Stressreaksjoner og tretthetsbrudd

Hun jobber til daglig ved Olympiatoppen i Oslo, har vært fysioterapeut i friidrettsmesterskap siden 2009, og leder helseteamet i Norges Friidrettsforbund. Denne artikkelen er laget på bakgrunn av podkastepisoden "Stressreaksjoner og tretthetsbrudd - alt du trenger å vite".

Sammendrag (KI-generert): 

Stressreaksjoner og tretthetsbrudd oppstår når belastningen på knoklene overstiger kroppens evne til å reparere, og riktig behandling krever avlastning og gradvis opptrapping. Denne teksten gir en grundig gjennomgang av årsaker, symptomer, risikofaktorer og rehabilitering knyttet til slike skader.

• Belastning uten tilstrekkelig hvile kan føre til mikrofrakturer og benmargsødem, med typiske symptomer som punktvise, dype smerter under aktivitet.

• Risiko påvirkes av treningsmengde, teknikk, ernæring og genetikk, med særlig sårbarhet i puberteten.

• Behandling innebærer ofte seks ukers avlastning, individuell opptrapping i samarbeid med fysioterapeut og trener, samt fokus på ernæring og restitusjon for å sikre full rehabilitering.

Når belastning blir for mye

For å forstå stressreaksjoner og tretthetsbrudd, må vi først se på knokkelvevet. I motsetning til hva mange tror, er ikke knokler dødt materiale. De er levende vev som hele tiden brytes ned og bygges opp igjen. Denne prosessen stimuleres blant annet av mekanisk belastning, som løping, hopping og styrketrening.

Trening er derfor i utgangspunktet bra for skjelettet. Problemet oppstår når belastningen blir større enn det kroppen rekker å reparere mellom øktene. Dersom man trener mye uten tilstrekkelig restitusjon, vil nedbrytningen av beinvevet over tid overstige oppbyggingen. Resultatet kan bli mikrofrakturer – små skader i knokkelen – som igjen kan utvikle seg videre.

Kroppens respons på slike mikrofrakturer er blant annet økt væske i området, det som kalles benmargsødem. Dette er ofte noe man får påvist ved MR. Dersom belastningen fortsetter, kan denne tilstanden til slutt utvikle seg til et faktisk brudd, synlig som en bruddlinje i knokkelen.

Kroppens reparasjonsarbeid

Når en skade har oppstått, setter kroppen i gang en reparasjonsprosess. Denne prosessen, som kalles remodellering, styres av to typer celler: osteoklaster, som bryter ned beinvev, og osteoblaster, som bygger det opp igjen.

For at knokkelen skal holde seg sterk, må disse være i balanse. Hvis nedbrytningen går raskere enn oppbyggingen, blir skjelettet svekket – og risikoen for mikrofrakturer og videre skade øker.

De første tegnene

Tidlige symptomer på en stressreaksjon kan være vanskelig å tolke, men det er noen typiske kjennetegn. Mange beskriver en tydelig, punktvis smerte i beinet, spesielt ved belastning som løping eller hopping. Smerten øker gjerne utover økta, og skiller seg fra mange andre skader ved at den ikke forsvinner med oppvarming.

Det er også vanlig at smerten oppleves som «dyp» eller som om den kommer fra selve beinet, ikke fra muskler eller sener. I hvile er man som regel smertefri, i hvert fall i tidlig fase.

Hvor oppstår skadene?

Hos friidrettsutøvere oppstår 80–90 prosent av stressreaksjoner og tretthetsbrudd i underekstremitetene. Fot, ankel, legg, lår, bekken og korsrygg er de vanligste områdene.

Det er likevel noen forskjeller mellom øvelsene. Løpere får sjeldnere skader i ryggen, mens kastere og stavhoppere er mer utsatt der, på grunn av mye bakoverbøy og rotasjon.

Flere tilfeller eller bare bedre diagnostikk?

Det kan virke som om forekomsten av stressreaksjoner har økt. Noe av forklaringen er sannsynligvis bedre diagnostiske verktøy, særlig økt bruk av MR. Samtidig er det også grunn til å tro at endringer i treningsvaner spiller inn.

Mange trener mer spesifikt og mer intensivt gjennom hele året enn tidligere. I tillegg ser man at hverdagsaktiviteten har blitt mindre variert. Utøvere som har drevet med flere idretter og vært i mye bevegelse i ulike retninger, ser ut til å utvikle et mer robust skjelett enn de som har hatt ensidig belastning over tid.

Risikofaktorer

Risikoen for å utvikle stressreaksjoner handler både om hvor stor belastning skjelettet utsettes for, og hvor godt det tåler denne belastningen.

På belastningssiden finner vi faktorer som treningsmengde, raske endringer i treningshverdagen, underlag og teknikk. På toleransesiden spiller blant annet genetikk, ernæring, søvn og generell helse en viktig rolle.

Puberteten er en særlig sårbar periode. Kroppen har da økt behov for energi og restitusjon. Hvis energitilførselen ikke er tilstrekkelig, kan det føre til lav energitilgjengelighet, noe som igjen påvirker bentettheten negativt og øker risikoen for skade.

Hva bør du gjøre ved mistanke?

Dersom du får en smerte som kjennes annerledes enn vanlig treningsverk, er det lurt å reagere tidlig. Et første tiltak kan være å redusere belastningen i én til to uker og erstatte treningen med alternative aktiviteter.

Hvis plagene ikke bedrer seg, bør du oppsøke fysioterapeut eller lege. Ved smerter i såkalte høyrisikoområder – for eksempel i naviculare (båtbeinet i foten), talus (i ankelen), mediale malleol (den indre ankelknoken) eller basis av femte metatars (fotroten), bør du søke hjelp raskere, fordi disse områdene har dårligere tilhelingsevne. Dette har med blodsirkulasjonen i disse knoklene å gjøre.

Behandling og opptrapping

Hvordan skaden behandles, avhenger av hvor den sitter og hvor alvorlig den er. Ofte vil man avlaste i en periode på rundt seks uker, før man gradvis begynner å belaste igjen.

I noen tilfeller er det tilstrekkelig å holde seg under smertegrensen, mens andre ganger må man bruke krykker eller en såkalt «walker» for å avlaste helt. Dette gjelder særlig ved skader i høyrisikoknokler.

Opptrappingen må skje gradvis og tilpasses individuelt. Her er samarbeid med fysioterapeut viktig. Det er ikke slik at det er en protokoll som passer for alle. For det første er disse protokollene ofte laget med tanke på at utøveren skal tilbake til løping, ikke hopp for eksempel, og “utøverne” er ikke toppidrettsutøvere, men heller mosjonister som kanskje skal tilbake til å trene annenhver dag – ikke to økter om dagen. Det er derfor en del skreddersøm som skal til.

En krevende opptreningsfase

Rehabiliteringen kan være mentalt krevende. Etter flere uker uten smerte kan det være uvant å kjenne ubehag igjen når man begynner å belaste. Mange blir usikre på hva som er «greit» og hva som er tegn på tilbakefall.

Samtidig kan utøvere være i god generell form etter mye alternativ trening, men likevel ikke tåle den mekaniske belastningen som løping innebærer. Dette er en klassisk fallgruve.

Det er heller ikke uvanlig å måtte justere underveis. Noen ganger må man ta et steg tilbake før man går videre igjen.

Samspill med trener

I denne fasen er dialog mellom fysioterapeut, trener og utøver helt avgjørende. Fysioterapeuten setter rammene for hva som er forsvarlig, mens treneren tilpasser treningen innenfor disse rammene.

Treneren spiller også en viktig rolle i hverdagen, ved å følge opp progresjonen og holde igjen dersom utøveren blir for ivrig.

Når er du skadefri?

Det er fristende å bruke MR for å bekrefte at skaden er leget, men det er lite hensiktsmessig. Forandringer i knokkelen kan synes lenge etter at funksjonen er normalisert.

Den viktigste indikatoren er i stedet hvordan kroppen fungerer i praksis. Når du kan trene fullt uten smerter, regnes du som tilbake.

Mer enn bare avlastning

I tillegg til belastningsstyring er det flere tiltak som kan støtte tilhelingen. Tilskudd av vitamin D og kalsium anbefales ofte. Ved gjentatte skader vurderes bentetthet med DEXA-måling, og ved mistanke om lav energitilgjengelighet bør ernæring følges opp.

Erfaring viser at manglende energiinntak kan forsinke tilhelingen betydelig, uansett hvor godt treningsbelastningen styres.

Til slutt

Stressreaksjoner og tretthetsbrudd oppstår når belastning og restitusjon kommer i ubalanse. Tidlig reaksjon, tilstrekkelig avlastning og en gradvis, godt planlagt opptrapping er avgjørende for å lykkes.

Like viktig er det å identifisere og gjøre noe med årsaken til at skaden oppstod. Og kanskje viktigst av alt: Ingen kommer helt utenom skader i et idrettsliv – men med riktig håndtering kan man komme tilbake sterkere.