Siste halvdel av 1950-tallet var åpenbart en fin tid for friidretten i Bergen og Hordaland. Totalt sett blir statistikkene enda fyldigere utover i denne perioden enn de hadde vært tidlig i 1950-årene, og det settes en lang rekke flotte kretsrekorder. Den mest berømte av disse er nok, helt klart, Arne Hamarslands klassiske 3:39.8 på 1500m i 1958. Den er imidlertid langt fra Gular-legendens eneste toppnotering – ved utgangen av 1950-tallet holder han samtlige (bergenske) kretsrekorder over hele (flatløps)distansespekteret fra 800m til 10000m.
Den sterkeste veksten på herresiden gjennom årene 1955-1959 kommer imidlertid i sprint og hopp, der også de gamle toppresultatene fra mellomkrigstiden (og til dels enda litt tidligere) endelig ble matchet. I 1957 ble Melvin Carson (Norrøna) sin 10.7-kretsrekord fra 1927 tangert (av Hermund Høgheim – også Norrøna – på hans vei mot kretsrekord i 10-kamp…), for første gang siden 1936, og 10.7 skulle stå på kretsrekordlisten helt til 1994, da nåtidens rekordholder, Gulars Erlend Sæterstøl, fikk sitt store gjennombrudd.
I 1958 senket så 17-åringen Helge Svaar (Bergens TF) den (bortimot) 24 år gamle kretsrekorden til Erling Synnestvedt (Brann) på 200m, fra 22.6 til 22.3. I 1959 fulgte han opp med barrierebrytende 21.9, og en 60m på 6.8, tidelen raskere enn Melvin Carsons kretsrekord fra 1925. Ålesunderen Gjert Knutsen presterte 49.2 som Viking-nykommer i 1958, og fulgte opp med 48.8 da han tok NM-gullet på Hamar i 1959. Så, etter et kvart århundre på kretsrekordlisten, var Henry Carson (Norrøna) sine 49.3 fra 1933 forbedret med halvsekundet.
Den aller største barrieren som brytes innenfor lokal friidrett i 1959 er imidlertid 2.00 i høyde, som Frank Myhre (Norrøna) svingte seg over. Midt på 1950-tallet var kretsrekorden fortsatt på 1.93, fra 1936 (Alf Harbitz-Rasmussen, Brann). I 1954 passerte den senere 10.7-løper Hermund Høgheim (som vår første) 4.00-grensen i stav, og samme år forsvant Johan Johansen (Brann) sin gamle norgesrekord i lengde, på 7.11 fra 1919, endelig ut av kretsrekordlisten, da Gulars 10-kampnorgesmester Lars Gåsemyr slo til med 7.15.
Det var imidlertid ikke før på siste halvdel av 1950-tallet at den aller eldste kretsrekorden ble slått. Ved starten på 1957-sesongen ble det satt i gang en «jakt» på Einar Thorsnes (Brann) sine 14.29 i tresteg, satt helt tilbake i 1917 (15.09) – som ikke helt ble stående i 40 år, idet Norrønas Odd Solbakken fikk opp 14.30 i et stevne 14.06. Den rekorden fikk til gjengjeld temmelig kort levetid. Allerede i løpet av 1957-sesongen hadde Solbakken rukket å forbedre seg til 14.56 – og miste rekorden til Gular-junioren Arnljot Gåsemyr, som strekte seg til 14.61. I 1959 gjenerobret så Solbakken den bergenske kretsrekorden, som ble flyttet opp til 14.79, men likevel overgått av Hordalands toppnotering – hele 14.84, oppnådd av 19-åringen Svein Alsaker, Fana.
Gjennom alle disse 15 første etterkrigsårene har vi også mange kastere, og på siste halvdel av 1950-tallet brytes 15-metersbarrieren i kule (av Erling Helle, Norrøna). Spyd «revolusjoneres», da 1930-tallets kretsrekorder i Bergen (60.82 i 1939) og Hordaland (60.24 i 1930) forbedres kraftig, av henholdsvis Svein Hove, Viking (63.38 i 1957 og 68.33 i 1958) og Bjørn Selvik, Norna-Salhus (64.22 i 1958 og 67.42 i 1959). Og i slegge innledes en ny æra, med Arne Lothe sin overgang fra Sandane til Viking i 1959, og vår lokale sleggerekord økes raskt, fra 50.94 til 55.51. Det skulle imidlertid komme mange flere forbedringer – gjennom de neste 17(!) årene…
I 1950-årene er kvinnefriidretten fortsatt i en ganske så tidlig fase i Bergen og Hordaland. Likevel oppnås det noen pene resultater, med Thore Lachmann-Mørck (Bøe) sin mangeårige kretsrekord fra 1956 som det aller fremste – 7.6 klinger definitivt bra også nå, nesten 65 år senere.
For 1950-tallet totalt sett er veksten innenfor den lokale kvinnefriidretten meget betydelig, og også gjennom tiårets siste halvdel blir statistikkene klart fyldigere. Det kom likevel til å bli noe ganske annet i løpet av det neste tiåret.
Samtidig er det viktig å være klar over at statistikkene for disse årene egentlig skulle vært enda mer innholdsrike enn de som vi nå har lagt på nett. Dette er «publiseringsversjon 1.0», og kildematerialet vårt er langt fra komplett.
Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:
Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.
Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!
Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker
