Og det å strekke seg, ble forsamlingen bokstavelig talt anbefalt å innlede dagen med, en dag, som startet tidlig denne gallaaftenen dagen derpå. Etter først å ha hørt friidrettspresidentens vektige ord, og dernest blitt overlatt i de trygge hendene til Anne Farseth og Henrik Carstens, ble vi med på en spennende reise inn mot 2020. Og det årstallet er bare knappe fire år unna.

Stikkordet var «mot 2020», budskapet ble først og fremst rettet mot klubbene for senere å ble sendt mot samtlige nivåer i organisasjonen vår. Samtlige 900 klubber er involvert i prosessen, både den som ligger til grunn for den nye strategiplanen, og ikke minst den prosessen som skal lede til målet. Eller målene. Her skal mål og midler settes i system:

- Vår visjon er klar og tydelig: Friidrett for alle – hele livet! Lød det fra alltid entusiastiske Henrik Carstens, som la til «undertittelen»:

- Vi skal være Norges største individuelle sommeridrett! Og det er en flott visjon. «Hele livet» er virkelig noe som forplikter.

Hårete mål

- Det er samtidig et hårete mål, det å bli Norges største sommeridrett. For å nå dette, trenger vi dere alle, supplerte Anne Farseth, mens Carstens viste til at vi er en organisasjon med 80.000 medlemmer der 130.000 personer har løst lisens for å delta i mosjonsløp i 2015, og 5000 barn løste lisens for å delta i barneidretten.

- Er det dette som skal være et utspill, blir det også en spennende utfordring, sa Carstens og listet opp kjerneaktivitetene:

* Barn og ungdom

* Bredde

* Toppidrett

Med satsningsområdene:

* Trenerutvikling

* Klubbutvikling

* Talentutvikling

* Mosjonsaktivitet

* Idrett for funksjonshemmede

- Våre sentrale virkemidler heter «anleggsutvikling, gode arrangementer, organisasjonsutvikling og kommunikasjon», listet Carstens videre, før han viste til de tre nivåene hvor NFIF har det overordnede ansvar med kretsene som forbundets forlengede arm og klubbene som selve navet i hjulet.

- Strategiplanen forplikter gjennom perioden frem til 2020. Da skjer alt utvalgsarbeidet, budsjettprioriteringene og det daglige ressursbruk, og alt henger nøye sammen, sa Henrik Carstens.

Må prioritere

Arbeidet med handlingsplanen startet med kretsene og det startet allerede sist høst. Noe som tidlig ble klart, var kravet til prioriteringer.

- Derfor satser vi på arbeidet med barn og unge. Vi må spørre oss selv hvordan vi behandler ungdommen. Det kan skje gjennom kretskamper, fellestreninger og aktivisere ungdomsapparatet, forklarte Farseth. Om toppidretten var budskapet dette:

- Her skal det handle om det å bygge et lag! Vi går for ukentlige friidrettsdager på Olympiatoppen og felles treningsleirer i Syd-Afrika. Friidretten for funksjonshemmede – også omtalt som «funkisidrett» - har et kjempepotensial, og dette må synliggjøres gjennom blant annet ukentlig treningstid på Bislett.

Betydelig del av friidretten i Norge

Over til mosjon. Her viste Henrik Carstens til de 130.000 «mosjonistene» som gjennom sine deltagelser i mosjonsløp gjennomgående er godt trente mennesker og som sådan en betydelig del av friidretten i Norge.

- Dette kan faktisk gi oss et «nytt friidrettsforbund» om fem år, lød spådommen hans. Og han trodde potensialet faktisk er enda større enn de 130.000.

- Talentutvikling, sa Anne Farseth, og pekte på at det skal jobbes regionalt og i samarbeid med Olympiatoppen på alle nivåer innen lag og øvelser.

Anne Farseth og Henrik Carstens presenterte friidrettens utfordrende handlingsplan for årene frem til 2020.