Hun satser

I generasjoner har kvinner i friidretten båret med seg drømmer som er like store, like sterke og like modige som menns. Men veien de må gå for å realisere dem, er ikke den samme. Mens internasjonal forskning viser at både kvinnelige og mannlige utøvere ofte når sin topp rundt 25–27 år, er det kvinnene som møter de største hindrene på veien dit – hindre som ikke handler om talent, vilje eller kapasitet, men om strukturer.

Unge kvinner trenger stabile, trygge og profesjonelle utviklingsmiljøer i ungdoms- og tidlig senioralder. Det er i denne alderen vi mister flest jenter. Vi må sørge for at flere kvinner fortsetter som aktive friidrettsutøvere - ikke bare på papiret, men som konkurransedyktige, skadefrie, motiverte og trygge utøvere, samtidig som vi vet at:

• Kvinner har færre kvinnelige trenere å se opp til. 

• Kvinner har mindre tilgang til etablerte utviklingsmiljøer som forstår deres behov. 

• Kvinner oftere faller fra i kritiske år hvor menn får et forsprang. 

• Kvinner i utholdenhets- og tekniske øvelser topper senere, og det krever lengre, mer forutsigbare utviklingsløp.