungerte, der får vi bistand og der har de retningslinjer som fungerer – der er det klubber, der er det markedsavdeling, lover og regler.

- Hele Friidretts-Norge blir vårt, stråler Henriksen. Og legger til at også det internasjonale hinderløpsforbundet, FISO (Federation Internationale de Sports Obstacles), har uttrykt at de er imponert over samarbeidet mellom NFIF og hinderløpsutvalget, og at de har anbefalt andre nasjonale forbund å gjøre det samme.

Nå vil også alle hinderløp være underlagt idrettens konkurranse- og antidopingbestemmelser, og alle hinderløputøvere vil kunne melde seg inn i lokale friidrettsklubber og klubbene vil kunne bli en del av friidrettsforbundet.

- I tillegg blir dette med lisens og forsikring tatt vare på i friidrettsforbundet. Og så er det jo litt stas å kunne løpe med landslagsdrakt, da, legger hun til.

- Festlig og spektakulært

- Og hva kan dere tilføre friidrettsforbundet?

- He-he… Vi har i alle fall arrangementer som er både festlige og spektakulære, og drar med oss en del kompetanse på dette området inn i friidrettsforbundet. Vi kan tilføre både flere medlemmer, mer allsidighet og potensielt enda flere dyktige idrettsutøvere som setter Norge på kartet.

For hvis noen har vært inne på tanken om at et friidrettsstevne til tider kan bli litt traust og langtekkelig – ja, da er gjerne hinderløpsarrangementene det stikk motsatte. Hege Jeanette Henriksen omtaler det gjerne som show og underholdning.

Noe NFIF later til å se positivt på:

- Vi er opptatt av at alt som er friidrettsrelatert skal inn under forbundets paraply, og ser på hinderløp som en spennende nykommer, uttalte generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund da det ble klart at hinderløp ble en del av forbundet.

- Det er ingen tvil om at hinderløp er en både fascinerende og variert aktivitet, som vi tror vil kunne interessere både eksisterende og nye friidrettsklubber, la Hildeskor til.

- På tvers av grenser

Men selv om hinderløp er både friskt og nyskapende, har det lange tradisjoner – i følge Henriksen. Hun mener å ha funnet ut at det var en del av friidretten helt tilbake i det gamle Hellas.

Senere er jo hinderløp godt kjent som en militær øvelse, også her til lands.

- Men hinderløp er i stadig utvikling. Og selv om løping hele tiden ligger i bunn, handler det også om å bruke hele kroppen. Man møter ulike hinder som utfordrer både teknikk, presisjon, balanse, styrke, smidighet, utholdenhet … og mental styrke.

Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Og Hege Jeanette Henriksen og Kjetil Hildeskor er nok ikke de eneste som har vært inne på tanken om at dette er en sport som gode motbakke-, gate- og terrengløpere også kan ha lyst til å prøve.

- Vi håper også etter hvert å få til et samarbeid på tvers av idrettsgrener når det gjelder arrangementer. Pluss at vi da kan lære av hverandre. Hinderløp, motbakkeløp, ultraløp og ulike former for sprint går helt fint an å legge inn i samme arrangement, mener Hege Jeanette Henriksen.

Som sagt og skrevet: Her er det bare fantasien som setter grenser.

Nysgjerrig på hinderløp? Sjekk hjemmesiden på nocra.no.