- Motbakkeløping opplevde en medgangsbølge rundt 2015, samme året som Johan Bugge tok gull i europamesterskapet. Men etter hvert er det kommet til så mange ulike løp og konkurranser at deltakelsen har spredt seg noe mer.
- Derfor er det ikke lenger like mange deltakere i motbakkeløpene. Men nivået er fortsatt høyt, og vi har løpere av begge kjønn som kan ta gull i internasjonale mesterskap, forsikrer Aarvik.

Hun er leder i motbakkeløpsutvalget i friidrettsforbundet, og optimist foran sesongen.

Årets første store internasjonale mål er europamesterskapet i El Paso på kanariøya La Palma fra 1. til 3. juli. I skrivende stund ser det så ut til at det flere ganger utsatte verdensmesterskapet i Thailand endelig skal gå av stabelen i november.

- Minst ti løpere til VM

Det blir tre uttakningsløp til EM.
Først ut er Storehaugen opp i Lærdal 26. mai, deretter Bergen Fjellmaraton 2. juni før siste sjanse til å skaffe seg Spania-billett blir Hovlandsnuten opp i Sauda 11. juni. 

Sistnevnte er også NM i motbakkeløping denne sesongen, og et naturlig høydepunkt for de fleste nasjonale motbakkeløpere.

- Disse tre løpene vil danne grunnlag for uttaket til EM. Det å kvalifsiere seg til EM innenbærer også at man har levert en sterk søknad til en plass i VM-troppen. Men senere i sesongen vil det også bli flere løp der det vil bli mulig å kvalifisere seg til VM, der vi vil sende en større tropp.
- Vi tar sikte på å sende minst ti løpere til VM, sier Aarvik.

- Kan vinne igjen

Norske løpere som har sin styrke i motbakkene kan se tilbake på EM-gull ved Johan Bugge i 2015, i tillegg til flere pallplasseringer både individuelt og som lag de senere åra.

- Og vi har helt klart løpere som er kapable til både å havne på pallen og vinne igjen, mener utvalgslederen.

Johan Bugge ble europamester i 2015 og er fortsatt en av Norges og verdens beste motbakkeløpere. Her fra EM i Zermatt 2019 der han ble nummer fem. Foto: Privat.

I tillegg til nevnte Bugge må nok Karoline Kyte finne seg i å være blant dem vi har de aller størst forhåpninger til.

Hvor godt de norske løperne kommer til å hevde seg kan også ha å gjøre med hva slags løyper det skal løpes i.

- Stier, steiner og røtter

- Våre løpere liker å løpe i bratte fjellsider, og det skal helst være både stier, steiner, røtter og skikkelig terreng. Vi ser en tendens til at det legges opp til litt lettere løyper i utlandet, sier Aarvik. 

Og her hjemme er det slik, forteller hun, at de tøffeste løypene – gjerne også de tøffeste løperne – naturlig nok finnes på Vestlandet. Her ligger alt til rette både for trening og konkurranser.

- Ja, her bor og trener stort sett de beste, sier hun.

- Varegg i Bergen, for eksempel, er et godt eksempel på en stor klubb som betyr mye for miljøet. De stiller sterkt i mesterskapene og i tillegg til de aktive kommer de gjerne med mange folk,og lager stemning og godt miljø. Det er en viktig klubb, slår Torun Øvergaard Aarvik fast.

Ønsker at flere forsøker seg

- Er du fornøyd med terminlista for sesongen i sin helhet? Er den god, spennende og utfordrende nok?

- Jo da, men… det vi ser er at den internasjonale mesterskapsstrukturen endrer seg. Vi blir slått litt sammen med trailrunning, samt både opp og ned-løp og ultra. Som et eksempel blir det også ultraløp i VM.

Om nivået her hjemme presiserer hun at miljøet ikke er så stort, men at de beste er veldig gode.

Derfor skulle hun og mange andre ønske at flere forsøker seg på motbakkeløping.

- Vi ser gjerne at orienteringsløpere og randonéefolk prøver seg i motbakkeløping. De er vant med tøft terreng og hjertelig velkomne til å forsøke å kvalifisere seg til VM i november, for da er de ikke midt i egen sesong.

- Stille på samme startstrek

- Det er også viktig at våre beste motbakkeløpere føler at de følges opp og blir satset på. Kanskje har de til tider vært litt undervurdert. Vi kunne for eksempel ønske oss en fagansvarlig i forbundet, og flere har gitt uttrykk for at de savner samlinger.

- Det blir mye frivillighet. Og selv om det gjøres bra prestasjoner, ser vi at vi sliter litt med rekrutteringen.

- Videre er det viktig at disse våre beste løpere konkurrerer mot hverandre. Blant annet fordi miljøet er lite må de stille på samme startstrek. Det har til tider vært en tendens til at de har stilt til start i hver sine løp, avslutter Torun Øvergaard Aarvik.