RETNINGSLINJER FOR LØPSARRANGØRER I FORBINDELSE MED LØYPEMÅLING

FØR BESTILLING:

Før bestilling av måling, bør du ha klargjort en tentativ løype som du mener har omtrent riktig lengde (denne bør også være forespeilet og godkjent av politiet og sivile myndigheter etter behov). Den enkleste måten å måle en omtrentlig løype på forhånd, vil være ved hjelp av GPS. Vær dog klar over at du aldri vil få distansen 100% korrekt.
Under følger noen linker til hvordan du selv kan utforme løypa digitalt:
https://www.loeberute.dk/Map/Create
https://xn--lbemler-hxa1o.dk/#

Som arrangør bør du også vurdere hvilke veier og gater som til en hver tid vil være åpen for bruk av løperne på løpsdagen. Dersom hele veibredden ikke vil være tilgjengelig, må du tydelig oppgi dette. Vis den nøyaktige løypa som skal tas ved svinger, og dersom dette ikke kan beskrives som «kortest mulig rute», bør du angi forholdsregler som vil bli tatt for å hindre at det tas snarveier.

Selv om du har tatt alle forhåndsregler og gjort som beskrevet over, kan det hende at løypemåleren må justere deler av traséen, eller korte ned eller forlenge for å oppnå nøyaktig og riktig avstand. Med bakgrunn i dette bør du på forhånd vurdere hvor det eventuelt kan legges til eller trekkes fra ekstra meter. Dette kan være ved start- eller målområde, eller på et hvilket som helst annet punkt langs løypa.

LITT OM MÅLING OG UTSTYR:

Løypemåleren måler med en såkalt «Jones counter» montert på forhjulet på en sykkel. Som oftest har løypemåler med egen sykkel, men i visse tilfeller vil dette ikke være mulig. Avtal derfor på forhånd med løypemåler, slik at du i slike tilfeller sørger for å ha en tilgjengelig. Det er best å bruke en standard landeveissykkel (ikke en racersykkel eller en terrengsykkel) med en typisk dekkstørrelse på 28-630 (dekkbredde) eller 32-622 (hjuldiameter). Det kan også hende at du må stille med annet utstyr/verktøy som spraymaling og en hammer for å lage veimerking. Igjen er det viktig å avklare på forhånd med løypemåler.

I tillegg til sykkel og annet materiell, er det fint med kopier av detaljert kart over tenkt løype. Her er det fint om veibeskrivelser av veibredden som er tilgjengelig på løpsdagen kommer med, samt en spesifikasjon av den nøyaktige løypa som skal følges ved veikryss hvis dette ikke kan beskrives som den "korteste mulige ruten".

KALIBRERING AV SYKKEL OG KALIBRERINGSSTREKKE:

Før oppmålingen kan starte, vil løypemåleren «kalibrere» sykkelen sin. Dette innebærer å sykle gjentatte ganger over en rett, flat veistrekning rundt 400-500 meter. Løypemåleren måler denne avstanden med et stålmålebånd etter ankomst, og du bør derfor ha gjort deg opp noen tanker om hvor et slikt egnet sted kan være (en fordel om den er nær start/målområde). Ta allikevel kontakt med løypemåler på forhånd, da det i visse tilfeller kan være at løypemåler allerede vet om et kalibreringsstrekke.

LØYPEMÅLINGEN:

Under løypemålingen vil løypemåleren sykle den korteste mulige ruten. Dette innebærer blant annet å ta en direkte linje fra det ene hjørnet til det neste (noe som betyr at det skjæres diagonalt over veien). For at en slik trasé skal kunne måles trygt, bør du i trafikerte områder ta forholdsregler. Et alternativ kan være å sikre assistanse fra politi, som kan dirigere trafikken ut av løypemålerens linje. Du bør også vurdere det beste tidspunktet på dagen eller natten for når målingen kan utføres, slik at det blir mindre trafikk på veien. Hvis det ikke kan gis politibeskyttelse, bør du sørge for at et kjøretøy skjermer løypemåleren fra annen trafikk. En viktig forholdsregel er også å gi god tid til løypemålingen, slik at den ikke blir forhastet og risikoer ikke tas.

Når løypemåleren har syklet gjennom hele traséen, vil han/hun (basert på sine beregninger) bekrefte at løypa ikke er mindre enn den annonserte distansen "fra start til mål". Dersom du i tillegg ønsker nøyaktige kilometermarkeringer eller andre punkter markert som kan kreve en ny måling, må kostnadene for denne ekstra turen påregenes eller avtales på forhånd.

SJEKKLISTE:

1. Bekreft alle reise-, overnattings- og betalingsdetaljer med løypemåleren.
2. Sørg for alt nødvendig utstyr som måleren ber om (f.eks. sykkel, hammer, spiker, maling osv.)
3. Gi på forhånd et kart over løypa, med detaljer om veibredden som er tilgjengelig for løpere.
4. Foreslå egnede steder til kalibreringsstrekke.
5. Sørg for sikkerheten til løypemåler under måling ved å ordne med politi eller annen eskorte.

For at et resultat skal være gjeldende som nasjonal rekord eller verdensrekord, er det ulike kriterier for løypemålingen.

​

NFIF har fastsatt kriterier for hva som skal defineres som:

- Godkjent løp/statistikk/aldersklasser
- Bestenoteringer
- Nasjonale rekorder
- Verdensrekoreder

Her finner dere samtlige krav og kriterier

Enkelt oppsummert for det som har med kontrollmåling å gjøre, gjelder følgende:

Nasjonale rekorder, Norge:
B- eller C-måler måler opp i forkant
Dersom det blir satt norgesrekord, må løypa fysisk måles igjen av en annen B-sertifisert måler enn den som opprinnelig målte løypa.

Er løypa blitt målt i forkant av to B-målere, eller én B og én C-måler, så er en etterkontrol ikke nødvendig.

Verdensrekorder:
A- eller B-måler måler opp i forkant
Dersom det blir satt verdensrekord, må løypa fysisk måles igjen av en annen A-sertifisert måler enn den som opprinnelig målte løypa.

Er løypa blitt målt i forkant av to A-målere, eller én A og én B-måler, så er en etterkontrol ikke nødvendig.

Ta kontakt med loypemaling@friidrett.no dersom du ønsker mer info om løypemåling i forbindelse med verdensrekorder.

NFIF tar ingenting for oppmåling av løyper. Betaling går utelukkende til løypemåleren.

På sikt ønsker NFIF å bli enige med løypemålerne om satser, men inntil videre er satsene som følger:

• Løyper til og med 5 km (1500 kr)
• Løyper over 5 km og til og med 10 km (1800 kr)
• Løyper over 10 km, men under halvmaraton (2000 kr)
• Halvmaratonløyper (2400 kr)
• Maratonløyper (2800 kr)
• Løyper lenger enn maraton (3000kr)

Merk at alle løypemålinger også krever at løypemåler gjør en kalibrering av sykkel. I de tilfeller der arrangøren ikke har tilgang til et kalibreringsstrekke i nærheten, og løypemåleren selv må måle opp dette, tilkommer et beløp til løypemåler på kr 500,-.
En fullstendig oversikt over godkjente permanente kalibreringsstrekk finnes her.

Arrangør skal dessuten dekke transport for løypemåler (bil 5,00 kr. pr. km), samt kost og losji i de tilfeller der dette er nødvendig. Løypemåler bør etterstreves å finne rimelige kost- og losjiløsninger.

Der løypemåler er avhengig av tog, båt eller fly, skal dette også dekkes i sin helhet av arrangøren (inkludert eventuelle utgifter for transport av sykkel).

Merk 1: Sogn & Fjordane Friidrettskrets har fra og med 2022 vedtatt å dekke samtlige utgifter tilknyttet løypeoppmåling, for sine friidrettsklubber. Ta kontakt med asgeir.ardal@friidrett.no dersom du har spørsmål vedrørende dette.

Merk 2: I løyper der samme trasé benyttes flere ganger fullt ut, betaler arrangøren for trasélengden og ikke den totale løypelengden (eks: en arrangør betaler 1500 kroner for en løypeoppmåling i et 10-kilometerløp som benytter en trasé på 5 kilometer to ganger). 

Dette gjelder dog ikke i løyper der samme trasé benyttes flere ganger, men ikke i sin fulle lengde (eks: en halvmaraton som bruker en 10-kilometertrasé to ganger + 1097,5 meter) I disse tilfeller vil satsene for halvmaraton eller maraton være gjeldende.

Den godkjente oppmålingsrapporten er arrangørens bevis på at deres løp og rute er oppmålt. Denne skal tas med når løypa settes opp til løpet.

De nasjonale løypemålerne skal bruke følgende oppmålingsrapport (man velger selv mellom norsk og engelsk):
Nasjonal oppmålingsrapport-NFIF-versjon 01.juli2022.docx

National measurement report-Norwegian Athletic Federation 01stofjuly2022.docx