Historiske årsstatistikker: 1985-1989

Som ved starten på forrige femårsperiode var Knut Hjeltnes fortsatt hordalandsfriidrettens store ener. I 1985 satte han sin siste norske seniorrekord, da han forbedret sin egen 1979-toppnotering fra 69.50 til 69.62 – som fortsatt er norgesrekord i diskos. Det holdt til en råsterk 4.plass på verdensstatistikken for 1985.

Året etter kom Gular-kjempen nær den etterlengtede, første medaljen i et stort internasjonalt mesterskap, da han ble fjerdemann i EM i Stuttgart. I 1988 avsluttet han så sin internasjonale mesterskapskarriere, med 7.plass i OL i Seoul – samme plassering som han oppnådde under sommerlekene i Montreal 12 år tidligere.

I 1985 satte Knut dessuten norsk innendørsrekord i kule, på 19.54, som ga 6.plass i EM innendørs – en kretsrekord som stod helt til 2022, da Marcus Thomsen overtok. Utendørs greide Knut 20.07, sesongens nest beste i Norden, og det siste 20-metersstøt av en hordalandsutøver, inntil Marcus ble Norna-utøver knapt 37 år senere.

I spyd stod Knut også som vår lokale rekordholder, med 77.86, bronsekastet under NM i Askim i 1976, da ny spydtype ble innført i 1986. Også med denne satte Knut standarden, da han ble vår første over 60m, med 62.64 i 1987. Mot slutten av femårsperioden ble imidlertid denne kretsrekorden forbedret til 64.76, av Bjørn Kubon, Bergens TF.

Innenfor hoppkategorien var særlig høyde, tradisjonen tro, en sterk øvelse. Terje Totland, Eikanger, sin klassiske kretsrekord, og mangeårige norgesrekord, på 2.22 fra 1977, ble tangert ti år etter – av Gulars Gisle Ellingsen, som den sesongen også tok NM-gull på Nesbyen.

I 1989 var Gisle igjen oppe på 2.22, da som Norna-utøver, etter å ha prestert 2.23 i januar – en innendørskretsrekord som snart kan komme til å runde 37. Uten tilløp var Sturle Kalstad (Gular) stødig i 1.75-sjiktet, og sikret seg alle periodens fem NM-gull i høyde.

I horisontalhoppene (utendørs) var Roar Haugland (Gneist / BFG Fana), 1988-norgesmester i tresteg (15.57), lenge femårsperiodens ledende. Med 7.35 i lengde i 1985 manglet han bare 5 cm på Øivind Hopland (Viking) sin kretsrekord, som hadde stått helt siden 1963. Den ble imidlertid detronisert i 1989, men da av det nye stjerneskuddet, Gøran Moen – G18-hopper fra Gular med hele 7.75, som også var norsk U20-rekord.

Lengderekorden på 7.40 var imidlertid ikke spesielt gammel, målt mot 100m-kretsrekorden, som hadde stått siden 1927 – da Norrønas Melvin Carson smelte til med sensasjonelle 10.7, tre tideler fra verdensrekorden. Først i 1986 ble denne klassiske toppnoteringen overgått, av Mikal Heyeraas (Fana), som gledet stort med 10.86. Men 10.7-noteringene ble fortsatt stående på vår lokale rekordliste, som supplement, i noen år til.

En annen klassiker, Gular-legenden Arne Hamarsland sine 3:39.8 på 1500m, fjerde best i verden noensinne den gangen i 1958, ble slått i 1985, da Lars Ove Strømø (Fri) kom helt ned på 3:38.76 – en kretsrekord som passerte 40 i sommer. Senere i sesongen presterte Lars Ove Hordalands første «drømmemil», med 3:59.10 (kretsrekord til 2020), 1.7 sekunder raskere enn vår gamle toppnotering, Arne sin mangeårige norgesrekord fra 1959.

Samtidig mistet Lars Ove 800-rekorden (1:48.86 fra 1983) til Laksevågs Geir Søgnebotnen, som imponerte noe voldsomt med 1:47.8 i 1985 – da det også ble NM-gull (på Nadderud), og bronse i U20-EM i Cottbus. Geir holdt fortsatt kretsrekorden ved slutten av 1980-tallet, men arvtakeren var definitivt godt i gang. Atle Douglas (BFG Fana) presterte, alt som 20-åring i 1988, 1:46.70, men da fortsatt med britisk pass.

Også på langhekken ble det endelig progresjon i toppen, der John Skjelvaag (Viking) sine 51.8 fra 1965 var enerådende på kretsrekordlisten – inntil 1987, da Thor Gjesdal (BFG Fana) nådde toppen i sin lange og gode karriere, med 51.86. Her ble også 1988 (51.56) og 1989 (51.25) hordalandske rekordår, men da for Bo Breigan, som i disse sesongene representerte Eidsvåg.

I kvinneklassen ble det også oppnådd mye bra gjennom disse fem sesongene. De etablerte toppene Else Karin Systad (Eidsvåg) og Siri Bjelland (Fana) hadde en knallhard 800-duell i 1985, med hhv. 2:04.32 og 2:04.42 som resultat – begge raskere enn Siri sin 1976-rekord på 2:04.7.

Raskt fremadstormende Hilde Marit Fjelltveit (BFG Fana) ble i 1987 første hordalandskvinne under 4:20 og 9:20, med 4:19.27 og 9:15.90 – som siste års junior (U21). i 1988 forbedret hun seg ytterligere, til 4:17.94 og 9:12.50, men mistet likevel kretsrekordene, både på 1500m og 3000m. Grethe Fosse (Eidsvåg), som banedebuterte i 1986 (året hun fylte 27), slo Hilde Marit i 1500-rekordduellen og fikk 4:17.10, som hun i 1989 senket til 4:14.67.

Både på 3000m og 5000m tok Grethe NM-gull i Byrkjelo i 1988, på kretsrekordtidene 9:10.32 og 15:54.10 – og ble med det vår første kvinne på 15-tallet. Særlig 3000-rekorden skulle vise seg å bli seiglivet, og den ble først forbedret i 2005.

En av femårsperiodens store bragder kom på 100m hekk, der Anne Beth Espetvedt (Hoven), BFG Fana (og Gneist), smelte til med eventyrlige 13.39 og tangerte norgesrekorden på 100m hekk – et løp som ga sølv i U20-EM i 1987. Anne Beth sikret seg også kongepokalen under NM på Nesbyen det året, samt en seniorkretsrekord og norsk juniorrekord (U20 og U21) på 200m hekk.

Den sistnevnte etter en hard duell med klubbvenninnen, Kjersti Ristesund (Bjørndal), som fikk 27.82. Kjersti var også i korthekkfinalen i U20-EM, tok bronse i NM med 13.98 og ble norsk juniormester på 100m med 12.03 – og forbedret dermed Heidi Benserud sin fire år gamle kretsrekord med tidelen.

Resten av 1980-tallet var imidlertid Gular dominerende i kvinnesprint i Hordaland – med Sølvi Olsen (Meinseth) aller lengst fremme. Med 11.73 og 23.95 i 1988, og 11.65 og 23.77 i 1989, ble det satt nye standarder på 100 og 200m i Hordaland.

Ved inngangen til 90-tallet var Sølvi nest raskest i Norge noensinne på begge distanser. På 200m var ikke Mona Karin Riisnes så veldig langt bak, med 24.17, og hun overtok dessuten 400-rekorden i 1988 med 54.91, som i 1989 ble til 54.89.

Noen seniorkretsrekord i hopp fikk vi ikke på kvinnesiden i denne perioden, Nærmest kom Anita Bolstad (Raa), som med 1.75 i 1985 var to cm bak sin egen 1983-rekord, og, ikke minst, Anne Beth, med sitt legendariske kjempehopp på 6.28 som 16-åring, også det i 1985 – norsk U20-rekord, virkelig internasjonalt i U18, og bare fire cm fra Heidi Benserud sin lokale seniortoppnotering.

Til gjengjeld ble et par av kastøvelsene nærmest revolusjonert. Spydrekorden på 38.88 fra 1979 stod åpenbart for fall, da Kathrine Løno (Ørnar) kastet 38.72 alt i 1985, som 14-åring, og i 1986 brøt hun 40-grensen med god margin, og greide 44.46 – som hun tangerte i 1987. I 1988 nådde hun sitt toppnivå med pene 47.18, og hun hadde da forbedret kretsrekorden med hele 8.30.

I diskos hadde kretsrekorden stått stille på 38.47 siden 1963, men med Marit Rinnan på plass i Gular fra senhøsten 1986 av, ble forbedringene både mange og store. Etter en litt forsiktig start med 38.68 i 86-sesongavslutningen kom så 45.70 i 1987, 47.96 i 1988 og hele 49.52 (den gang syvende best i Norge gjennom tidene) i toppsesongen 1989.

Og fortsatt er flere av breddetallene gode for Hordaland i siste halvdel av 1980-årene – men ikke helt der oppe på samme, nærmest eventyrlige nivå, som i den foregående femårsperioden.

Grunnlagsmaterialet for disse fem årene er, for det aller meste, meget godt, med et unntak for (deler av) innendørssesongene 1985 og (særlig) 1987. Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1980-1984
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1975-1979
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1970-1974
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1965-1969
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1960-1964
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker