På herresiden ser vi et generasjonsskifte i sprint tidlig i denne femårsperioden. Gular-trioen Rune Tjore, Bjørn Birknes og Jan Nævdal (i Brann til og med 1972) hadde vært dominerende i en årrekke. I (etterkant av) 1975 trapper de imidlertid ned, men Rune får satt et pent karrierepunktum med 400-bronse i hoved-NM hjemme på Fana stadion.

I de påfølgende sesongene får vi ikke helt de samme topptidene på sprint som tidligere på 1970-tallet, men i 1976 dukker et nytt navn opp på den lokale 400-toppen: Sisteårsjunioren Harald Gjengedal, med overgang til Gular fra Fjellhug/Vereide, var imidlertid enda sterkere med hekker. Allerede i 1976 presterte han 52.79 og i 1977 sterke 51.95 – en tid helt på høyde med John Skjelvaag (Viking) sin gode, gamle 51.8-kretsrekord fra 1965.

Korthekklegenden Håkon Fimland gikk motsatt vei, og flyttet nordover igjen til Sogn og Fjordane. Men før det rakk han å innkassere nye NM-gull, både i 1975 og i 1976 (hans sjette strake), og også i hans siste Gular-sesong, 1977, toppet han kretsstatistikken – som 35-åring.

Håkon Fimland stod på kretsrekordlisten i spesialøvelsen helt frem til 2001, men 10-kamprekorden hans, 6863 fra 1969, ble langt fra like gammel. I 1978 overtok Gulars Henning Hofstad denne, først med 6876 i Steinkjer 08-09.07.78. I NM på Fana stadion 19-20.08 kom så barrierebrytende 7039, og Henning ble dermed Hordalands første på 7000-tallet. Og hans siste 10-kampkretsrekord, 7047 i Budapest i 1979 (6978 etter nåtidens poengtabell) ble stående helt til 2004.

På langdistanse begynte orienteringsesset Jan Fjærestad, Fana, for alvor å markere seg. I 1976 er riktignok Gulars mangeårige stjerne, Arne Risa, fortsatt vår ledende milsluker, med 28:38.4, i et hederlig forsøk på å kvalifisere seg for sitt tredje, strake OL. Men alt i 1978 var Jan nede på 28:34.7, og det var dette året at han slo til med klassiske 13:37.2 på 5000m – 3.8 sekunder raskere enn Arne sin 1970-kretsrekord. Det skulle gå nesten 41 år før en av våre lokale løpere matchet denne topptiden.

Ved starten på femårsperioden er Sverre Sørnes stadig eneren på hinder, med NM-gullet på Lillehammer i 1977 som en verdig avslutning på en lang og meget god karriere. Men allerede dette året når en ny stjerne hindertoppen, og med 8:40.8 satte Gulars Anfin Rosendahl en imponerende norsk juniorrekord. I 1979 forbedret han seg til 8:33.87, som, til da, kun var overgått av superduoen Sørnes/Risa.

I 1975 klarte Vikings 1969-norgesmester Per Kristian Vik 2.18 i høyde, plusset hele fire cm på sin 1972-kretsrekord, og var bare centimeteren fra norgesrekorden. Tidenes høyeste hopp med dykkstil av en nordmann lovet svært godt inn mot OL-sesongen 1976, men nå overtok i stedet ungdommen. Terje Totland, Eikanger, kunne vise til 8.plass i junior-EM på 2.12 som 18-åring i 1975, og i 1976 var han raskt oppe på 2.18. Og med norgesrekordtangering på 2.19 hjemme på Ostereidet, i siste kvalifiseringsstevne, kom han gjennom nåløyet og fikk klarsignal til Montreal-lekene, som aller siste nordmann, uansett idrett. Der takket han for tilliten, med nok et 2.18-hopp, som sikret ham en imponerende 9.plass.

I junior-NM på Hamar i 1977 nådde Terje sitt resultatmessige klimaks, med 2.22, en norgesrekord som skulle stå helt til 1987. Men også i 1978 ble det internasjonal mesterskapsdeltakelse, og EM-finale i Praha.
Femårsperioden bød på ytterligere én hopprekordforbedring, da Reidar Aarskog, Fana, svingte seg over 4.75 i stav, fem cm over hans gamle lokale toppnotering fra 1973 – året han satte norsk rekord, med 4.81, for Oslo-klubben Kamp/Vestheim.

Kretsrekorder ble det også i slegge, der Arne Lothe forbedret vårt lokale besteresultat – for femte femårsperiode på rad(!). Allerede 8. mai 1975 kom barrierebrytende 65.06, 76 cm over 1974-rekorden, og 19. juni samme år fulgte 65.16. I Byrkjelo 18.07.76 satte Arne sin siste seniorkretsrekord, vel 17 år etter den første, og 65.22 skulle bli stående helt til 2004.

Den som markerte seg sterkest av våre lokale kastere i denne femårsperioden var likevel en annen Gular-utøver. Knut Hjeltnes forbedret i 1975 sin kretsrekord i diskos fra 58.96 (1972), til 60.40, 60.42, 60.44 og 61.52 – de fire første norgesrekordene på rett side av den store 60-metersgrensen. I 1976 kom både 64.38 og 64.64, i 1977 fikk han notert 65.66, og i 1979 smelte han så til med ytterligere to forbedringer – til 66.86 og fantastiske 69.50, som også var nordisk rekord.

Også i internasjonale mesterskap markerte han seg sterkt, med 7.plass i OL i 1976 og 5.plass i EM i 1978. Og i kule fikk han en eventyrlig fremgang i 1975, da han forbedret sin 16.75-kretsrekord fra året i forveien til hele 19.51, som også var norsk rekord. I 1976 plusset han på ytterligere, til 19.77, og han holdt stand som suveren norgesener resten av 1970-tallet også i denne øvelsen, med samtlige årsbeste på 19-tallet.

Og, som om ikke det var nok: I NM i Askim i 1976 forsøkte Knut seg også i spyd, der han hadde 70.84 som best, fra 1972. Resultat: bronse på 77.86, en solid forbedring av kretsrekorden til Hermund Vangsnes (Viking), på 72.28 (1973), som da ble stående som nest lengst med den gamle spydtypen (i bruk til og med 1985).

På kvinnesiden fikk Eva Seim, Fana, en formidabel fulltreffer med 24.4 på 200m i NM på Fana stadion i 1975, der hun ble dobbel sprintmester. Hun hadde da delt kretsrekorden på 24.7 med Tone Rolland siden 1973-NM, der Fri-jenten imidlertid gikk seirende ut av gullduellen mellom de to. Eva tangerte dessuten sin 1972-kretsrekord på 100m på 11.9 i 1975, og var, ved utgangen av 1970-tallet, fortsatt eneste hordalandskvinne på 11-tallet.

Siri Bjelland, Fana, overtok 800-kretsrekorden alt i 1974, som 16-åring, med 2:10.3, og tok nye, store steg fremover, både i 1975 (2:07.62) og i 1976 (2:04.7). På 1500m og 3000m ble det hard kniving mellom Fanas 1975-nykommer Sissel Grottenberg (4:32.7 og 9:40.37) og Mona Kleppe, Eidsvåg (4:33.6 og 9:55.8). I 1976 overtok imidlertid Mona begge kretsrekordene, med 4:21.2 (mot 4:23.9) og 9:27.8 – som hun i 1978 senket til 9:20.1.

Allerede i J15-sesongen 1975 sikret Fanas Ina Garvik seg kretsrekorden på 100m hekk, som hun senket med hele syv tideler til 15.1. I 1976 fulgte hun opp med 14.6, og i 1977 var hun nede på 14.5. Etter at Siri Bjelland hadde satt standarden i den nye kvinneøvelsen 400m hekk, med 64.1 i 1975, og så en imponerende norsk rekord i 1976 på 61.8, overtok Ina det lokale hegemoniet også på denne distansen. Først med 61.5 i debutåret(!) 1977, og siden fulgte både 60.9 i 1978 og 61.17 i 1979.

I mellomtiden hadde hun imidlertid mistet korthekkrekorden til en ganske så nyinnflyttet Fana-jente. Heidi Benserud presterte i 1978 både 14.48 og 14.4, og i 1979 kom så 14.13 – sølvløpet under hoved-NM i Larvik.

Med hele 6.05 å vise til fra 1976 lå alt til rette for at Heidi skulle overta kretsrekorden også i lengde. Denne ble i 1975 forbedret med centimeteren til 5.39 av supersprinteren Eva Seim, men alt året etter var Ina Garvik oppe i 5.70. Heidi toppet imidlertid denne i 1977, med 5.72, som i 1978 ble til hele 5.97. Og i 1979 dunket hun til med riktig pene 12.49 i kule, og dermed var Hordalands eldste kvinnerekord historie – Kirsten Vik, Norrøna, sine 11.62 fra 1951, ble kraftig forbedret, og en ny barriere var brutt.

Det var da ikke så helt unaturlig at Heidi også fremstod som Hordalands ledende i mangekamp. Kvinnene gikk 5-kamp den gangen, og Randi Nilsen, Askøy O-lag, var eneren, med 3146 i 1975. Året etter var hun oppe i 3586, den siste sesongen med 100m hekk, kule, høyde, lengde og 200m som de fem øvelsene. I 1977 ble 200m byttet ut med 800m, og Randi økte til hele 3815, og holdt så vidt unna for Heidi. Som imidlertid overtok med 3983 i 1978, da hun også sikret seg NM-gullet på Fana stadion, en tittel hun forsvarte i Larvik i 1979.

Randi presterte også på topp i flere enkeltøvelser. I 1976 plusset Tove Tangerås (16), Fana, fire cm på kretsrekorden i høyde, som da kom opp i «magiske» 1.70. Våren 1977 svingte så Randi seg over 1.72, som fortsatt var kretsrekord ved 1970-tallets utgang – tangert i 1979 av Mary Ann Nordeide (Hårklau), Gneist.

I høyde uten tilløp var imidlertid Randi den ubestridte ener. Her satte hun sin første kretsrekord allerede på tampen av 1972, som 13-åring(!), med 1.33, og i 1975 var hun oppe i 1.38. I 1976 greide hun hele 1.43, og i 1979 kom så det store høydepunktet, med norgesrekordtangering på 1.49, som ga NM-gull hjemme på Askøy. Også i lengde uten tilløp var hun gjennom flere sesonger vår beste, med bl.a. kretsrekorder på 2.66 i 1976 og 2.72 i 1977, men denne overgikk Heidi i 1978, med 2.75.

Kretsrekorden i spyd, som ved inngangen til denne femårsperioden var på 35.02, kom opp i 38.88, som Ingrid Drivenes, Odda, greide i 1979. På tampen av det som gjerne blir omtalt som det store kvinneidrettstiåret. Og ser vi på utviklingen innenfor vår lokale kvinnefriidrett opp gjennom 1970-tallet, må det absolutt kunne sies å være en treffende betegnelse.

Ellers er grunnlagsmaterialet for disse fem årene noe varierende. Vi har relativt bra med data for 1975, målt mot begynnelsen av 1970-tallet, men er svakere stilt når det kommer til årene 1976-1978. For 1979, derimot, er grunnlaget svært godt, og langt bedre enn for alle tidligere år.

Så, når bredden i de forskjellige øvelsene skal vurderes, må dette tas med i betraktningen. Statistikkene for disse årene skulle, med andre ord, vært enda mer innholdsrike enn de som vi nå har lagt på nett. Dette er «publiseringsversjon 1.0», og kildematerialet vårt er, som nevnt, langt fra komplett.

Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1970-1974
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1965-1969
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1960-1964
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker