Martin Roe. Foto: Bildbyrån.

Se også: Alt du trenger å vite om friidrettsøvelsene i OL.

Torsdag 5. august:

10-kamp menn:
Martin Roe, IL Fri.
19/7863 poeng.
110 meter hekk: 15.47.
Diskos: 48.37.
Stav: 4.80.
Spyd: 62.28.
1500 meter: 4:47.58.
Forhåndsomtale. Statistikk.

Martin Roe endte på en 19. plass i tikamp med 7863 poeng, som er litt bak både årsbeste på 8055 poeng og norske rekord på 8228 poeng. Det var tunge forhold i Tokyo, som naturligvis påvirket resultatene, fire av de 21 utøverne som fullførte satte pers. Roe var første norske tikjemper i OL siden 2004 og leverte den beste norske mangekampsplasseringen i OL siden Trond Skramstad ble nummer 17 i 1984. Roe hadde en ganske varierende tikamp, han leverte bra på 100 meter, i høyde, stav og diskos, mens det var flere øvelser der han tapte godt med poeng opp mot sitt beste nivå.
Damian Warner tok Canadas første OL-gull i tikamp da han leverte to fantastiske dager og endte med 9018 poeng. Han perset da med 23 poeng og er fjerde mangekjemper noensinne som bryter den magiske grensen på 9000 poeng. Verdensrekordholder Kevin Mayer fra Frankrike sikret seg sølv med 8726 poeng, mens unge Ashley Moloney fra Australia ble bronsevinner med oseanisk rekord 8649 poeng.
Roe åpnet dagen med 15.47/+0.1 på 110 meter hekk, var 14 hundredeler bak årsbeste og 44 hundredeler bak pers. Damian Warner løp inn til olympisk mangekampspers på øvelsen med 13.46/-1.0. I diskos åpnet Roe med 44.86, før han smalt til med 48.37 i andre omgang, årsbeste med halvannen meter og hans tredje beste resultat noensinne, det beste kastet siden 2017. Han avsluttet med 45.89 og leverte da en sterk konkurranse. Roe lå fortsatt på en 20. plass med 5609 poeng.
Roe gikk inn på 4.50 i stav og klarte den høyden, i tillegg til 4.60 og 4.70, i første forsøk. På 4.80 ble det litt større problemer og han trengte tre forsøk på å komme seg over. Det ble deretter stopp på 4.90. Resultatet på 4.80 er tangering av hans nest beste resultat noensinne utendørs og bare fem centimeter under utendørspersen fra Multistars i april. Roe hadde avansert en plass og stod med 6458 poeng, Warner ledet med 7490 poeng, Moloney, LePage og Mayer fulgte på de neste plassene.
Roe åpnet med ugyldig i spyd før han kastet 56.96 i andre omgang. Han burde da øke i siste omgang for å ta med seg greit med poeng og det gjorde han med 62.28, snaue tre meter bak årsbeste og litt bak persen på 66.72 fra 2011. Han la seg som ventet i bakre del av feltet på 1500 meter og ble liggende der stort sett hele løpet. Han løp inn til 4:47.58, snaue fem sekunder bak årsbeste.

1500 meter menn semifinale: 
Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL.
Automatisk kvalifisert for finale lørdag 13:40. 2sf/3:32.13.
Utvidet profil på Jakob Ingebrigtsen.
Forhåndsomtale. Statistikk.

Jakob Ingebrigtsen hadde full kontroll på avansement til finale på 1500 meter da han ble nummer to i den andre semifinalen på 3:32.13. Kenyanske Abel Kipsang løp på 3:31.65 da han vant semifinalen og satte olympisk rekord. Den gamle rekorden satte Noah Ngeny da han vant finalen i 2000 på 3:32.07 og Jakob løp da inn til den tredje beste tiden på 1500 meter i OL noensinne. Sandnes-karen så ut som han bare cruiset inn på oppløpet og han så meget sterk ut. Tiden er faktisk hans niende raskeste på distansen noensinne. Den regjerende mesteren og en av de heteste medaljekandidatene hvis det skulle gå rolig i finalen Matt Centrowitz ble bare nummer ni i semifinalen og røk ut.
Jakob la seg bakerst i feltet første 100 meter og avanserte opp til tet i første sving. Førsterunden gikk unna på 57.16, sekundet roligere enn førsteheatet. Jakob fortsatte å være i tet på andrerunden, med australske Stewart McSweyn på skulderen. Sistnevnte økte farten til passering 700 meter og 800 meter ble løpt på 1:54.94, da ble det en liten luke fra McSweyn ned til Jakob og resten av feltet. McSweyn passerte på 2:37 på 1100 meter og Jakob var like bak i tredjeposisjon. Jakob var nummer fire inn i siste sving og hadde en fin posisjon. Han kontrollerte inn til en andreplass i heatet og så ut som han nærmest jogget på oppløpet.
I den første semifinalen gikk det også fort og briten Jake Wightman senket årsbeste til 3:33.48 da han vant. Amerikanske Cole Hocker, som har en solid avslutning, perset til 3:33.87 da han ble nummer to og var åtte hundredeler foran den kenyanske favoritten Timothy Cheruiyot. Polske Marcin Lewandowski måtte gi seg drøye 200 meter før mål med en skade og er da ute, også Ayanleh Souleiman fra Djibouti måtte gi seg underveis. Med både Centrowitz og Lewandowski slått ut er to av de sterkeste avslutterne ute, men det spørs om det blir et rolig løp og det kan fort bli en vinnertid godt under 3:30.
Ingebrigtsen til finale etter rekordraskt løp - klar for superduell [NRK].

Håvard Haukenes. Foto: NFIF.

50km kappgang menn: 
Håvard Haukenes, IL i BUL.
DNF.
Arrangeres i Sapporo. 
Forhåndsomtale. Statistikk.

Håvard Haukenes brøt nattens 50 kilometer kappgang under OL etter vel 36 kilometer. BUL-utøveren så lenge meget sterk ut og lå i tetgruppen. Teknikken satt for bergenseren, og han fikk ingen røde. Men dessverre sa det stopp for tidlig og han valgte å bryte konkurransen.
I følge rapporter, som ikke er bekreftet av Haukenes selv, slet han med kramper i hamstringen og det kan da være årsaken til at han måtte bryte.
Les mer om konkurransen på friidrett1.
Fikk smerter i korsrygg og hamstring [VG].

Øvrige finaler:
04:00 Tresteg menn.
04:05 Kule menn.
04:55 110 meter hekk menn.
09:30 20km kappgang menn (Sapporo).
12:00 Stav kvinner.
14:00 400 meter menn.

Forhåndsomtale av torsdagens norske utøvere:

Martin Roe - fra friidrett1 sin OL-bibel: Martin Roe er en tro sliter som jobber knallhardt for å få det til å stemme i ti øvelser. Tobarnsfaren har vært like bak den ypperste verdenseliten i flere år, men leverer stadig resultater på høyt nivå. Fri-utøveren viste seg tidlig som en allsidig kar og dro med seg haugevis med medaljer fra ungdomsmesterskap. Han deltok i ungdomsmesterskap internasjonalt som junior og ble nummer elleve i åttekamp under U18-VM i 2009. Året etter deltok han i U20-VM og ble nummer 13. Han avsluttet juniorkarrieren med en fin syvendeplass i U20-EM i 2011.
Han har arbeidet tålmodig med sine foreldre som trenere til å bli en mangekjemper på solid internasjonalt nivå. Han ble nummer 12 i U23-EM i 2013 og i 2015 løftet han persen kraftig, til 7875 poeng. Året etter kom den internasjonale mesterskapsdebuten på seniornivå med EM i Amsterdam, der han ble nummer elleve. Han brøt den magiske grensen på 8000 poeng i Spania for drøye fire år siden med 8144 poeng og var da bare 14 poeng bak Benjamin Jensens norske rekord fra 1999. Roe fikk VM-debuten i London det året og endte på en solid 12.plass. Roe fikk virkelig klaff i Firenze i slutten av april 2018 og endte med 8228 poeng, som er gjeldende norgesrekord i tikamp. Det året satte han forøvrig også norsk rekord i syvkamp innendørs og også norsk innendørsrekord i lengde, som fortsatt står som rekord.
Under EM i Berlin i 2018 viste Roe nok en gang at han kan levere i mesterskap da han ble nummer seks. Han tok en fin syvendeplass under EM innendørs i Glasgow, der slo han forøvrig hodet i høydestativet og endte den øvelsen blødende på høydematten. I VM i Doha klaffet det ikke grunnet skade og at han ble disket på 400 meter, dermed endte han på en 18.plass. Roe leverer stort sett stabilt og har totalt ni mangekamper over 8000 poeng. Denne sesongen er årsbeste på 8055 poeng fra Multistars i slutten av april.
Roe er en forholdsvis jevn mangekjemper, men har naturligvis noen øvelser som er sterkere enn andre og har spesielt en sterk åpning, som gjør at vi kan se han høyt oppe på resultatlisten etter de første øvelsene. Han har slitt med skader i flere år som har gått ut over øvelser som spyd og hekk, men dette skal det være bedre ordning på nå. Hvis Roe får fullklaff bør hans norske rekord utfordres, på tross av de tøffe forholdene, og da kan vi se en fin plassering for første nordmann som deltar i tikamp i OL siden 2004. Norge har stolte tradisjoner i øvelsen, Helge Løvland vant gull i Antwerpen i 1920.
Du kan lese mer om Roe i en  fin artikkel skrevet av den eminente speakeren Stein Fossen. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.

Jakob Ingebrigtsen - fra friidrett1 sin OL-bibel: Jakob Ingebrigtsen er barnestjernen og fenomenet som allerede i ung alder er en del av den verdenseliten på flere distanser. Familiens favorittøvelse er 1500 meter og der skal Jakob jakte den første norske OL-medaljen på øvelsen noensinne.
Det gikk tidlig gjetord om Jakob og han har trent systematisk i mange år på tross av at han fyller 21 år først i september. Før vi gikk inn i 2021 stod han med intet mindre enn 21 aldersrekorder på øvelser fra 800 meter-5000 meter og han har satt både europarekorder og U20-verdensrekord innendørs, det eneste som mangler er en verdensrekord på seniornivå og den kan komme om ikke altfor lenge, men høyst sannsynlig ikke i OL.
Jakobs første år i UM endte med fire gull, blant annet på 300 meter hekk og han løp det året 3:48.37 på 1500 meter og fikk også debuten under Bislett Games. Han fortsatte fremgangen i 2016 og fikk debuten i U20-VM der han løp inn til en solid niendeplass mot opptil tre år eldre deltakere. Han senket persen på favorittdistansen til 3:42.44 og ble NM-bronsevinner på distansen.
2017 ble nok et strålende år der han kom seg ned på 1:49.40 på 800 meter, 3:39.92 på 1500 meter og 3:58.07 på mile, han ble da tidenes yngste til å løpe sub 4:00 på mile noensinne. Persen på 400 meter er faktisk fra den sesongen, 51.03. Under U20-EM i italienske Grosseto satset han på hele tre øvelser og kom hjem med gull fra 5000 meter og 3000 meter hinder, mens han falt på 1500 meter og ble «bare» nummer åtte.
Det første globale seniormesterskapet kom allerede før han fylte 17 år, under VM i London. Han stilte der på 3000 meter hinder etter at han hadde perset til 8:26.71 den sesongen og fikk merke at det å spurte på et hinderløp ikke er det samme som flatt og han falt i et hinder og ikke gikk videre. 
Året etter var det klart for EM i Berlin. Jakob stilte som yngste utøver noensinne på 1500 meter og 5000 meter og tok like så greit gull på begge distansene. En helt enestående prestasjon og nærmest utenomjordisk sterkt med tanke på at han enda ikke var myndig. Han fortsatte å perse den sesongen med 3:31.18 på 1500 meter, 3:52.28 på mile og 13:17.06 på 5000 meter. Han deltok i U20-VM i Tampere den sesongen og kom hjem med sølv på 1500 meter og bronse på 5000 meter.
Festen og fremgangen fortsatte i 2019. Under EM innendørs i Glasgow løp han inn til sølv på 1500 meter og gull på 3000 meter. Han satte også juniorverdensrekord innendørs på 1500 meter med 3:36.02 den vinteren, noe som er hans eneste verdensrekord. Utendørs løp han persen ned til 3:30.16 det året og var bare 15 hundredeler bak norgesrekorden til Filip. Han løp den norske rekorden på 5000 meter ned til 13:02.03 i London i midten av juli. 
Han var en klar medaljekandidat under VM i Doha og valgte et ambisiøst opplegg med 1500 og 5000 meter. Det var ikke noe problem med å kvalifisere seg og på 5000 meter var han offensiv og dro til på bortre langside på sisterunden. Dessverre ble laktaverdiene for høy og han kom i mål på en femteplass. På 1500 meter gjorde han nok et bunnsolid løp, men havnet like bak medaljene på en fjerdeplass. Under fjorårets mesterskapsfrie sesong leverte han fantastisk med europarekord på 2000 meter under Impossible Games med 4:50.01. Han viste også fin fart på 800 meter med pers 1:46.44 i slutten av juni. Han løp sesongens første løp på 1500 meter i Monaco og smalt til med europarekord 3:28.68.
Han sikret seg også kongepokalen under NM etter å løpt solo på 3:33.93 på 1500 meter. Jakob valgte å kjøre en kort innendørssesong, der satte han norsk rekord på 3:31.80 og ble dobbelt europamester på 1500 meter og 3000 meter.
Denne sesongen åpnet Jakob bunnsolid med seier på 1500 meter under Diamond League i Gateshead. Deretter tok han turen til DL i Firenze og der imponerte han enormt. Det ble satt fart og han løp ekstremt taktisk klokt, satte flere av verdens ypperste løpere på plass og vant 5000 meter på 12:48.45. Tiden er europarekord og han er 12. beste løper på distansen noensinne. Deretter fikk han en halsbetennelse inn mot Bislett Games og måtte stå over der. Han var i slag bare en ukes tid senere under DL i Monaco da han løp inn til 3:29.25, bare det andre løpet av en nordmann under 3:30 noensinne. Før løpet hadde han bare hatt noen løpeturer og drag etter sykdommen, slik at det lover meget bra for formen. Nå har han fått trent godt i en periode og det er grunn til å tro at formen minst er på 3:28-nivå.
Jakob har bygget opp en vanvittig utholdenhet og kunne kjempet om OL-gull også på 5000 meter. Han takler de fleste løpsopplegg og hans langspurt der farten gradvis økes er noe som trolig bare Cheruiyot kan håndtere. Jakob har vist at han virkelig er på topp i mesterskap tidligere og nå holder han seg forhåpentligvis unna dytting og tråkking innenfor streken, slik at han skal kunne kjempe om gullet. Jakob får her sin OL-debut ni år etter Henrik og fem år etter Filip. Den beste norske plasseringen på øvelsen i OL er Henriks femteplass fra London. Sist en europeer tok OL-medalje på 1500 meter var Mehdi Baalas bronsemedalje i 2008, mens sist en europeer vant var Fermin Cacho i 1992.  friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.

Håvard Haukenes - fra friidrett1 sin OL-bibel: Håvard Haukenes er Norges håp i kappgang og bergenseren har absolutt mulighet til medalje om han får teknikken til å sitte. Haukenes begynte med kappgang midt i tenårene og viste seg tidlig som en treningsvillig kar og trente store mengder. Han kvalifiserte seg til sitt første VM i 2011, men måtte trekke seg grunnet en betennelse i hjerteposen som førte til sykehusinnleggelse.
Han klarte da ikke å kvalifisere seg til OL i London, men i 2013 fikk han VM-debuten i Moskva og der ble han disket.
I 2014 fokuserte han mest på 20 kilometer og ble disket på den øvelsen under EM.
Året etter kom han seg under fire timer på 50 kilometer og ble nummer 24 under VM. Han fikk sitt virkelige internasjonale gjennombrudd i 2016 med å gå på 3:47:42 i mars og så bli nummer syv under OL i Rio, den beste norske friidrettsplasseringen i mesterskapet, sammen med Karoline Bjerkeli Grøvdal. Han satte det året også persen på 20 kilometer med 1:23:15. I 2017 vant han den tradisjonsrike konkurransen i Dudince på 3:43:40 og gikk inn i VM i London som en klar medaljekandidat. Dessverre satt ikke teknikken og han ble disket.
Han leverte varene under EM i Berlin året etter og ble nummer fire. Han åpnet 2019-sesongen bunnsolid med 3:42:50 og gikk inn til nok en seier i Dudince. Teknikken ble deretter mer trøblete utover sesongen og han ble disket under VM i Doha etter å ha vært med i tetgruppen fra start.
Før denne sesongen innledet Haukenes samarbeid med iren Robert Heffernan, verdensmester på 50 kilometer, og det bar frukter allerede i desember med norsk rekord på 30 kilometer med 2:07:42, han er nummer ni i verden gjennom alle tider. Han har ikke gått 50 kilometer siden Doha og denne sesongen står han med 1:25:05 som årsbeste på 20 kilometer. Det er liten tvil om at BUL-utøveren er fysisk sterk nok til å ta medalje, på tross av ulike skadeproblemer de siste årene, så får vi håpe at teknikken sitter.
Norge har gode tradisjoner på 50 kilometer kappgang. Edgar Brunn ble nummer fire i 1948 og nummer fem tolv år tidligere, mens Erik Tysse ble nummer fem i 2008. Det blir knalltøffe forhold i Sapporo og kombinert med en så lang øvelse som er teknisk vanskelig kan mange utøvere ende med DNF eller DQ og dermed kan utøvere som i utgangspunktet har svake perser kjempe høyt oppe. Det blir vanskeligere for mange å gå teknisk bra når de må gå roligere enn de er vant med og det blir et spennende moment å følge med på. friidrett1 sin OL-bibel har ytterligere informasjon om de største favorittene i øvelsen.