1. divisjon kvinner
Vidar var toneangivende i serien på 90-tallet, blant annet med tre seire på rad i årene 1994-96. Den seneste seieren kom i 2000. Etter det har Vidar ikke hatt den største fokus på serien, og har i perioder vært nede i 2. divisjon, senest i fjor. Potensialet har hele tiden vært stort med landets klart beste stall av løpere. I år valgte de gode løperne å forsøke seg i tekniske øvelser, i tillegg til at Katja Vangsnes har bidratt godt i kast. Det har gitt resultater, og på seriens nest siste dag arrangerte Vidar stevne i hopp uten tilløp, og passerte Tjalve med 13 poeng. Close race, og Vidars poengsum er den nest beste noensinne etter at nåværende poengtabell og divisjonssystem ble innført i 2003. Aner vi at poengrekorden ryker til neste år?

Tjalve opplevde det forsmedelige å bli fratatt ledelsen på nest siste dag for andre året på rad. I fjor var det den tredje store Osloklubben, BUL, som stakk av med seieren på denne måten. Vi vil nok se et revansjesugent Tjalvelag i 2013 som nok vil ha et ord med i laget når det handler om å sette poengrekord.

Også Gular imponerte i årets serie. Laksevåg som hadde eget lag i toppdivisjonen i fjor valgte å gå inn som samarbeidsklubb med Gular, og dermed ble fjorårets 8. plass kraftig forbedret til bronseplass i år. Gular fikk nok ikke ut sitt fulle potensiale, blant annet ville løp på 10000m og 3000m hinder gitt en kraftig poengøking, dog ikke så stor at de kunne ha vunnet.

Aldri har nivået vært høyere i toppen enn i år. Inntil i år har kun Tjalve vært over 23.000 poeng. I år ble Tyrving «kun» nummer fire, men på den glimrende poengsummen 23.026. Tyrving har landets suverent største bredde, med hele 6 lag over minimumsgrensen på 5.000 poeng, men har etter hvert også fått fram flere topputøvere. 

BUL hadde ingen sjanse til å forsvare fjorårets seier, ikke fordi laget ble særlig svakere, men nettopp fordi de andre lagene ble så mye bedre. BUL er for ujevnt besatt for å hevde seg blant de fire beste i dag, men dersom de mobiliserer sine knallgode skijenter til å delta i lange løp på bane, vil det gi enormt med ekstra poeng, da nettopp langdistanseløpere er en mangelvare for BUL i dag.

Heller ikke BFG Fana klarte å forsvare sin plass. Etter fjorårets bronse ble det 6. plass i år, selv om plassen over hadde vært i boks om de hadde dekket opp den øvelsen de manglet. BFG har mange unge og lovende utøvere, og kan fort forbedre seg til neste år.

Mange lovende utøvere har også Kristiansand. Det som hindrer laget i å plassere seg enda høyere er mangel på langdistanseløpere og allsidige kastere. I år, som i fjor, manglet de to øvelser og taper verdifulle poeng på det. Likevel satt de ny solid poengrekord for klubben.

Norna-Salhus har vært litt variable de seneste årene.  Så sent som i 2009 ble det sølv. I år var laget litt for ujevnt til å være med helt oppe i toppen, men de har landets beste kastere.

En flott sluttspurt av Line Gjerde med gode hekkeløp både på 200 og 400m hekk reddet plassen for Urædd. Etter en flott 4. plass i 2009 har Urædd vært nedom 2. divisjon, men kom tilbake i år med en poengsum som var nesten like høy som i 2009, men som denne gang «kun» holdt til en 9. plass. Det understreker hvor høyt nivået var i år.

Det var svært jevnt i kampen om å unngå nedrykk. Skjalg reddet plassen nok en gang, og er jevnheten selv. Skjalg har plassert seg mellom syv og ti hvert år siden 2003.

Gloppen derimot fortsetter sin tilværelse som heislag, og har rykket henholdsvis opp og ned hvert år siden 2006. Det må føles ekstra surt i år, da det er første gang et lag med poengsum over 20.000 rykker ned. I fjor ville de ha blitt nummer åtte med denne poengsummen.

Også Herkules på 12. plass presterte bra i sin debutsesong i toppen. Mulighetene for å rykke rett opp igjen til neste år burde være gode.
Årets største negative overraskelse var utvilsomt at Steinkjer rykker ned. Klubben har vært på øverste nivå siden 2001, og de syv seneste årene aldri dårligere enn nummer syv. Men i år ble det slutt på tilværelsen i toppen. De beste løperne deres holder fortsatt høyt nivå, men som lag er det altfor ujevnt.

Haugesund endte dessverre sist i år etter de så vidt berget plassen i fjor. Med nye flotte innendørshaller kan vi håpe på at både Steinkjer og Haugesund snart er tilbake i toppdivisjonen igjen. 

1. divisjon menn
Blant mennene er Tjalve helt suverene. Seier for syvende året på rad, og for 17. av 19 mulige siden 1994, viser med all tydelighet at det er én dominerende klubb på herresiden. Årets poengsum var den nest høyeste noensinne siden denne poengtabellen ble innført i 2003.

Sånt sett er det nesten litt synd på Sandnes som møter en så sterk konkurrent. Sandnes blir stadig bedre og bedre. De to siste årene er de forsterket med tikjemperne Hans Olav Uldal og Lars Vikan Rise, og fikk sin høyeste poengsum noensinne. Det er bare det at Tjalve er enda bedre. Når det er sagt, har nok Sandnes gitt opp håpet om seier. Verken Henrik Ingebrigtsen eller Bjørnar Ustad Kristensen fikk fem tellende resultater i år, så potensialet er enda større.

Bronsekampen ble samtidig en kamp om å være best i byen for Bergensklubbene Norna-Salhus og Gular. Den duellen gikk Norna-Salhus seirende ut av. De to klubbene har ulike profiler. Norna-Salhus har de beste hopperne og kasterne, mens Gular holder høyest nivå på lange løp.
Det som hindrer BUL i å ta opp kampen med de to lagene foran er mangel på allsidighet i øvelser. På de valgfrie øvelsene er de faktisk nest best av alle, kun slått av Tjalve.

Tyrving viser en svært imponerende jevnhet. Siden de rykket opp i 2008, har de i alle år plassert seg mellom fem og syv, og alltid med en poengsum på 22.000-tallet. Neste år bør de ta målet av seg til å bryte dette, og klatre både i plassering og poeng. Mulighetene er absolutt til stede.

Herkules sørger alltid for å ta ut hele potensialet i serien, og endte på en flott 7. plass i sitt come-back i toppen med en knallforbedring av klubbens poengrekord. Herkules har hatt en enorm framgang på herresiden. I 2004 var de kun på 142. plass i 3. divisjon. Nå, åtte år senere, er de syvende best i landet.

Ny poengrekord og 8. plass for Tjalve 2. lag understreker med all tydelighet posisjonen Tjalve har som landets beste klubb.

Mange lag har gode seriespurter, hvor de, ofte i surt høstvær, mobiliserer utøverne sine til å delta i andre øvelser for å skaffe flere poeng til serien. Årets beste spurt hadde Florø. De lå tilsynelatende fortapt godt under nedrykksstreken, men gjennom sitt stevne 27. oktober kom de som en rakett og sikret klubben plass i toppen for sjette året i 2013.

God mobilisering var nødvendig også for Skjalg. De reddet plassen takket være at deres gode kaster Daniel Korhonen sesongdebuterte midt i oktober.

Mobiliseringene til Florø og Skjalg medførte derfor at Osterøy ikke klarte å holde plassen til tross for en høyst respektabel poengsum. Osterøy har utvilsomt potensiale til å gjøre oppholdet i 2. divisjon kort.

Også Tønsberg presterte godt, men like fullt ikke godt nok til å unngå nedrykk. Dersom de gode veteranene fortsetter og de unge langdistanseløperne fortsetter framgangen blir oppholdet på nivå 2 kort.
Etter 13 år på rad i toppen, og med 4. plass så sent som for to år siden, lider Steinkjer samme skjebne som deres kvinnelag. Den gode bredden som klubben tidligere hadde er forsvunnet også på herresiden.

Vidar har svært gode langdistanseløpere, men i motsetning til deres kvinnelag, mangler de sprintere av toppformat.  Det gjør det vanskeligere å mobilisere i hopp og kast, og nedrykk var ikke til å unngå denne gang.

2. divisjon kvinner
Fri ble suveren vinner av kvinnenes 2. divisjon med den tredje poengsum noensinne i divisjonen. Fri har svært gode enkeltutøvere, og dersom alle fortsetter, har de gode muligheter til å klare seg i toppen til neste år.
Bak Fri var det nivået tynnere enn på lenge.  Det rykkes opp på poengsummer som kun ville ha gitt 7. plass i fjor, og klubbene er avhengige av å forbedre seg betydelig for å overleve til neste år. Men det er det jo alle muligheter til å gjøre. Fredrikstad sikret andreplassen og er dermed klar over for come-back i toppen fem år etter nedrykket. Nittedal og Sandnes rykker opp i toppen for første gang, og begge klubber har mange unge lovende utøvere i fin utvikling. Det skal bli spennende å se om den positive utviklingen fortsetter.

Selsbakk driver svært godt, var svært nære opprykk, og ble faktisk beste klubb i Trondheim. Det skal riktignok sies at storesøster Trondheim Friidrett enkelt kunne ha rykket opp om de hadde sørget for å ha alle øvelser dekket. I år ble de tatt av vinteren. Det var planlagt et stevne siste helgen i oktober, men snøfall gjorde det umulig å drive friidrett i Trondheim utendørs den helgen. De to Trondheimsklubbene har hatt fullstendig motsatt utvikling. Selsbakk hadde så sent som i 2009 et lag som ikke kom over minstegrensen på 5.000 poeng, mens Trondheim Friidrett var i toppen fra 2002 til 2011 med tre andreplasser som best.

Etter tre år i toppen i perioden 2006-2008, ser Osterøy ut til å ha stabilisert seg i midtsjiktet o 2. divisjon. I år var det aldri truet av nedrykk samtidig som kapasiteten for opprykk heller ikke var til stede.

Dimna er et flott eksempel på en liten klubb som driver svært godt. For tredje året på rad overlever de i 2. divisjon. Det så lenge stygt ut i år, men da Astri-Louise Nevstad kom på banen i alle kastøvelser ble nedrykket unngått.

Også de to nyopprykkede klubbene Moss og Lillehammer klarte seg. Begge klubber har det til felles at de tidligere har vært helt i toppen, Moss i 2004 – Lillehammer i 2005, men at de i de seneste årene stort sett har vært på nivå tre. Så gjenstår det å se om dette var første skritt i retning av toppen igjen.

For Hedmark ble det ikke noe godt serieår. Både Moelven og Orion rykket ned. Det var egentlig unødvendig for Orion å rykke ned da de hadde to øvelser til gode, og det var også litt overraskende siden de har vært i 2. divisjon siden 2003.

Den tunge veien ned må også Modum og Minerva ta. Modum har blitt et heislag og har ikke hatt to år i samme divisjon siden 2003-2004. Siden den gang har de hatt sesonger på alle tre nivåer, i toppen så sent som i 2009, men i 3. divisjon i fjor. Minerva har ikke vært i 3. divisjon siden 2004, men var sjanseløse i år da flere av de beste utøverne ikke var å se på banen.

2. divisjon menn
Vinnerlaget i årets 2. divisjon ble Ullensaker/Kisa, og det på en suveren divisjonsrekord, over 500 poeng over tidligere rekord. Ullensaker/Kisa har aldri vært på øverste nivå før, men har alle muligheter til å kunne hevde seg godt. Løperne deres holder et svært høyt nivå. Nøkkelen til suksess vil i tillegg være å sørge for mange nok og gode nok resultater i de tekniske øvelsene.

Med tanke på årets høye nivå i 1. divisjon vil det utvilsomt ble tøft for de andre tre lagene som rykker opp, selv om de alle holder et godt nivå. Alle tre lagene er rutinerte med erfaring fra toppdivisjonen. Orion og Fri gjorde oppholdet i 2. divisjon kortest mulig. Mellom seg hadde de Haugesund som var i toppen senest i 2010.

Det var hard kamp om opprykket. Dimna imponerte stort som nyopprykket lag, og med sin sterke sluttspurt var det ikke mye om å gjøre før de hadde rykket opp. Dimna har noen av landets største talenter i sin klubb, og mulighetene til neste år burde være gode.

For tredje året på rad blir Lillehammer nummer seks. Før det hadde klubben fire år på rad i toppen. Som vanlig var det i løpsøvelsene klubben gjorde det skarpest, men de hadde i tillegg god mobilisering i hopp uten tilløp.

Både BFG Fana og BUL-Tromsø har jevne lag uten de store toppene. Det holdt i massevis med tanke på å holde seg. Begge lag har for øvrig det til felles at de har vært enda bedre tidligere. BFG Fana var senest i toppdivisjonen i 2006, BUL-Tromsø i 2008.

Moelven og Kristiansand rykket begge ned fra 1. divisjon i fjor. Ingen av dem var kapable til å blande seg inn i tetkampen, men klarte samtidig å unngå nedrykk.

Nedrykk ble det derimot på Urædd. Klubben har ikke klart å beholde den fine bredden d hadde da ble nummer 10 i 1. divisjon i 2009. Når det er sagt, var de egentlig gode nok til å holde plassen med litt mobilisering, men det skjedde ikke.

Fredrikstad var nyopprykket med et ungt og lovende lag. Det var jevnt, men det holdt ikke for Fredrikstad dette året. Hvis utøverne fortsetter, er mulighetene gode for rask retur.

I likhet med deres kvinnelag ble Trondheim Friidrett «offer» for vinterens raske innmarsj. Den planlagte sluttspurten glapp med snøen, og det betyr at Trondheim Friidrett for første gang må ta steget ned til nivå tre. 

Sturla imponerte stort i 3. divisjon i fjor, men klarte ikke å følge opp i sin debutsesong i 2. divisjon. Det ble for tynn bredde da det ble skader på flere av de beste løperne. I tillegg mistet de den gode hopperen Bendik Verlo Nes til Sandnes.

3. divisjon kvinner
Årets vinnerpoengsum var den svakeste siden 2004, men ikke desto mindre var det en hyggelig seier til Tyrving 2. lag. Som nevnt har Tyrving landets største bredde, og med sin seier sørget de for at det i 2013 blir et 2. lag i den nest øverste divisjonen, for første gang etter at det nåværende divisjonssystemet ble innført i 2002.

Fagernes rykker for første gang opp på nivå 2. De har gradvis plassert seg bedre og bedre, og i år ble det opprykk. Ferierepresentasjon fra Oda Utsi Onstad hjalp godt på, men de har også flere andre lovende utøvere som kan bidra godt i årene som kommer.

Strindheim sørger for at det blir tre klubber fra Trondheim på nivå 2 i 2013. Strindheim har et stort potensiale med flere svært gode løpere. Det understrekes av at de rykket opp på tross av at de manglet to øvelser.
Siste opprykksplass gikk til BUL-Tromsø. Det er veldig hyggelig for landsdelen i nord. Bredden i klubben har vokst enormt, og jevnheten var nok lagets største styrke.

3. divisjon menn
Vinnerpoengsummen i mennenes 3. divisjon var derimot god. Stord vant på den tredje beste poengsummen noensinne. Stord har fått fram et flott lag mange gode løpere med brødrene Kårbø i spissen, og bør absolutt ha potensiale til å hevde seg svært godt til neste år. 

Mange lovende utøvere er også det som kjennetegner Moss. De sikret opprykket med god margin, og er dermed klar for nivå to i 2013, ti år siden sist. Før det igjen hadde jo Moss sin storhetstid på 90-tallet med mange gode år i 1. divisjon med 5. plass i 1994 og 1995 som best.
Ranheim sørget med sin 3. plass at Trondheim tross alt for et lag på nivå to når Trondheim Friidrett rykker ned. Ranheim driver godt med sin hovedstyrke i korte løp.

Gular 2. lag understreket med sitt opprykk den gode bredden til Gular. Styrken ligger åpenbart i løpsøvelsene, men laget klarte å mobilisere godt nok i de tekniske øvelsene, slik at opprykket ble et faktum.