Se også vår samleside: Alt du trenger å vite om friidretts-øvelsene i OL.

800 meter kvinner forsøk: 
Hedda Hynne, IK Tjalve.
Automatisk kvalifisert for semifinale lørdag 13:50. 3h/2:00.76Q.
Forhåndsomtale WA. Statistikk. 

Hedda leverte et imponerende løp. Hun passerte 400 meter på 60.1, 600 meter på 1:30.4 og kom i mål som nummer tre i sitt meget sterke heat med 2:00.76, som var den åttende beste tiden i forsøksheatene. Se alle passeringstider.

- Fyktet snubling da hun løp fra to verdensmestere [NRK].

Tiden var Heddas neste beste denne sesongen, hvilket tyder på at hun har truffet formen godt inn mot lekene. Hynne blir første kvinnelige mellomdistanseløper fra Norge i en semifinale i OL noensinne og sikret seg sin tredje globale semifinale.

Ola Stunes Isene. Foto: Bildbyrån.

Diskos menn kvalifisering: 
Ola Stunes Isene, IF Sturla.
Klar for finale lørdag 13:15 som nummer ti i kvalifiseringen med 63.26q.
Forhåndsomtale WA. Statistikk.

Ola innledet kvalifiseringen med 61.59 og 61.84, og visste at han måtte øke i siste omgang for å sikre seg en finaleplass. Og det gjorde han. Med 63.26 ble han totalt nummer ti i kvalifiseringen - der 62.93 var svkeste resultat som ga avansement. Resultatet var Ola sitt fjerde beste denne sesongen, og det er sterkt i en OL-kvalifisering. Blant de som ikke tok seg videre var sølvmedaljevinneren fra VM i Doha i 2019, Fedrick Dacres, amerikaneren Reggie Jagers III som er nummer syv på årets verdensstatistikk og Alex Rose fra Samoa, som er nummer åtte i verden i år. Svenske Daniel Ståhl kastet 66.12 i sitt eneste kast og var alene om å klare det automatiske finalekravet på 66.00. Ola er første norske utøver i en diskosfinale i OL siden Mette Bergmann i 1996.

Karsten Warholm. Foto: Bildbyrån.

400 meter hekk menn forsøk: 
Karsten Warholm, Dimna IL.
Automatisk kvalifisert for semifinale søndag 14:05. 1h/48.65Q.
Forhåndsomtale WA. Statistikk.

Karsten sikret seg en lekende lett heat-seier, og kunne jogge i mål på 48.65.
- Det føltes egentlig veldig greit, sa han til NRK etter løpet.
Alle de store favorittene tok seg greit videre, og det bygger opp til tre ekstremt spennende semifinaler søndag. De åtte beste i forsøksheatene:

Karoline Bjerkeli Grøvdal. Foto: Bildbyrån.

5000 meter kvinner forsøk: 
Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve.
Automatisk kvalifisert for finale mandag 14:40. 5h/14:56.82Q.
Forhåndsomtale WA. Statistikk.

Det ble en litt nervepirrende avslutning på Karolines forsøksheat. Tjalve-jenta lå helt til oppløpet an til å sikre seg en av de fem automatiske finaleplassene, men ble spurtet ned til en sjetteplass. Men så ble Francine Niyonsaba diskvalifisert, og dermed var Karoline inne blant de fem beste. Hun ville imidlertid gått videre som siste løper på tid om løperen fra Burundi ikke hadde blitt diskvalifisert.

Drama da Grøvdal gikk til finale [NRK].

- Det er nervepirrende å stå der. Jeg fikk beskjed på forhånd om at tida i det første heatet var bra og at vi måtte løpe kjapt. Men jeg hadde en god følelse, sa Grøvdal til NRK.

Forhåndsomtale av fredagens norske utøvere:

Hedda Hynne - fra friidrett1 sin OL-bibel: Hedda Hynne er outsider til å ta medalje på 800 meter, noe som virket ganske utenkelig at en kunne skrive for noen år siden. Jenta fra Skien har sammen med sin trener og samboer Erik Sakshaug bygget stein på stein og dette ga virkelig avkastning i fjor da hun satte norsk rekord to ganger, senest til 1:58.10, som var nest beste tid i verden av en kvinne i 2020.
Tjalve-løperen la piggskoene på hyllen i slutten av tenårene, men begynte etterhvert så smått å løpe igjen og løp 800 meter for første gang i 2013. Året etter fikk hun god mesterskapserfaring under EM i Zürich. Flere medier kritiserte forbundet i etterkant av det mesterskapet for å ta ut en tropp full av «turister», men det er liten tvil om at erfaring fra mesterskap er positivt og at Hynne er en av de som har nytt godt av det.
Hynne jobbet seg videre oppover rangstigen av de beste utøverne i Europa og i 2016 ble hun nummer syv under EM i Amsterdam. Det var en vellykket sommer for Hynne der hun også fikk sin OL-debut. Hun ble totalt ble nummer 38 i Rio og hun var da den første norske kvinnen på 800 meter i OL noensinne.
Året etter kom hun seg under to minutter for første gang med 1:59.87 og hun kom seg til semifinale under VM i London. Hennes årsbeste fra 2018 var 2:01.46 og hun fikk da ikke fullklaff den sesongen. Hun kom heller aldri til start under EM i Berlin. Det ble heller ingen topptid i 2019, men hun presterte da det gjaldt som mest med å komme seg til semifinale under VM i Doha. Hun viste i det mesterskapet at hun kan ha en solid avslutning og yppe seg med de beste.
Det virkelige globale gjennombruddet kom i fjor med to tider på 1:58-tallet. Hun løp forøvrig også den raskeste tiden av en norsk kvinne på 600 meter med 1:26.90 sent i september i fjor. Hynne har både leverte og slitt i mesterskap tidligere. Hun har solid og god erfaring, noe som kommer godt med i jakten på å ta den første finaleplassen av en kvinnelig norsk mellomdistanseløper i OL gjennom alle tider. 
Hynne har de siste sesongene vist seg som en god avslutter og kommer som regel topp tre i de løpene hun stiller i. Dette kommer naturligvis godt med i et mesterskap og hun kan takle flere typer løpsopplegg. Hun kom litt tregt i gang denne sesongen med tre løp på 2:02-tallet. Dette skyldtes blant annet en liten skade hun pådro seg og at formen naturligvis skal komme under lekene i Tokyo. Hynne viste fremgang under Bislett Games og i Stockholm løp hun på 1:59.82, tangering av den gamle norgesrekorden og hennes tredje beste tid i et kvinnefelt. Det er grunn til å tro at Hynne er i enda bedre form nå. Da bør en semifinaleplass absolutt være innenfor rekkevidde og det blir spennende å se om det blir løpsopplegg til at hun kan tukte norsk rekord. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.

Ola Stunes Isene - fra friidrett1 sin OL-bibel: Ola Stunes Isene har jobbet seg opp til å bli en klar finalekandidat i Tokyo. Sturla-utøveren var lenge nummer to i 1995-kullet i Norge, bak kjempen Sven Martin Skagestad.
Stunes Isene fikk sin internasjonale mesterskapsdebut under U20-EM i Rieti i 2013 og der røk han ut i kvalifiseringen.
Året etter leverte han virkelig varene under U20-VM i Eugene, der han ble nummer fem, to plasser bak Skagestad. Året etter var første år med seniordiskosen og han viste at han mestret dette bra med å kaste lengst under kvalifiseringen under U23-EM, mens i finalen ble han dessverre stående uten resultat etter tre ugyldige kast. 
I 2016 kom han seg over 60 meter for første gang og ble stående med 61.36 som pers. Han klarte ikke å forbedre denne året etter, men leverte en ellevteplass under U23-EM.
Han forbedret seg med nærmere to meter i 2018 og fikk EM-debuten i Berlin. Han viste at han ikke var i mesterskapet bare for å få erfaring med å komme seg til finalen og ta en ellevteplass.
I 2019 kom det et virkelig skremmeskudd allerede i midten av april da han smalt til med 67.78, som gjør at han er nummer tre i Norge gjennom alle tider. Den sesongen leverte han ytterligere fire konkurranser over 65 meter, hadde to fjerdeplasser i Diamond League og viste at han var kommet opp på ypperste nivå internasjonalt. VM-debuten kom i Doha og han kastet solid da han endte på en tiendeplass.
Fjoråret ble litt tyngre for Stunes Isene og denne sesongen har han slitt litt teknisk og hatt litt varierende resultater. Han kastet 65.27 i starten av mai og dette er hans årsbeste, som er 23. best av deltakerne her. Han har ikke kastet over 62 meter siden 8. mai og det blir spennende å se formen her. Han gikk «back to basics» for en måned siden ved å trene noen uker innendørs, forhåpentligvis bærer dette frukter og med et fulltreff kan han faktisk lukte på medaljekampen i OL-debuten. Sist en norsk utøver var i OL-finale i diskos var Mette Bergmann med niendeplass i 1996, mens beste norske plassering er fjerdeplass, som hele fire nordmenn har klart, Knut Hjeltnes i Los Angeles i 1984, Ivar Ramstad i London i 1948, Reidar Sørlie i Berlin i 1936 og Harald Stenerud i Amsterdam i 1928. 
For deg som er interessert i å følge hans trening anbefaler jeg å følge han på Instagram. Stunes Isene viste en forbilledlig åpenhet i en NRK-artikkel like før mesterskapet, der han stod frem med at han sliter med angst. Det er ekstremt tøft og viktig at rollemodeller som han står frem og det er ingen tvil om at hedersmannen Stunes Isene fortjener å lykkes på friidrettsbanen. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.

Karsten Warholm - fra friidrett1 sin OL-bibel: Karsten Warholmer en av landets aller mest folkekjære utøvere og er rangert som verdens beste mannlige friidrettsutøver.
Dimna-karen viste seg tidlig som et allsidig og stort talent. Han tok sin første NM-tittel allerede i 2013, som 17-åring, da på 110 meter hekk. På den tiden var han mangekjemper og det året ble han U18-verdensmester i åttekamp. Året etter ble han nummer ti i tikamp under U20-VM og under UM debuterte han på 400 meter hekk, han hadde tidligere løpt 300 meter hekk.
Det året fikk han også sin debut i et internasjonalt mesterskap da han røk ut i forsøket på 400 meter under EM i Zürich.
2015 ble hektisk for Dimna-karen der han tok sølv både på 400 meter og tikamp under U20-EM, i tillegg ble han norsk mester på 400 meter hekk for første gang.
Warholm flyttet etterhvert til Oslo og begynte å trene under legenden Leif Olav Alnes. Planen var fortsatt mangekamp, men dreiet mer mot langhekk og han la etterhvert mangekampen på hyllen.
I 2016 slo han virkelig gjennom internasjonalt med norsk rekord på langhekken og sjetteplass under EM i Amsterdam. Han fikk også OL-debuten i Rio der han imponerte med norsk rekord 48.49 i forsøket og han kom seg til semifinale.
I 2017 kom hans første Diamond League-seier på Bislett og sesongen ble kronet med at han tok et fenomenalt VM-gull i London og flyttet den norske rekorden til 48.22 på tampen av sesongen.
Neste sesong ble litt tyngre med tanke på resultater da andre utøvere hadde løftet seg, men han barberte den norske rekorden til 47.64 og ble europamester i Berlin, der han også var i finalen på 400 meter. 
2019 ble en ellevill sesong der Warholm krysset målstreken først i alle 17 løpene han løp uten- og innendørs. Han forsvarte VM-gullet, ble europamester innendørs da han tangerte europarekorden på 400 meter og perset til 46.92 på langhekken. I fjor lot han seg ikke stoppe av pandemien og fikk nok en ubeseiret sesong. Han løp tidenes nest raskeste løp på 400 meter hekk med 46.87 og seilte opp som en av de største friidrettstjernene i verden. Warholm har fylt 25 år og har allerede en rikholdig CV med to VM-gull, to EM-gull og 14 Diamond League-seire.
Warholm åpnet sesongen i starten av juni med en 300 meter hekk på Bislett, han løp der på 33.26 og forbedret sin verdensbestenotering kraftig. Det har vært få starter på han i år, første 400 meter hekk ble unnagjort under Bislett Games. Presset var på Warholm før stevnets siste øvelse og det var naturligvis mye snakk om Kevin Youngs verdensrekord på 46.78 fra 1992. Warholm leverte så til de grader varene og dundret inn til 46.70 og verdensrekord. Han ble da åttende nordmann til å sette verdensrekord i friidrett, første siden Trine Hattestad i 2000 og første mannlige løper siden Audun Boysen.
Han løp i Monaco åtte dager senere og viste at formen absolutt var tilstede med stevnerekord 47.08. Warholm har åtte av de 16 raskeste tidene på langhekken gjennom alle tider. Han har altså tre løp i beina utendørs denne sesongen. Teamet har vist at de er gode på å prikke form og har nok god kontroll før mesterskapet.
Warholm er ubeseiret på sine 30 siste konkurranser og sist han ikke krysset målstreken først var under Continental Cup i Ostrava 08. september 2018 og Warholm har altså tatt steg hver eneste sesong frem til i år. Han kommer til å få knalltøff kamp og kommer til OL som en av friidrettens største stjerner, noe som fører til ekstra press. Han har tidligere vist at han takler slikt press og han er favoritt til å bli olympisk mester. Han har før denne sesongen fokusert mest på avslutningen av løpene med å løpe lengre intervaller og ha mer volum på øktene. Han passerte 300 meter på 33.7 på Bislett og vil nok ha en ledelse ut på oppløpet. Det blir da spennende å se hvor mye ledelse konkurrentene tørr å gi Warholm og hvor bra Warholm står oppløpet. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.

Karoline Bjerkeli Grøvdal - fra friidrett1 sin OL-bibel: Karoline Bjerkeli Grøvdalvar tidlig sett på som et av våre aller ypperste utholdenhetstalenter da hun var i norgestoppen i langrenn i et sterkt 1990-kull der blant annet Ingvild Flugstad Østberg og Maiken Caspersen Falla var blant konkurrentene og hun satte samtidig aldersrekorder i friidrett.
Jenta fra Isfjorden markerte seg tidlig på 3000 meter hinder og ble som 16-åring nummer fem i U20-VM. Året etter tok hun gull på hinder under U20-EM og bronse under U18-VM. Hun løp da inn til U20-europarekord på 9:33.19, en tid som stod til Gesa Felicitas Krause løp på 9:32.74 i 2011.
Etter dette slet hun med spiseforstyrrelser, noe hun har vært åpen om, og hun fikk sin VM-debut i Osaka. To år senere ble hun kåret til Årets Rising Star i europeiske friidrett etter to gull i U20-EM og gull i U20-klassen i EM i terrengløp.
Grøvdal deltok under EM i Barcelona i 2010, og i 2012 kom OL-debuten da hun røk ut i forsøket på 5000 meter. Året etter kom hun seg til finalen på samme distanse under VM i Moskva. Hun ble der nummer tretten og fikk samme plassering under EM året etter.
I 2015 perset hun til 15:15.18 på 5000 meter og røk ut i forsøket på VM. Hun fikk seg en opptur det året med bronse under EM i terrengløp. Året etter fikk hun et løft med bronse på 10 000 meter under EM i Amsterdam og to topp-10-plasseringer under OL i Rio med syvendeplass på 5000 meter med 14:57.53 og niendeplass på 10 000 meter med 31:14.07, pers på begge distanser. Hun hadde, sammen med Håvard Haukenes, beste friidrettsplassering i Brasil. Det ble ikke klaff under VM året etter, men hun fikk med seg nok en bronse fra EM i terrengløp. Før 2018-sesongen ble fokuset mer dreid mot hinder og det resulterte i EM-bronse i Berlin. I 2019 ble det en 13. plass på hinder under VM og hun perset til 14:51.66 på 5000 meter samme år.
I fjor slet Grøvdal i starten av sesongen og la om treningen med bektraktelig færre løpte kilometer i uken og mer alternativ trening. Dette ga resultater og hun løp inn til strålende 30:32 på 10 kilometer under Hytteplanmila. Hun har fortsatt fremgangen denne sesongen, først med 14:39 på det som viste seg å være like under 5 kilometer rundt Maarud Gård. Deretter klarte hun OL-kravet på milen med bravur med 30:50.84 på Bislett. 
Grøvdal har løpt raskere enn noensinne i alle løpene hun har stilt i denne sesongen og perset til 14:47.67 på 5000 meter under Bislett Games. Det er ikke langt ned til Ingrid Kristiansens norgesrekord på 14:37.33og den kan ryke her. Bjerkeli Grøvdal har både blitt bedre kondisjonsmessig og viste med pers 4:03.07 på 1500 meter i Stockholm at farten er solid. Tjalve-løperen som totalt har syv EM-medaljer på seniornivå bør kunne ha muligheter til å forbedre syvendeplassen fra fem år siden og det blir spennende å se hvilken tid hun kan løp på om det blir satt fart. Beste norske plassering på 5000 meter i OL er nettopp syvendeplassen til Grøvdal, Per Halle har også syvendeplass på 5000 meter fra OL. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.