Ved femårsperiodens begynnelse er Gulars Arne Risa fortsatt den lokale friidrettens aller største stjerne. I 1970 senker han igjen sin aller sterkeste kretsrekord, 8:34.4, som ga 6.plass på 3000m hinder i 1969-EM, til 8:31.6. Samme år får 5000-kretsrekorden seg en skikkelig «trøkk», og 13:54.8 fra 1968 forbedres til 13:41.0 (Warszawa 20.06), bare 3.6 sekunder bak norgesrekorden til Thor Helland, BUL.

I 1971 var det EM i Helsinki, og åttendemann på hinder i olympiske leker i 1968 prikket igjen inn formen til et stort internasjonalt mesterskap. Denne gang var det 10000m-tiden som ble Arnes mest minneverdige prestasjon. Her løp han kretsrekorden sin ned fra 28:46.4 (1969) til 28:24.41, gjenerobret norgesrekorden og ble nr. 14 i EM-finalen. Tiden er legendarisk, og den skulle pryde kretsrekordlisten vår helt frem til hoved-NM på Fana stadion i 2020!

Arne presterte dessuten meget bra på «milen» også under OL i München i 1972, med 16. beste tid totalt i forsøket, på 28:31.74. Og i 1974 ble det EM-deltakelse igjen (med bl.a. 17. plass på 10000m), etter nok et superløp tidlig i juni, på 28:27.0.

Alt i 1969 syntes det imidlertid klart at Bergen-Hordaland hadde enda en storløper på gang. Med en formidabel hinderforbedring fra 9:09.0 til 8:42.6 (på ferierepresentasjon for Øystese, i sin første Gular-sesong) slo Sverre Sørnes gjennom i norgeseliten, en pers han forbedret til 8:38.2 i 1970. Dette ble året da Arne både nådde sin resultatmessige topp på hinder og samtidig mistet norgesrekorden, idet Ståle Engen, Sturla, løp på 8:31.4.

Mindre enn ett år senere tilhørte imidlertid den norske hinderrekorden Bergen-Hordaland FIK igjen. Sverre sitt superløp på Bislett 30.06.71, på 8:26.4, sendte ham dessuten rett inn i verdenstoppen. Og det ble ingen enestående fulltreffer heller. Sverre var nede på 8:27.4 på Bislett 19.09.71, og i Stockholm 27.06.72 kom så klassiske 8:26.0. Som i fjor feiret 50-årsjubileum på kretsrekordlisten!

Både Sverre (8:35.24) og Arne (8:35.62) tok 5.plasser i sine forsøksheat i 1971-EM, men nådde ikke helt frem til finale, mens de i 1974-EMs hinderforsøksheat ble hhv. nr. fem og syv. Også dette året presterte både Sverre (8:27.4) og Arne (8:32.2) sterke hindertider.

Dessverre var storløperen fra Strandebarm, Øystese og Gular uheldig da han fikk sjansen i OL, i München i 1972, men han kan uansett vise til en rekke fremragende prestasjoner fra denne femårsperioden.

Også uten hinder gikk det radig unna. Sverre var ikke en milsluker som Arne, men han var raskere på de litt kortere distansene, og på 3000m lyktes det han, i 1970, å forbedre Arne sin 1969-kretsrekord, fra 8:02.8 til 8:01.6.
Sverre var dessuten en stund vår fremste på 1500m, og til og med på 800m, med klimaks i 1971, da han presterte 3:42.9 og 1:51.3 – henholdsvis nest best og tredje best i kretsen gjennom alle tider til da.

Også sprint opplever en gullalder på første halvdel av 1970-tallet. Jan Nævdal (Brann), som i 1968 hadde overtatt 400-kretsrekorden, med 48.2 som siste års junior, brøt en drømmegrense på Bislett 07.06.72, da han kom ned på 47.8. Denne rekorden ble tangert allerede åtte uker senere (også på Bislett), av Gulars Bjørn Birknes.

Det ble likevel en annen Gular-sprinter, Rune Tjore, som satte femårsperiodens virkelige fenomenrekord på «runden». Nærmest eventyrlige 46.8 på Bislett 04.08.73, bare to tideler bak Carl Fredrik Bunæs (Tjalve) sin norske rekord, var et løp for historiebøkene, og en gjenganger på kretsrekordlisten, helt frem til 1997.

Da hadde Rune og Bjørn hatt en forrykende duell på Bislett bare 11 dager tidligere. Det var her Rune overtok kretsrekorden vår, med 47.4, mens Bjørn, på ferierepresentasjon for Fjellhug/Vereide, kom like bak og fikk samme tid. Og hans 47.4 stod faktisk som kretsrekord i Sogn og Fjordane helt til 2021.

Rune Tjore var eneren også på de kortere distansene. Alt i 1970 tangerte han Helge Svaar sin gamle 200-toppnotering fra 1959 på 21.9, en kretsrekord han senket til 21.8 og 21.7 (begge i 1971), og 21.6 i 1972 – en tid han oppnådde hele tre ganger dette året.

I 1972 klokket Rune også 3 x 10.7 på 100m (hvorav to godkjente), og han ble da følgelig også «medeier» i vår desidert eldste kretsrekord. Som tidligere hadde vært tangert, både av Harald Sverre Breivik (1967), Hermund Høgheim (1957) og Erling Synnestvedt (1936). Men Melvin Carsons klassiker fra 1927 overlevde også de mange, harde angrepene gjennom denne femårsperioden.

På 110m hekk sørget Håkon Fimland, Gular, for mye lokal jubel gjennom hele femårsperioden. I 1970 forbedret han sin kretsrekord fra året i forveien med en meget viktig tidel, til magiske 13.9, som han tangerte i 1971. Dette året nådde han, som i 1969, semifinalen i EM. Håkon ble da den andre nordmann noensinne på 13-tallet på 110m hekk, etter Kjellfred Weum (BUL), med 13.7 i 1967. Med elektronisk tidtaking var Håkon nede på 14.26, som fortsatt holder til en sterk 3.plass gjennom alle tider her i Hordaland.

I henhold til våre gode, lokale tradisjoner hadde vi utøvere i norgeseliten i høyde også gjennom denne femårsperioden. I Odda 26.08.72 tangerte Rune Gjengedal, Gular, klubbkameraten Stein Slettens kretsrekord på 2.10 fra 1965, og på Krohnsminde 26.09.72 forbedret han den til 2.11 – bare centimeteren fra norgesrekorden til Leif Roar Falkum (Tjalve).

Tre dager senere ble Vikings Per Kristian Vik vår tredje hopper over 2.10, og i 1974 var det hans tur til å nå opp i 2.11, i Göteborg i midten av juni. Men Per Kristian stoppet ikke der, og på Hønefoss 11.08.74 kom 2.13 og på Krohnsminde to uker senere svingte han seg over 2.14. I mellomtiden hadde imidlertid Falkum (nå for Sunndal IL) pyntet bra på sin norske rekord, som var oppe i 2.19.

Også Rune Gjengedal var i perseform denne høsten og greide 2.12, og, i en sesong med hele seks lokale høydehoppere på 2-tallet var den neste, store allerede oppe på 3.plassen. Terje Totland, Eikanger, greide nemlig 2.08 den sommeren i 1974 – som G17-hopper.

I stav ble ikke utviklingen gjennom femårsperioden 1970-1974 mindre revolusjonerende. Bengt Engelsen, Fana, hadde kretsrekorden på 4.13 fra 1968, ved 60-tallets utgang. Alt i 1971 kom imidlertid Reidar Aarskog (også Fana) over 4.30, som siste års junior, og i 1972 brøt han 4.50-barrieren.

Fremgangen fortsatte for Reidar i 1973, da han sørget for at kretsrekorden kom helt opp i 4.70. Dette året nådde han imidlertid enda høyere, 4.81 (24.06.73), som var norsk rekord i en måned – oppnådd for Oslo-klubben Kamp/Vestheim. Også her utmerket en G17-utøver seg sterkt i 1974. Henning Hofstad, Gular, avanserte til en klar 2.plass gjennom tidene i Bergen-Hordaland, med sin flotte juniorkretsrekord på 4.35.

I kule ble 16-metersbarrieren brutt, av Per Helge Iversen, Viking, med 16.17 i Stavanger 02.07.71. Alt året etter var imidlertid Knut Hjeltnes, Gular, oppe i 16.65, og i 1974 økte han igjen, til 16.75. Etter å ha vært i Oslo og BUL i 1970-sesongen ble det Bergen og Gular i 1971 for den kommende storkasteren fra Øystese.

Knut sin utendørsdebut i Gular-drakten ble legendarisk. På Skansemyren 15.04.71 fikk han opp 50.00, og ble med det den første i Bergen-Hordaland FIK på 50-tallet. Samtidig slo han datidens nest eldste kretsrekord, Rudolf Aarsnes, Viking, sine 49.43 – også satt på landets eldste friidrettsarena, helt på tampen av 1940-sesongen, 30 og et halvt år tidligere.

I løpet av høsten var Knut oppe i 50.68, og i 1972 slo han gjennom i norgeseliten, med råsterke 58.96 som klimaks. En kretsrekord som skulle overleve resten av denne femårsperioden, men definitivt ikke den neste.
Arne Lothe (Gular) sørget også for en rekke rekordforbedringer, i slegge, for fjerde femårsperiode på rad. Her var utgangspunktet 62.96 i 1968, som i 1971 ble til 63.32. I løpet av 1973-sesongen var Arne så oppe i 64.26, som han i 1974 forbedret til 64.30. Og i spyd klarte Erling Lingjerde, Norrøna, å toppe Nils Hjeltnes (Øystese) sine 71.64 fra 1966, da han fikk opp 72.22 i 1970 – en kretsrekord som Hermund Vangsnes, Viking, akkurat greide å overta, med sine 72.28 i 1973.

Når det gjelder bredde på herresiden i årene 1970-1974 får vi flere særlig sterke tall på distanser fra 400m og oppover. På de korteste sprintdistansene, i hekk og i de tekniske øvelsene er imidlertid 1960-tallets mange, imponerende oversikter tøffe å matche.

Annerledes er det på kvinnesiden, der vi i disse årene kunne glede oss over stor fremgang, både i topp og bredde – riktignok med et visst unntak for kastøvelsene. Og flere av de som presterte helt oppe i toppen gjorde det allerede i ganske så ung alder. I 1968 kom den etablerte landslagsutøveren Birgit Olsen til Bergen og Viking og senket sprintrekordene våre, til 12.3, 25.7 og 57.5.

I 1970 fikk imidlertid Viking frem en helt fersk 17-årig debutant, Eva Seim, som allerede i sin første sesong kom ned på 12.2. I 1971 fulgte hun opp med 12.1 og 25.6. Sistnevnte toppnotering ble tangert av Fanas Annlaug Drange (17), som i tillegg overtok 400-rekorden vår i 1971, med 56.8.

Ved 1971-sesongens utgang var det imidlertid en 15-åring som hadde kretsrekorden på 200m. Tone Rolland, Fri, suste inn til 25.3 på Fana stadion 28.09.71, som faktisk også ble landets raskeste løp på distansen dette året – i kvinner senior.

I 1972 brøt Eva en drømmegrense, da hun klokket 11.9, og en annen da hun senket 200-kretsrekorden til 24.8 (gulløpet i hoved-NM), som Tone tangerte i sesongavslutningen. Kampen var hard også om hegemoniet på 400m. Annlaug tok NM-gullet på 56.2, etter å ha senket kretsrekorden sin til 56.1, men denne overtok Tone på senhøsten, med et superløp på 55.7.

I 1973 fikk vi en knallhard duell, om både kretsrekord og NM-gull (i Trondheim). Tone knep gullet, men Eva fikk samme tid, 24.7, og dermed var kretsrekorden fortsatt delt – og Eva sikret seg dessuten NM-gullet på 100m, i enda en 11.9-sesong.

Tone pyntet på 400-rekorden igjen i 1974, og kom helt ned på 55.2, men det var jenten som tok NM-sølv bak henne på «runden» som nå overtok som kretsrekordholder på 200m. Else Karin Systad, Eidsvåg, slo til med 24.6 – to ganger i løpet av fem dager…

Mot slutten av denne femårsperioden er imidlertid «ungjenterevolusjonen» kanskje aller mest markant på 800m. Våre to beste i 1974 er da også våre to beste gjennom tidene, så langt: Siri Bjelland, Fana, med 2:10.3, og Trine Eilertsen, Eidsvåg, med 2:11.9 – egentlig i henholdsvis jenter 16 og jenter 14.

Lengre løp (enn 800m) for kvinner blir også stadig mer populært utover på 1970-tallet, og Ingvill Eimhjellen, Gular, og Mona Kleppe, Eidsvåg, har, halvveis inn i tiåret, satt standarden, med henholdsvis 4:39.4 på 1500m i 1973 og 10:28.4 på 3000m i 1974.

På 100m hekk er den gamle 1969-rekorden på 17.2 i 1974 kommet helt ned til 15.8, som Randi Nilsen (Askøy O-lag) presterte som 15-åring. I høyde har 1.59 fra 1969 blitt til 1.66, oppnådd av Nina Evensen, Eidsvåg, i 1973, da hun var i jenter 16. I lengde ble periodens kretsrekordforbedring litt mer moderat, men med 5.38 i 1974 klarte Kjersti Aase (16), Alvidra, å plusse centimeteren på vår gamle toppnotering fra 1967.

Merk ellers at statistikkene for disse årene egentlig skulle vært enda mer innholdsrike enn de som vi nå har lagt på nett. Dette er «publiseringsversjon 1.0», og kildematerialet vårt er langt fra komplett.

Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1965-1969
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1960-1964
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker