Ved inngangen til denne femårsperioden er vår mest fremtredende utøver gjennom (hele) det foregående tiåret, Arne Hamarsland, Gular, fortsatt en av de store – med kretsrekorder på 5000m og 10000m både i 1965 (14:26.0 og 30:30.6) og i 1966 (14:22.8 og 30:22.4). I 1967 forbedret han så 5000-rekorden sin, til 14:19.0 – 14 år etter at han for første gang figurerte på en seniorkretsrekordliste.

I 1965 mistet Arne derimot sin hinderrekord, på 8:56.4 fra året i forveien, da Thor Solberg presterte 8:53.6. I 1966 var Viking-løperen, med NM-bronse allerede i sin andre sesong som friidrettsutøver, 1961, på 400m(!), helt nede på 8:40.2 – og dermed også norgesrekordholder. Den rekorden ble det imidlertid kamp om alt i 1967, men Thor beholdt den, på 8:38.4 – etter å ha blitt hardt presset av Gular-legenden som skulle bli denne femårsperiodens aller mest fremtredende friidrettsutøver i Bergen/Hordaland, Arne Risa.

I den store duellen, som ga en suveren dobbeltseier i landskampen mot BeNeLux på Bislett, fikk Arne 8:38.8. I 1968 var det imidlertid Arne som hadde marginene på sin side, i kampen om norgesrekorden, som han senket til 8:38.2 (2.plass i svenskelandskampen i Uddevalla), og så ble det OL-tur. Oppe i høyden i Mexico ble langdistansetidene moderate, men Arnes plassering historisk sterk – 8.plass (som også Vikings John Systad oppnådde på maraton i London 20 år tidligere) er fortsatt den beste OL-plassering i en løpsøvelse for en utøver fra Bergen/Hordaland.

Mesterskapsløperen Arne slo til igjen i 1969, med enda en norsk hinderrekord, 8:34.4, som ga en imponerende 6.plass under EM i Athen. Og det gikk definitivt unna på flatløpene også. Alt høsten 1967 var han nede på 14:08.6 og overtok da 5000-kretsrekorden, som han i 1968 senket til historiske 13:54.8. Dette året ble han i tillegg vår nye 3000-rekordholder, etter et superløp på 8:02.8.

Mot slutten av 1960-tallet var det imidlertid ingen tvil om at 10000m var Arnes aller beste flatløpsdistanse. Med 29:39.6 i 1967 brøt han en klassisk drømmegrense, som den første i Bergen/Hordaland, og i 1969 kom et nytt «kvantesprang», i et nytt fenomenløp, på Bislett: 28:46.4, norsk og nordisk rekord! På distanse gikk utviklingen i det hele tatt raskt, for allerede dette året ble Arne utfordret på hinder av klubbkameraten Sverre Sørnes, som, i løpet av en eventyrlig 1969-sesong, senket sin bestetid fra 9:09.0 til 8:42.6 (oppnådd under ferierepresentasjon for «gamleklubben» Øystese).

En annen Gular-topp som (også mer bokstavelig talt) når nye høyder i denne femårsperioden er Stein Sletten, som i 1965 satte to nye norske høyderekorder, på 2.09 og 2.10. I NM i Haugesund ble det både 2.07 og kongepokal, men etter denne toppsesongen måtte Gular-hopperen, med hele fem norske seniorrekorder på merittlisten (til tross for at han fortsatt var junior…), bytte satsfot, grunnet skade. Likevel greide han å gjenerobre NM-tittelen i 1968, og i 1969 toppet han norgesstatistikken, med 2.03, frem mot hoved-NM på (den gang helt) nye Fana stadion. Her gikk imidlertid NM-gullet til en ny stjerne, Per Kristian Vik (Viking), som perset stort og satte norsk årsbeste på 2.04.

Ellers tok en annen Viking-gutt, John Skjelvaag, landskampseier i Beograd i 1965, på 51.8, en mangeårig kretsrekord på langhekken. Samme år støtte Ola Øydegard, Odda, 15.88 i kule – den siste kretsrekord i kule i gamle Hordaland FIK, og den første i den nye storkretsen Bergen-Hordaland FIK, som ble dannet i etterkant av 1968-sesongen.

I spyd ble Bjørn Selvik (Norna-Salhus) sine 70.73 fra 1961 forbedret av Nils Hjeltnes (Øystese), til 71.50 i 1965, og så til 71.64 i 1966 (bronsekastet under NM på Nadderud), men det var som Oslo-student han nådde sine aller største lengder, med 77.52 i 1967 som klimaks. Arne Lothe flyttet sin sleggerekord ytterligere oppover, fra 62.00 til 62.88 i 1967 (da han tok det første av sine fem NM-gull, i Trondheim), og så i 1968, til 62.96. Samme år fikk vi også en ny 400-rekord, da Brann-junioren Jan Nævdal smelte til med 48.2.

På de aller korteste distansene kunne vi glede oss over G18-løper Harald Sverre Breivik (Fitjar) sine 10.7 i 1967, (enda en) tangering av Melvin Carsons legendariske kretsrekord fra den skandinaviske trelandskampen i København 40(!) år tidligere – og en skikkelig revolusjon på korthekken.

Høsten 1967 kom Håkon Fimland flyttende til Bergen (fra Sogn og Fjordane), og slo da vår nest eldste kretsrekord. Alfred Schjelderup (Brann) sine 14.9 fra 1934 ble raskt løpt ned med halvsekundet. I 1968 fulgte så 14.2 og i 1969 kom Håkon helt ned på 14.0. Han viste ellers sine formidable kvaliteter da han avsluttet 1969-sesongen med en suveren kretsrekord i 10-kamp, på 6863 (6700 etter nåtidens tabell) – hele 281 poeng over Svein Hoves gamle toppnotering for Bergen/Hordaland, fra 1961.

Som det fremgår av statistikkene, er bredden stor også gjennom siste halvdel av 1960-tallet. Noen av de enorme breddetallene fra årene rundt 1960 er imidlertid vanskelige å matche mot slutten av perioden (1969 kommer her relativt dårlig ut, men så er da heller ikke kildegrunnlaget for dette året like godt som for resten av 1960-tallet). På den annen side har vi flere utøvere inne på statistikkene på mellom-/langdistanse totalt sett for 1965-1969 enn i tidligere femårsperioder.

På kvinnesiden, derimot, viser tallene fra 1960-tallets siste halvdel stor vekst, og statistikkene er langt mer omfattende enn på 1950-tallet. Mot slutten av 1960-årene er også toppnivået i flere øvelser inne i en rivende utvikling. Lisbeth Låstad, Norna-Salhus, både økte lengderekorden til 5.37 og brøt 60.0-barrieren på 400m (59.5) allerede som J16-utøver i 1967, og i 1969 var hun helt nede på 57.8. Hun ble også vår første kvinne under 2:20 på 800m, med 2:16.8 i 1968.

Sprintrekordene ble imidlertid overtatt av landslagsløperen Birgit Olsen, som kom til Viking fra Kristiansund høsten 1968, og presterte trippelen 12.3-25.7-57.5. Ellers var Fana-jentene på kraftig fremmarsj, og i 1968 overtok J16-løper Valborg Isaksen etter hvert 800-rekorden, som hun senket til 2:14.6. I høyde fikk vi forbedringer på løpende bånd, ved Aagot Albrecht (Rasmussen), som i 1969 nådde helt opp i 1.59, fem cm over Synnøva Reikvam (Borgen), Bergens TF, sin mangeårige toppnotering, på 1.54 fra 1957.

Sett fra nåtiden kom en av de mest bemerkelsesverdige kretsrekordene i denne perioden i 1965-sesongen, da Torill Wilhelmsen, Odda-utøver i 1951-årgangen, hoppet hele 2.65 i lengde u.t. – så tidlig som 15.12.64, og fortsatt kretsaldersrekord i jenter 13…

Også gjennom mesteparten av denne femårsperioden var kvinnenes korthekk stadig 80m (og hekkene 76.2 cm). Høsten 1967 lyktes det Ruth Bakke (Haug), Viking, å senke den bergenske kretsrekorden med en tidel, til 12.5, i en forrykende duell med Nornas Sylvi Holm Johnsen (Ebbesvik), som med 12.6 overtok hordalandsrekorden.

Dette var fortsatt topptidene ved inngangen til 1969-sesongen, da vi altså hadde én, stor krets – og, for første gang, 100m hekk for kvinner, på nåtidens 84-hekker. Allsidige Grethe Maren Dahlberg (Myklestad), Bergens TF (som året i forveien hadde flyttet spydrekorden vår opp til 35.02), ble øvelsens første kretsrekordholder, og hun kom ned på 17.2, under hoved-NM på Fana stadion. En toppnotering som imidlertid skulle bli forbedret ganske så bra i løpet av det neste tiåret.

Merk ellers at statistikkene for disse årene egentlig skulle vært enda mer innholdsrike enn de som vi nå har lagt på nett. Dette er «publiseringsversjon 1.0», og kildematerialet vårt er langt fra komplett.

Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1960-1964
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker