Internasjonalt er kanskje 100 miles den mest klassiske ultradistansen. Da bergenseren med sine 63 veltrente kilo gikk til topps i Mors 100 miles, var det andre gang han satte norsk bestenotering på distansen.
Det er bare det at første gang visste han ikke om det.
- Ja, jeg har etter hvert fått greie på at jeg i 2017 noterte meg for rekorden da jeg under et 24-timersløp passerte 100 miles på 14.20.30, smiler han. Denne ble slått et par år senere, men nå vet han at rekorden er hans igjen.

Og hvis noen lurer: Jo da, han har også den norske bestenoteringen på et 24-timersløp. De to beste, faktisk, med henholdsvis 257,6 og 256,4 kilometer.
Og dette er en distanse man ikke stiller opp i hver helg, liksom.

Som om ikke det var (bra) nok, havnet han i selveste Guinness World of Records da han i løpet av et døgn i 2018 tilbakela 264.520 meter på tredemølle.

Trening hjalp

Historien om ultraløperen Bjørn Tore Kronen Taranger starter så smått mye tidligere. I 2006. Bak et gigantisk trommesett i punkgruppa Goldenboy.
- På den tida satt jeg enten i sofaen eller bak trommene, forteller han.
Da veide den 183 centimeter lange unggutten 108,5 kilo. Han syntes det var i overkant, og begynte dessuten å frykte for framtidige helseproblemer. Så han bestemte seg for å gjøre noe med det. Trening hjalp, og trening og løping trigget ham.

Han ble på kort tid en av landets beste ultraløpere.

- Men du spiller fortsatt?
- Ja, ja, ja…! Kan aldri slutte med tromming og musikk, vet du.
Taranger løper mye, men får tid til det meste. Sammen med kona er han godt i gang med å restaurere svigerforeldrenes gård, og tar det som god trening.

- Måtte få meg en jobb

Men mens andre er «Big in Japan», er bandet Goldenboy forholdsvis store i USA. Der mye er stort. De har turnert hele 26 stater, med det Taranger betegner mer som pop og rock enn ekte punk.

- Jeg har skikkelig lyst til å dra dit igjen. Vi får håpe det en gang blir muligheter for det, sier han.

Kanskje kan turnéen kombineres med et ultraløp?

I seks år var han løper på heltid og bare jaktet rekorder, samt noterte seg for åtte NM-gull på 100 kilometer og 24-timersløp. Sponsorene stilte opp og unge Taranger leverte varene.

Inntil koronaen kom.

- Da satt ikke pengene lenger like løst hos bedriftene, så jeg måtte få meg en jobb, sier han, i en rolig periode i sportsforretningen der han har en 40 prosents stilling.

- Fikk fantastisk hjelp

Han forteller at løpet på Mors, ei øy midt i den danske Limfjorden, var nesten perfekt.

- Jeg hadde selvfølgelig en veldig god dag. Og fulgte planen jeg hadde lagt til punkt og prikke. Jeg hadde en liten «down» som varte i kanskje fem kilometer, men klarte så å avslutte veldig sterkt.
De siste seks kilometerne gikk unna med et snitt på 4.25 per kilometer.
Og så er det sånn, da, at ingen blir god alene. Heller ikke i ultraløping.
- Jeg hadde med meg support og fikk fantastisk god hjelp av Ståle Danielsen, understreker Taranger.

- God for langt bedre

I tillegg deltok Stian Andersen, Tarangers klubbkamerat fra Bergen Løpeklubb, og han løp like godt inn til andreplass med tiden 14.47.41 – foran alle danskene.

Og så tror selvfølgelig de fleste at dette løpet gikk på paddeflate veier, ettersom vi er i Danmark. Men nei, da. Faktum er at arrangørene hadde greid å legge inn hele 2000 høydemeter.

- Og underlaget variert mellom alt mulig: asfalt, grus, gress – alt hva du kan tenke deg. Så i ei flat løype mener jeg at jeg vil være god for en langt bedre tid, sier Taranger.

Som mål å bli verdensmester

Taranger har Jan Fjærestad som trener, og følger den tidligere orientering- og maratonløperens treningsfilosofi. Det betyr mange kilometer i rolig tempo, men også det motsatte: Tøffe økter der det går virkelig fort.

Uka før Danmark løp han for eksempel en 5-kilometer i ei tøff løype, og den gikk unna på 16.40. Kanskje virket den formutløsende.

- Det er viktig at det er størst mulig forskjell på de rolige og de harde øktene, sier Bjørn Tore Taranger. Som løper minst 240 kilometer i uka, der tre intervalløkter som regel inngår. En lengre løpetur i fjellet, blant annet sammen med treneren, blir det som regel også tid til.

- Og så har du som mål å bli verdensmester en gang…
- Ja, det er målet, og det står det til og med på bilen min. Man må tørre å si det, mener trommisen. Han er ikke redd verken for å sette seg høye mål eller å snakke høyt om dem.

Og som regel når han dem.

- Skal smelle skikkelig

Av internasjonale mesterskap er det EM 2022 i italienske Verona og etter hvert et VM i 2023 han sikter mot. Men det neste store for Bjørn Tore Kronen Taranger nå er 24-timersløpet inne under Bisletts tribuner 20. og 21. november.

- Der skal det smelle skikkelig, lover han. Og antyder at rekorder igjen kan stå for fall.

Med både prestasjonen i «Around the isles of Mors» og hans øvrige resultater i bakhodet, er det faktisk vanskelig å ikke tro på ham.