Plan for sikkerhet
Sikkerhet for friidrettsarrangementer – mer enn bare sperrebånd og startrevolver. Friidrett handler om presisjon, kraft og fart – men også om trygghet. Sikkerheten på arenaen, i gatene eller terrenget må ivaretas både under øvelsene og i møte med uforutsette hendelser. Som arrangører, funksjonærer og klubber har vi et ansvar for å tenke helhetlig – samtidighets konflikt mellom på gående øvelser på banen, trafikale utfordringer utenfor banen til beredskap ved strømbrudd eller alvorlige skader
Innledning
Forord
Formålet med å utarbeide en veileder for Plan for sikkerhet er å bidra til tryggere og mer profesjonelle idrettsarrangement i Norge. Veilederen skal:
- Gi arrangører et felles rammeverk for hvordan sikkerhetsarbeid planlegges, dokumenteres og gjennomføres – tilpasset både små og store arrangementer.
- Sikre at arrangører følger gjeldende lover, forskrifter og krav på en enkel og oversiktlig måte.
- Forenkle arbeidet for klubber og frivillige, slik at de vet hva som forventes og har konkrete eksempler, sjekklister og maler å støtte seg på.
- Redusere risiko for uønskede hendelser gjennom bedre forberedelser, tydelig ansvarsfordeling og god beredskap.
- Bygge kompetanse og trygghet i arrangørmiljøet, slik at flere våger å ta på seg arrangement og at kvaliteten holder et høyt og jevnt nivå.
- Skape trygghet for deltakere, funksjonærer og publikum, noe som igjen styrker omdømmet til norsk friidrett som arrangørnasjon.
Forskjeller mellom arrangementstyper:
- På bane: Større logistikk og flere deltakere.
- Utenfor bane: Mer uforutsigbare forhold og deltakerantall. Fokus på vei og terreng, kan være mer uformelle.
Friidrettens kjerne er prestasjon og fellesskap, men trygg gjennomføring må alltid komme først. Denne veilederen gir praktiske råd for å planlegge sikkerhet ved stevner, med særlig vekt på hvordan krav og tiltak varierer mellom små og store arrangement og mellom bane og utenfor bane.
Små arrangementer krever ofte enkle, robuste løsninger: tydelig funksjonærrolle, grunnleggende førstehjelpsutstyr og en kort varsling til lokale nødetater.
Store arrangementer krever formell koordinering, utvidet medisinsk beredskap, reservekraft og skriftlig ROS-analyse, samt tidlig bestilling av ambulanse og stevnelege. Tidslinjen for bestilling og økt krav til infrastruktur øker med arrangementets størrelse.
På bane er fokus på øvelsesspesifikk sikring av kastsektorer, tilløp, klar løpebane osv, samt rask tilgang for medisinsk personell.
På løp utenfor bane er løypesikring, avklaring med grunneiere og vurdering av vær- og redningsmuligheter avgjørende. I tillegg krevees trafikkplaner og samarbeid med kommune og politi for å sikre løypetrasé og publikumsområder når løp avholdes i gater og byer.
Kort og godt: tilpass beredskap etter arrangementets størrelse og løpstype, dokumenter planene, informer funksjonærer og deltakere, og involver lokale myndigheter tidlig. God planlegging redder ikke bare konkurranser, den beskytter mennesker.
Skaff deg oversikt over behovet
Sikkerhet for friidrettsarrangementer – mer enn bare sperrebånd og startrevolver:
Friidrett handler om presisjon, kraft og fart – men også om trygghet. Sikkerheten på arenaen, i gatene eller terrenget må ivaretas både under øvelsene og i møte med uforutsette hendelser. Som arrangører, funksjonærer og klubber har vi et ansvar for å tenke helhetlig – fra kastredskap i konkurrans, trafikale utfordringer utenfor bane til beredskap ved strømbrudd eller alvorlige skader.
Øvelsesspesifikk sikkerhet
Noen øvelser krever særskilt oppmerksomhet:
- Kastøvelser (spyd, diskos, slegge): Krever fysisk avsperring, tydelig varsling og kontrollert inngang til kastsektoren.
- Stafetter og sprint: Risiko for kollisjoner og fall – god organisering av vekslingsfelt og medisinsk beredskap er viktig.
- Hoppøvelser: Sikring av tilløpsbaner og landingsområder, samt kontroll av utstyr som stav og matte.
- Løp utenfor bane: Utarbeide trafikksperreplaner i samråd med Kommune og Politi.
- Løp i terreng: Avklare løype trase med kommune /grunneiere og evt Politiet dersom traseen går ut i trafikalt område.
Både funksjonærer og deltakere bør bli informert i forkant av arrangementet om at det er en plan for sikkerheten til gjennomføringen av arrangementet.
Beredskap ved uønskede hendelser
Utover sportslig risiko må vi også være forberedt på:
- Medisinske nødsituasjoner- ulykker, sykdom
- Værhendelser (lyn, styrtregn og ekstrem varme)
- Tekniske feil (strømbrudd, tidtakersvikt)
- Publikumsrelaterte hendelser (trengsel, fall, vold)
Utstyr som bør være på plass
- Minimum: Førstehjelpkoffert, bandasjer, oksygen (ved behov), hjertestarter (AED) lett tilgjengelig.
- Middels/stort: Båre eller transportutstyr, nakkekrage, splinter, ambulanseutstyr, sanitetstelt.
- Teknisk: Ladeplass for AED, reserveløsninger for strøm til medisinsk utstyr.
Veiledning til plan for helse ved arrangementer:
NIFs veileder «Veileder for medisinsk beredskap ved idrettsarrangementer» – kapittel 5 «Krav til medisinsk utstyr og ressurser». Her står krav og anbefalinger om tilgjengelig AED og at utstyret skal være funksjonelt og tilpasset arrangementets behov; dokumentet inneholder også mal for sanitetsplan som bør beskrive ansvar for utstyr og batterier.
47_18_nif_veileder_medisinsk-beredskap-ved-idrettsarrangementer.pdf
Andre dokumenter med råd og tips for god planlegning:
- Legeforeningens/NIMF-veileder «Skal du være stevnelege?» / «Stevnelege» (NIMF): Har en tydelig utstyrsliste og anbefalinger for stevneleges ansvar, inkl. krav om at medisinsk utstyr er driftssikkert og at arrangør/medisinsk ansvarlig avklarer tilgang til nødvendige ressurser (batterier/ladeløsninger/backup).
- Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL): gir generelle krav til elektriske installasjoner og stiller krav til at installasjoner for kritiske funksjoner følger sikre løsninger; dette er relevant ved vurdering av strømforsyning til medisinsk utstyr på midlertidige arrangementer.
- NEK 400 / NEK 400‑7‑710 (elektriske installasjoner i medisinske områder): beskriver krav og klassifisering for elektriske installasjoner i områder hvor medisinsk utstyr brukes, og viser hvilke sikkerhets- og reservestrømstiltak som gjelder for medisinske formål — nyttig ved vurdering av ladeløsninger/backup for AED ved større arrangementer.
- «Arrangøren skal sikre at AED er tilgjengelig, operativ og med tilstrekkelig lading/ reservebatterier under hele arrangementet (jf. NIF, kap. 5). Stevnelege/medisinsk ansvarlig skal bekrefte utstyrets funksjon og ansvar for ladeordning ved oppmøte (jf. NIMF/Legeforeningen). For større eller permanente medisinske poster skal elektriske installasjoner og reservestrøm planlegges i tråd med FEL og NEK 400 (særlig NEK 400‑7‑710).»
Forslag til sjekkliste for bestilling og koordinering av medisinsk beredskap ved stevner:
Før bestilling
- Vurder behovet: Estimer deltakerantall, øvelsestyper (kast, hopp, sprint), publikumsstørrelse og avstand til ambulanse/legevakt.
- Bestem nivå: Lite (førstehjelpsvakt + AED), Middels (førstehjelp + paramedic/ambulanse på tilkalling), Stort (stevnelege + medisinsk team + ambulanse til stede).
- Sett budsjett: Avklar midler fra klubb/arrangement og evt. krav fra arrangørsted.
Hvem bestiller og når
- Ansvarlig for bestilling: Navn og rolle (f.eks. stevneleder eller arrangementsansvarlig).
- Når bestille:
- Stort arrangement: 6–8 uker før.
- Middels: 3–4 uker før.
- Lite: 7–14 dager før.
Alternativ kontakt: Lokalt legevakt/ambulansetjeneste, privat sanitetsleverandør, frivillige med dokumentert kompetanse.
Opplysninger som må sendes ved bestilling
- Arrangementsdetaljer: Navn på stevne, arrangør, sted, dato, start/slutt-tidspunkt.
- Estimert antall: Deltakere, støtteapparat og publikum.
- Risikooversikt: Hvilke øvelser, særlig risikofylte elementer (spyd, slegge, stav).
- Ønsket tjeneste: Stevnelege / ambulanse / førstehjelpsvakt / AED-tilstedeværelse.
- Oppmøtetid og sted: Møtested, parkeringsmulighet for ambulanse, adgang til arena.
- Kontaktperson på stedet: Navn, mobilnummer og rolle (stevneleder).
- Kommunikasjon: Hvilke radiosystemer eller telefoner som brukes; frekvenser eller kanaler hvis aktuelle.
- Faktura og betaling: Fakturaadresse, organisasjonsnummer, kontakt for regnskap.
Utstyr som må være på plass
- Minimum: Førstehjelpkoffert, bandasjer, oksygen (ved behov), hjertestarter (AED) lett tilgjengelig.
- Middels/stort arrangement: Båre eller transportutstyr, nakkekrage, splinter, ambulanseutstyr, sanitetstelt.
- Teknisk: Ladeplass for hjertestarter ( AED), reserveløsninger for strøm til medisinsk utstyr.
Logistikk ved ankomst
- Oppmøteprotokoll: Bekreft oppmøte med navneliste og klokkeslett.
- Parkerings- og adgangsinfo: Fri redningsvei for ambulanse, kort vei til inn-/utgang.
- Plassering: Marker tydelig førstehjelpspost/sanitetssted på arena og i program.
- Briefing: 10–15 min briefing mellom stevneleder, medisinsk ansvarlig og vakter med gjennomgang av ansvarsfordeling, kommunikasjonskjede og evakueringsrute.
- Sambandstest: Test radio/telefon mellom medisinsk personell og stevneleder.
Under stevnet — drift og kommunikasjon
- Varslingsrutine: Klar og enkel prosedyre for å melde skade (hvem varsles, hvordan).
- Ambulansetilgang: Hold rute fri for rask utrykning.
- Loggføring: Dokumenter alle hendelser med tid, tiltak og hvem som var involvert.
- Hvor er hjertestarter( AED): Synlig skilt og informasjon til speaker og funksjonærer.
Avslutning og etterarbeid
- Handover: Ved overlevering til ambulanse/lege, dokumenter tid og tiltak.
- Rapport: Be om skriftlig hendelsesrapport fra medisinsk personell ved behov.
- Faktura: Kontroller faktura mot bestilling; arkiver for revisjon.
- Evaluering: Kort debrief med medisinsk ansvarlig — hva fungerte, hva bør endres.
- Oppdater plan: Inkluder læringspunkter i neste ROS og sanitetsplan.
Hurtigkontaktkort (kopier og fyll ut)
- Stevneleder: Navn / Mobil / E-post
- Medisinsk kontakt: Navn / Mobil / Oppmøtetid
- Ambulanse/legevakt: Telefonnummer
- Parkering ambulanse: Beskrivelse / Kartreferanse
- Hjertestarter/AED-plassering: Sted på arena
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) – idrettens beredskapskompass
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler ROS-analyser som grunnlag for trygghetsfremmende arbeid. I idrettssammenheng betyr dette:
Identifisere risikoer: Hva kan gå galt under et stevne? Hvilke verdier står på spill?
Vurdere sannsynlighet og konsekvens: Hvor sannsynlig er det at en hendelse inntreffer, og hvor alvorlig vil den være?
Tiltak: Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen – og hvordan håndterer vi hendelsen hvis den oppstår?
ROS-analysen bør inkludere både sportslige og organisatoriske forhold, og bør utarbeides i samarbeid med lokale myndigheter, politi og helsevesen.
Størrelsen på arrangementet – dvs antall personer som er til stede på arrangementet vil være avgjørende for hvor mye involvering av for eksempel brann og politiet det er behov for. Helse ved for eksempel legevakt bør være orientert om at det er et arrangement da det ikke er usannsynlig at utøvere kan bli skadet.
Ved mindre arrangementer kan det enkelt sendes en mail til lokale legevakter og politi som en headsup. Det gir redningsetatene en mulighet til selv å vurdere om det kreves mere planlegning for deres tjenesteutsetting i det aktuelle tidspunktet eller ikke.
Samfunnssikkerhet og ansvar
Staten har gjennom DSB og Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet veiledere for samfunnssikkerhet i kommunal planlegging. Selv om friidrettsarrangementer ofte er midlertidige arrangementer, bør arrangører bruke disse prinsippene:
Tverrsektorielt samarbeid: involver nødetater, kommune og arenaansvarlige.
Dokumentasjon og etterprøvbarhet: ROS-analysen skal være skriftlig og tilgjengelig for relevante aktører.
Lokal tilpasning: Ta hensyn til stedlige forhold – vær, infrastruktur og publikumsprofil.
Fem-punkts ordre arrangører -friidrett på bane, løp utenfor bane og terrengløp
1. Situasjonsbilde og kontaktinformasjon
Felles: Arrangement, navn, dato/tid, presis lokasjon (adresse og koordinater), estimert deltaker- og publikumstall, forventet varighet, arrangementsleder med mobil og radiosender-ID med kanalvalg.
På bane: stadion navn, innganger/utganger, tribune-kapasitet, antall startpuljer.
Utenfor bane /gateløp: løypetrasé med kryss og avsperringer; kollektivtrafikk, påvirkning; nærmeste ambulansevei.
I Terreng: start/mål-områder, løypelengde, høydemeter og vanskelige partier (bratte/smal stier), tilgang for redningskjøretøy.
2. Beredskapsorganisering og kommandolinje
Felles: Navn og telefon til stevneleder, sikkerhetsansvarlig, medisinsk ansvarlig, løypeansvarlig; møtested for kommandoplass (CP).
På bane: CP i stadion kontor/arrangements bod; kort vei til medisinsk post.
Utenfor bane /gateløp: CP sentralt ved start/mål; rullerende patruljer langs løypa; politiets innsatsleder oppnevnt.
I Terreng: Fast CP ved start/mål + mobil innsatsledelse; forhåndskoordinerte innsatsruter for redningstjeneste.
3. Medisinsk beredskap og responstid
Felles: Førstehjelpsstasjon, AED-dekning, kommunikasjonslinje til AMK, plan for transport til sykehus.
På bane: Minst én bemannet førstehjelpspost ved mål; ambulanse på plass ved store arrangementer.
Utenfor bane /gateløp: Mobile førstehjelpslag ved faste intervaller; ambulanse/lege på arena med rask tilgang til løypa via avsperrede ruter.
I Terreng: Flere mindre poster; ambulanseparkering ved nærmeste kjørbar vei, avklaring om bruk av sjuketransport, ATV eller helikopter ved behov.
4. Trafikk, areal og sikkerhetstiltak
Felles: Oversikt over kritiske farer, evakueringsplan, prosedyrer for avlysning/utsettelse ved ekstremvær eller større hendelser.
På Bane: Inn- og utganger, publikumsflyt, sikring av uautorisert adgang til banen, brannvern og fluktveier.
Utenfor bane /gateløp: Trafikkavstengninger godkjent av politi/kommune; vakter ved alle kryss; tydelig skilting og kommunikasjon med kollektivselskaper; plan for uforutsett åpning av vei.
I Terreng: Sikring av utsatte partier (tau/koner/skilting), alternativ trasé ved gjørme/flom, beskyttelse av sårbare naturområder og grunneieravtaler.
5. Varsling, kommunikasjon og etterarbeid
Felles:
Varslingskjede ved hendelse (intern varsling - AMK 113, Politi 112 og Brann 110)
Hvordan publikum varsles (Høyttaleranlegg ), app, sosiale medier)
Dokumentasjon av hendelser.
På Bane:
Fast radiosjekk med vaktlag; publikum-høyttalere som er klare til bruk;
Rapportskjema for skader.
Utenfor bane /gateløp:
Radiosamband mellom løypevakter, ambulanse og CP
Mobile punkt for rask varsling langs løypa
Varsle kollektivtransport aktører om at det er et arrangement som bruker veinettet og at det derfor vil bli noe redusert fremkommelighet.
Vurdere å varsle nabokommuner med innbyggere som ofte bruker arrangørkommunene.
Alltid varsle Brann, Politi og Ambulanse dersom disse ikke er en del av sikkerheten på stedet. (Viktig for redningsetatene sine utrykningsruter)
I Terreng:
Forhåndskoordinerte møtepunkter for innsats; nødtelefonpunkter/merket GPS-posisjon hos løypevakter
Evalueringsrapport og læringspunkt-møte etter arrangementet.
Kort oppsummering:
Prioriter tydelig kommandostruktur, rask medisinsk respons tilpasset tilgjengelighet, trafikksikker avsperring for gateløp, og robuste tilgangs-/evakueringsløsninger i terreng.
Dokumentasjonen overleveres offentlige og kommunale samarbeidsparter i god tid før arrangementet og brukes aktivt i brife med vakter og frivillige.
Ved større arrangementer bør politiet, AMK og Brann taes med i en tidligfase da de også lager en plan for sikkerheten rundt arrangementet.
Friidrettsarrangement – trygghet først
Formål
Det skal være trygt å jobbe på våre arrangementer. Alle skal vite hva de gjør
hvis noe skjer.
I lys av tidligere hendelser på friidrettsbanen der funksjonærer har følt det
utrykt pga enten faktiske uønsket adferd fra utøvere, publikum eller andre må
dette inn i planer.
Formålet med denne gjennomgangen er å bevistgjøre arrangementsledelse/stevneleder om hvordan arrangører, funksjonærer og frivillige skal håndtere en uønsket hendelse i forbindelse med arrangementet.
En uønsket hendelse kan feks være trusler om vold, utført vold /skadeverk eller uønsket atferd som fremstår skremmende.
Slike hendelser skal rapporteres både muntlig og skriftlig ved rapport til arrangementsledelse/stevneleder som vurderer videre tiltak.
Definisjoner og eksempler
• Trussel: Muntlig eller skriftlig uttalelse som skaper frykt for fysisk eller
psykisk skade.
• Vold: Fysisk angrep eller skade. Feks dytting, slag eller andre fysiske
angrep.
• Aggressiv atferd: Høylytt, truende eller skremmende oppførsel som hindrer
gjennomføring av arrangementet.
• Eksempler: Trusler mot dommere, fysisk angrep på funksjonærer, gjentatte
trakasserende meldinger til arrangørteam eller skadeverk på anlegg osv.
Når skal du rapportere
• Alltid ved fysisk vold eller umiddelbar fare.
• Ved trusler som skaper utrygghet eller hindrer arrangementet.
• Ved gjentatt eller eskalerende aggressiv atferd, også hvis ingen fysisk skade
har skjedd.
• Ved mistanke om alvorlige hendelser som kan kreve politiinnblanding eller
disiplinærbehandling.
Hvordan rapportere trussel eller vold
1. Sikre situasjonen: Prioriter sikkerhet for personer; fjern den truende
personen fra området hvis mulig.
2. Varsle ansvarlig arrangør: Gi beskjed til arrangementsleder eller
sikkerhetsansvarlig umiddelbart.
3. Dokumenter hendelsen: Fyll ut rapportskjema og samle vitneopplysninger.
4. Send formell rapport: Send rapporten til NFIF via e-post eller skjema på
forbundets nettside. Varsling og retningslinjer
5. Vurder å varsle politiet: Ved fysisk vold eller alvorlige trusler, kontakt politiet
umiddelbart.
6. Følg opp internt: Klubb og arrangør vurderer midlertidige tiltak som
bortvisning eller utestengelse inntil saken er avklart.
For videre informasjon se våre nettsider: Friidrett.no- Varsling og
retningslinjer.
Dette skal avklares før arrangementet:
• Klare roller: Hvem rapporterer du til?
• Kort HMS-brief: “Hva gjør vi hvis noe skjer?”
• Sjekk arena: gjerder, porter, adgangspunkter.
• Synlige funksjonærer: vester/navneskilt.
Under arrangementet
• Lav terskel for å si fra.
• Varsling: bruk radio/telefon → nærmeste leder.
• Rolig tilnærming: ikke gå i konfrontasjon.
• Publikumshåndtering: tydelige innganger/utganger.
Ved hendelser
• Trusler om vold: Varsle leder → leder kontakter sikkerhetsansvarlig evt
ved alvorlige hendelser varsles politiet. Flytt funksjonær bort.
• Faktisk vold: Sikre egen trygghet. Tilkall politi/ambulanse. Gi
førstehjelp hvis trygt.
• Uønsket adferd (rus, bråk, inntrenging): Varsle leder. Leder vurderer
bortvisning/politi.
• Dokumentasjon: Noter tid, sted, hendelse, involverte.
Etter hendelser
• Kort debrief med berørte.
• Hendelsen logges i HMS-rapport.
• Læring: Hva kan forbedres til neste gang?
Lommeark – huskeregler
• Vet jeg hvem jeg rapporterer til?
• Vet jeg hvordan jeg varsler?
• Skal jeg gå i konfrontasjon? → Nei.
• Skal jeg dokumentere? → Ja.
• Skal jeg ta vare på meg selv først? → Alltid.
Trygghet på idrettsarrangementer
Idretten skal være et sted der alle føler seg velkomne og trygge. Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges Friidrettsforbund (NFIF) har tydelige føringer om trygge idrettsmiljøer, og som arrangører har vi et ansvar for å bidra til dette.
Det handler ikke om å skremme noen, men om å være litt ekstra oppmerksomme og til stede. De aller fleste som tar bilder på idrettsarenaen gjør det av helt naturlige og fine grunner – som besteforeldre som vil ha minner fra barnebarnets løp eller foreldre som heier på sine barn. Samtidig vet vi at det i sjeldne tilfeller kan forekomme uønsket adferd, og da er det viktig at vi har rutiner for å håndtere det på en rolig og god måte.
Enkle tiltak
- Oppmerksomhet som felles ansvar: Alle som er ute på banen – dommere, startere, funksjonærer og frivillige – bør ha trygghet i tankene og følge med på det som skjer rundt seg.
- Synlig tilstedeværelse: Synlig tilstedeværelse: Bruk like overdeler/t-skjorter, vester eller merker som tydelig viser at man representerer arrangørstaben, slik at det er enkelt å se hvem man kan henvende seg til.
- Lav terskel for handling: Dersom noe virker uvanlig eller ubehagelig, ta det opp rolig og respektfullt.
- Bortvisning: Arrangøren har rett til å bortvise personer som ikke er ønsket på arrangementet, dersom adferden oppleves som uakseptabel eller skaper utrygghet.
- Erfaringsdeling: Etter arrangementet kan arrangørgruppen samle inn erfaringer og notere hendelser, slik at vi lærer og forbedrer rutiner.
- Varsling ved behov: Dersom det oppdages uønsket adferd av alvorlig karakter, bør politiet varsles på stedet for å sikre identifisering. Sivile kan ikke kreve legitimasjon. Varsling bidrar til at personer som oppsøker også andre arrangementer der barn er til stede, blir registrert og fulgt opp videre av politiet.
- For mer informasjon om hvordan varsling skal håndteres, se NFIFs varslingsrutiner og retningslinjer: no/varsling-og-retningslinjer
Før arrangementet
- Gi alle frivillige og funksjonærer en kort innføring i trygghet og oppmerksomhet.
- Avklar hvem som har sikkerhetsansvar.
Under arrangementet
- Vær synlig og tilgjengelig for utøvere og publikum.
- Følg med på stemningen rundt banen.
- Ha lav terskel for å reagere rolig på uønsket adferd.
- Husk at de fleste tar bilder av helt naturlige grunner – men vær oppmerksom dersom noe virker uvanlig.
- Arrangøren kan bortvise personer som ikke er ønsket på arrangementet.
Etter arrangementet
- Del erfaringer og observasjoner med arrangørgruppen.
- Noter hendelser som kan være nyttige å lære av.
- Vurder varsling til politiet ved alvorlige tilfeller, og følg NFIFs rutiner for varsling.
Avslutning
Ved å se på oppmerksomhet og tilstedeværelse som et felles ansvar, og ved å håndtere sjeldne hendelser på en rolig og profesjonell måte, skaper vi et trygt og inkluderende miljø.
Dette er i tråd med verdigrunnlaget til NIF og NFIF, og en forutsetning for at utøvere kan sette søkelys på det som betyr mest – idrettsgleden.
Kontakt og tilbakemelding
Dersom du har tilbakemeldinger eller innspill til endringer, ta gjerne kontakt med oss.