Historiske årsstatistikker: 1980-1984

Hordalandsfriidrettens aller største stjerne ved inngangen til 1980-tallet var Knut Hjeltnes. Den råsterke nordiske diskosrekorden hans fra 1979, på 69.50, ble stående som norsk rekord gjennom første halvdel av 1980-tallet – samtidig som Knut fortsatte å prestere på et svært høyt nivå. Han var et fast innslag i de store, internasjonale mesterskapsfinalene i denne perioden (bortsett fra i 1980-OL, som Norge boikottet), med den imponerende 4.plassen i OL i Los Angeles i 1984 som klimaks.

Og, som i den foregående femårsperioden, var det Knut som brøt den aller største drømmegrensen innenfor den lokale friidretten. Under NM i Bodø fikk han opp et kjempestøt og forbedret sin fire år gamle norske kule-rekord, fra 19.77 til hele 20.55 – en virkelig klassisk kretsrekord som ingen andre kom i nærheten av, før nåtidens lokale rekordholder (og desiderte nasjonale ener), Marcus Thomsen, entret hordalandsfriidretten i 2022.

Knut sin kretsrekord i spyd, på 77.86, NM-bronsekastet i 1976, stod trygt gjennom 1980-tallets fem første sesonger, og også i den fjerde kastøvelsen hadde Gular den lokale toppnoteringen. Arne Lothe plusset vel fire og en halv meter på kretsrekorden i slegge da han kom til Bergen i 1959, og fikk opp 55.51. Etter en lang rekke ytterligere forbedringer var rekorden hans i 1976 oppe i klassiske 65.22, som skulle stå helt til 2004. Arne fortsatte å toppe årsstatistikken for Bergen-Hordaland FIK også lenge etter den siste rekordsesongen, men måtte i 1983 se Vikings Karl Marthinussen foran seg – etter 24 strake sesonger som vår lokale slegge-ener. Det markerte slutten på tidenes lengste ubrutte rekke med topplasseringer i en øvelse Bergen-Hordaland. Den gamle mester slo imidlertid tilbake i 1984.

Der var også på første halvdel av 1980-tallet at i hvert fall noen av de legendariske mellomdistanserekordene til storløperen Arne Hamarsland endelig ble underskredet. I en forrykende 800-duell på Bislett i 1983 kom Stords sisteårsjunior Lars Ove Strømø inn til 1:48.86, rett foran Eigil Hannestad, Gular, på 1:48.93. Begge slo da Arne sin 1:49.1-rekord, fra et kvart århundre tidligere.

Da hadde imidlertid en annen toppløper i Gular, Anfin Rosendahl, allerede overtatt kretsrekorden på 1000m. Arne Hamarslands 2:20.0, satt i 1959, ble senket til 2:19.86, i en meget god 1980-sesong, da Anfin ble historisk, på flere måter. Under NM i Bodø tok han gull, både på 1500m, 5000m og 3000m hinder – en trippel ingen matchet, før Jakob Ingebrigtsen, hjemme i Sandnes, i 2017.

Kretsrekordene på de lengste distansene overlevde denne femårsperioden, men flere av dem kunne fort ha røket. Den som kom nærmest, var Fanas 5000-rekordholder (13:37.2 i 1978), Jan Fjærestad. Med 28:25.52 på den dobbelte distansen manglet han bare 1.11 på Arne Risa sin topptid fra 1971. Som skulle holde stand på kretsrekordlisten i hele 39 år til.

På sprintdistansene slo Geir Tore Nygaard (også Fana) til i 1981 med 21.6 og tangering av Rune Tjores 1972-kretsrekord, og i 1982 fulgte han opp med elektronisk toppnotering på 21.86. Denne ble imidlertid senket av Rune Dolvik, Gneist, til 21.84 i 1983 – før Fana slo tilbake året etter. I 1984 tok William Bertheussen gull i junior-NM i Moss på 21.82, mens Trond Langeland sikret seg bronse i hoved-NM i Øvre Årdal, på 21.83. Og da var det straks blitt enda tettere i toppen i Bergen-Hordaland gjennom tidene…

Fana-suksess ble det også i tresteg, der Torstein Dahle hadde fin progresjon tidlige på 1980-tallet – med NM-gull i Haugesund i 1981 og resultatmessig klimaks i 1983 med 15.97 – solide 24 cm over den gamle kretsrekorden til Martin Jensen (opprinnelig fra Ask, men da i Viking), som hadde stått siden 1964. Enda eldre var Viking-rekorden i lengde, men Øivind Hoplands 7.40 fra 1963 ble endelig utfordret igjen, da Tore Sandland (også Viking) be norgesmester i 1981, på 7.35.

Øivinds kretsrekord ble imidlertid stående gjennom perioden – i likhet med Terje Totlands 2.22, som midt på 1980-tallet fortsatt var norgesrekord i høyde. Eikangers store OL-helt, med 9.plass fra lekene i Montreal i 1976, presterte imidlertid på et høyt nivå også i disse årene, med fire NM-gull, og (bl.a.) hele 2.21 som toppnotering for 1981-sesongen.

Uten tilløp ble det også hoppet høyt. Her var kretsrekorden ved inngangen til 1980-tallet på 1.75, som Svein Hove, Viking, greide i 1964-sesongen. Sturle Kalstad, Rosendal, tangerte denne allerede i 1979, da han var G18-utøver, og i 1980 gikk han over 1.76. I 1983 kom så Sturles store fulltreffer, da han (for Gular), under NM i Oslo, hoppet hele 1.82, og plusset tre cm på norgesrekorden – en høyde ingen nordmann siden har matchet.

På kvinnesiden ble mesterskapsgrenen i mangekamp endret i 1981, fra 5-kamp til 7-kamp. Her viste Fanas Heidi Benserud seg som den ledende, med pene, norske rekorder hvert eneste år i perioden 1981-1984. Heidi kom helt opp i 5584 etter datidens poengtabell, med 5414 (1983) som best etter nåtidens poengtabell, en kretsrekord som ble stående helt til 2010.

Samtidig dominerte Heidi flere av enkeltøvelsene. På 100m hekk hadde hun senket kretsrekorden til 14.13 i 1979. Fire år senere kom hun helt ned på 13.43, da hun tok NM-gullet på Lerkendal i Trondheim. Der ble hun også norgesmester på 200m, med 24.23, og overtok da kretsrekorden også på denne distansen – fra Eva Seim, Fana, som med 24.4 tok NM-gull på hjemmebane åtte år tidligere. På 100m tangerte hun Eva Seim-rekorden i 1981, med 11.9, som hun matchet i supersesongen 1983, da hun fikk 12.13.

I 1983 innkasserte Heidi dessuten det tredje av sine fire NM-gull i 7-kamp, mens det ble sølv i hoved-NM i lengde. I denne øvelsen forbedret hun sin 1978-kretsrekord fra 5.97 til 6.09 i 1981, mens det ble 6.14 i 1982 og hele 6.32 som lengst i godkjent vind, i den store NM-finalen i 1983.

Heidi var med i toppen også i høyde, men her var det Mary Ann Nordeide (Hårklau) som slo an tonen, med forbedring av kretsrekorden som hun tangerte på 1.72 i 1979 – til 1.74 i 1980, og 1.75 i 1981. I 1982 nådde imidlertid 16-åringen Anita Bolstad (Raa), Bolstadøyri, høyest av hordalandsjentene, med riktig pene 1.73, og allerede i 1983 flyttet hun kretsrekorden opp til 1.77 – som hun tangerte i 1984, da for Voss IL.

Tidlig på 1980-tallet var Gneist på offensiven også på 400m hekk, der 19-åringen Bente Lervik (Liland) smelte til med bronse i hoved-NM i 1981 på 60.57. Med det overtok hun kretsrekorden til Fanas Ina Garvik, på 60.9 fra 1978. I 1985 nådde Bente toppen, med norsk årsbeste på 58.73 – men da for Tjalve, så 60.57 ble stående som tidenes beste i Hordaland frem til 2003.

Uten hekker var Else Karin Systad, Eidsvåg, raskest på «runden», og Tone Rolland, Fri, sin 55.2-kretsrekord fra 1974 ble i 1982 senket til barrierebrytende 54.99 – etterfulgt av 54.97 i 1983. Else Karin kom dessuten sterkt på 800m, der hun, utover i femårsperioden, knivet med den mangeårige ener, og rekordholder, Siri Bjelland (Fana), om det lokale hegemoniet.

Ellers fikk kvinnene nå løpe stadig lengre, og 5000m kom på NM-programmet i denne perioden. Eidsvågs kretsrekordholder på 1500m og 3000m, Mona Kleppe, som tok NM-gull på distansen for Ranheim, både i 1983 og i 1984, satte standarden lokalt, med 16:22.36 i 1981. En rekord som skulle få seg en skikkelig «trøkk» i løpet av den neste femårsperioden.

Grunnlagsmaterialet for disse fem årene er, for det aller meste, meget godt, med et lite unntak for (deler av) innendørssesongen 1984. Totalt sett er dette den femårsperioden vi har det beste datamaterialet for, av de åtte bolkene (40 årene) med historiske statistikkårganger som er publisert på kretshjemmesiden så langt. Vi har dermed ganske så god oversikt over den store bredden som vi hadde i friidretten i 1980-1984.

Vi har imidlertid et godt håp om at både klubber og enkeltpersoner kan sitte på viktig materiale som kan bidra til å fylle huller i de historiske statistikkene våre. Så oppfordringen til dere som leser dette blir derfor:

Tips flest mulig friidrettsfolk om disse historiske statistikkene. Dette kan være interessant for mange, ikke minst av de med litt fartstid innenfor friidretten. Og, jo flere som er innom statistikkseksjonen vår her på kretshjemmesiden, desto større mulighet for at vi får på plass mest mulig av det som vi måtte mangle av data.

Gode tilbakemeldinger, til stein.fossen@nhh.no, mottas med stor takk!

Og flere årganger kommer, om forhåpentligvis ikke så altfor lang tid.

- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1975-1979
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1970-1974
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1965-1969
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1960-1964
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1955-1959
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1950-1954
- Link til siden med omtale av årsstatistikkene for 1945-1949
- Link til siden med (historiske) årsstatistikker