Som vi kan se av statistikkene for siste halvdel av 1950-tallet var dette en betydelig vekstperiode for friidretten. På herresiden var 1959-statistikken den fyldigste så langt. Denne matches av 1960-statistikken, men deretter synes den eventyrlige bredden, totalt sett, å gå noe tilbake frem mot midten av 1960-tallet.

Sett i historisk sammenheng var hoppøvelsene spesielt populære på denne tiden, og i perioden 1958-1962 har vi f.eks. flere år med 100+ høydehoppere over 1.60, et par år med 100+ lengdehoppere over 5.70 – og flere år med 70+ utøvere over 12 meter i tresteg. I denne øvelsen ble det ellers satt en imponerende rekord i 1962, med hele 32 hoppere på 13.00+. Kretsstatistikker med 50 stavhoppere hører også til sjeldenhetene, selv om kravet er relativt moderate 2.50…

Sprintere var heller ikke mangelvare i den lokale friidretten tidlig på 1960-tallet – i begge tiårets to første sesonger har vi registrert mer enn 100 løpere som har klart 12.0. Stabilt 30+ på både korthekk og langhekk (og noen ganger over 40) ser også meget bra ut.

Enkelte av distansetallene er også pene, målt mot de foregående år, men her skulle den store veksten komme litt senere. Kastere har vi fortsatt mange av på første halvdel av 1960-tallet, selv om de mest fantastiske av breddetallene i kule og diskos fra slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet gjerne ble vanskelig å toppe. Og, som i 1950-årene, har vi flere relativt bra fyldige mangekampstatistikker inn på 1960-tallet også.

Ved inngangen til denne femårsperioden er Arne Hamarsland fortsatt friidrettens store superstjerne i Bergen/Hordaland. Tiden øverst på 1500-statistikken for 1960 kvalifiserte Gulars storløper til OL-finale i Roma, der han ble nr. ni – fortsatt en av kretsens aller beste løpsplasseringer i olympiske leker. Nesten like fort gikk det under hoved-NM i Trondheim i 1963 (vinnertiden skiller seg også ut i kretsstatistikken det året), og da uten drahjelp, en prestasjon som resulterte i en meget populær kongepokal.

Da hadde Arne, bare seks dager tidligere, slått til med 8:08.4 på 3000m – den første norske langdistanserekord (på bane) av en Bergen/Hordaland-utøver siden Viking-legenden Odd Rasdals glansdager på slutten av 1930-tallet. I 1963 (og i 1964) pyntet han dessuten på sin 5000-rekord, og 1963 var også året da Arne overtok kretsrekorden på hinder, med sitt imponerende 9:04.8-løp, som ga seier i svenskelandskampen. Det var imidlertid i landskamp mot både Sverige og Italia, i Roma høsten 1964, at Arne brøt den virkelig store hinderbarrieren, da han ble treer og beste nordmann på 8:56.4 – og først i Bergen/Hordaland under 9:00.

På 110m hekk klarte Bjørn Gismervik, Gular, i 1962 å tangere (den bergenske) kretsrekorden til Branns gamle norgesmester Alfred Schjelderup, på 14.9, satt helt tilbake i 1934. Det skulle imidlertid gå noen år til før korthekkrekorden vår ble flyttet nedover på 14-tallet.

Til gjengjeld ble kretsrekorden på langhekken stadig forbedret på begynnelsen av 1960-tallet. Per Strømsnes, Viking, ble vår første løper under 55.0 med 54.9 i 1956, en rekord han forbedret til 54.6 i 1957, da han tok sølv i hoved-NM på Krohnsminde. Alt ved utgangen av 1961-sesongen hadde imidlertid Varegg-junioren John Skjelvaag senket kretsrekorden til 54.0. Han løp seg siden, som senior, i Viking-drakten, stadig videre nedover 50-tallet, til 53.0 i 1962, 52.2 i 1963 og 51.9 i 1964, slik at kretsrekorden ble senket med hele 2.7 sekunder i løpet av første halvdel av 1960-tallet. Han satte også et par kretsrekorder på 400m uten hekker, med 48.4 (1964) som best.

Også noen av Hordalands fremste satte barrierebrytende kretsrekorder i denne perioden. Martin Jensen, Ask, ble vår første over 15 meter i tresteg, allerede som 19-åring i 1961, med flere flotte rekordforbedringer og 15.40, gullhoppet i junior-NM, som lengst. I hoved-NM på Krohnsminde 12 dager senere tok han også gull, med 15.35, som dessuten sikret ham kongepokalen! Siden fulgte 15.41 i 1962, 15.62 i 1963 og 15.73 i 1964. Den siste av disse rekordene satte han imidlertid som Viking-utøver.

Viking ble også stående på kretsrekordlisten i slegge i noen år til. Arne Lothe hadde god progresjon og forbedret sin egen 1959-rekord fra 55.51 til 58.21 i 1961, før det ble 59.76 i 1962, 61.60 i 1963 og 62.00 i 1964. Men i spyd var det en hordalending som brøt datidens lokale drømmegrense. Bjørn Selvik, Norna-Salhus, fikk opp hele 70.73 i Krohnsminde-NM og tok sølv – som vår første 70-meterskaster gjennom tidene!

I høyde overtok Gulars Stein Sletten den norske seniorrekorden alt i G18-sesongen 1963, da han svingte seg over 2.06, og i 1964 fulgte to nye norgesrekordforbedringer, til 2.07 og 2.08. Hopp uten tilløp var da fortsatt inne i en gullalder. Johan Christian Evandt, Bergens TF, sine uoffisielle verdensrekorder på siste halvdel av 1950-tallet (da han, som best, nådde 1.73 og 3.52) skapte enorm entusiasme, og før Evandt flyttet østover i etterkant av 1961-sesongen, rakk han å sette en siste kretsrekord – 3.53, som var desidert lengst under NM i Salhus.

Svein Hove, Viking, klarte imidlertid å slå både Evandt og høyderekorden hans i 1961-NM, da han gikk over 1.74, og i 1964-sesongen økte han til 1.75. Hove overtok i 1961 også kretsrekordene i 5-kamp og 10-kamp, og den førstnevnte står faktisk fortsatt!

Den store veksten i kvinnefriidretten fra (slutten av) 1950-tallet fortsetter i begynnelsen av 1960-årene, men flater ut i perioden 1962-1964. Det settes imidlertid flere pene kretsrekorder av utøvere som Arnas Karin Halland Hetland (sprint/lengde) og Vikings Astrid Nybø, Askvik (400m, hadde i tillegg 800-rekorden fra 1959), Siri Tvedt Christensen (100m og 80m hekk) og Ruth Bakke Haug (400m, lengde og 3-kamp).

Odda markerte seg også sterkt, med spydrekord av Randi Carlson og diskosrekorder på rekke og rad av Anne Guri Eknes, som med 38.47 i 1963 sågar satte en norsk juniorrekord som ble stående som seniorkretsrekord helt til 1986!

Merk imidlertid at statistikkene for disse årene egentlig skulle vært enda mer innholdsrike enn de som vi nå har lagt på nett. Dette er «publiseringsversjon 1.0», og kildematerialet vårt er langt fra komplett.

Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker