De fleste jentene har avsluttet sin vekstspurt i 16 års alderen. De har nå som regel utviklet kvinnelige trekk som brede hofter, bryster og større fettlag på kroppen. Dette fører ofte til stagnasjon eller tilbakegang resultatmessig. Guttene avslutter sin vekstspurt i 15 års alderen, og er vanligvis utvokst rundt 18 år. Mange gutter opplever god idrettslig framgang i vekstfasen på grunn av stor muskeltilvekst og generell fysisk kapasitet. Men mange som vokser fort opplever at det blir vanskelig å ha like god kontroll over musklene som før. Det kan få betydning for koordinering av bevegelser og teknikktrening.

Sosiale og pedagogiske forhold

Ungdom i denne alderen har en lekende væremåte. Venner får stadig mer betydning, og det å få være en del av fellesskapet betyr svært mye.  Treningsgruppene kan utvikle sine egne koder som det kan være vanskelig å forstå. Det kan være alt fra klesstil og treningsutstyr til måter å opptre på under treningen. Jentene er generelt sett tidligere i sin utvikling enn guttene, og kan ha lettere for å tilpasse seg spillereglene.

Noen av jentene har vanskelig for å akseptere de mer kvinnelige formene og forsøker å løse dette ved å spise mindre og trene mer. Redselen for å bli stor og kraftig gjør at noen får et altfor lite kaloriinntak, med de alvorlige konsekvenser det kan føre til. Det er viktig at en i forkant informerer gutter og jenter i denne alderen om hva som skjer med kroppen.

Friidrettens mange øvelser gir muligheter for fortsatt framgang, og den tekniske treningen vil stimulere koordinasjon og motorisk utvikling.

 Øvingsutvalg

Aldersgruppa kan delta i nasjonale konkurranser i alle seniorøvelser, men en bør nok begrense trening og konkurransedeltakelse med seniorredskap i de mest fysisk krevende øvelsene, slik som kastøvelsene. At det trenes og konkurreres noe med seniorredskap, gjør ingen ting. Det bør likevel utvises skjønn for å sikre en gradvis progresjon med hensyn til stevnedeltakelse i seniorklassen.

Forslag til treningsmengde

Minimum 60 min daglig fysisk aktivitet

Friidrettstrening 4-5 dager per uke

Annen idrett 1-2 dager per uke

Trening

Det bør fortsatt fokuseres på allsidighet og videreutvikling av flere friidrettsteknikker, men med en begynnende utvikling av teknikk i enkeltøvelser. Det bør også gjøres en gradvis utvikling av de fysiske egenskapene som hurtighet, styrke, spenst og utholdenhet. Alle kvaliteter bør trenes, men ønsker en å spesialisere seg på sprint/hopp, så må treninga ha fokus på disse områdene. Kastere kan trene allsidig, med treningsinnhold som sprintere og hoppere men med funksjonell styrketrening rettet mot den spesifikke kastøvelsen. Ønsker en å løpe langt, må en legge opp trening med tanke på utvikling av aerob kapasitet, men ikke glemme å utvikle hurtigheten også.

Hurtighet: Maksimale og submaksimale (teknikk) løp fra 20-60m. Det bør være full restitusjon mellom løpene, og mange repetisjoner. Organiseringen kan gjøres som for 13-14 åringene.

Hurtighetsutholdenhet: Løp fra 60- 150 m i ulike kombinasjoner og former. Det bør være lange pauser og ennå lengre seriepauser hvis det løpes mer enn 3- 6 løp i hver serie. Treningsformen kan organiseres som tempovekslingsløp.

Styrke: Tilvenning til styrkeøvelser med vektstang, men kun med lette vekter. Dette gjøres primært for å lære gode løfteteknikker. Styrkeøvelser i bevegelsesbanen i alle friidrettsøvelsene  er veldig relevante. For løpere og hoppere er løp og alle typer hopp og drilløvelser i motbakke gode styrkeøvelser, mens kastere gjerne kan kaste med lette redskaper.

Spenst: I spensttreningen legger man vekt på at utøveren skal lære seg teknikk gjennom et gjentagende antall stegserier, hinkeserier og ulike imitasjonsøvelser. Dette gjør utøveren i stand til å nå et høyt teknisk ferdighetsnivå. Spenstøvelser kan gjennomføres i motbakker og trapper.

Utholdenhet: Gjennom utholdehetstreningen ønsker man å  forbedre det generelle og spesifikke aerobe grunnlaget. En kan tilrettelegge for mer spesialisering gjennom ulike treningsformer for å oppnå dette. Mellom- og langdistanseløpere bør tilbakelegge 15-30 km i løpet av ei uke i ulike intensitetssoner.

Jon Fjeld & Inger Steinsland (2012)