Arenaen på Kongsberg ligger der, fullstendig uforandret. Enn så lenge.

Selv om de aller første Donald Duck-lekene i friidrett anno 1968 ble ansett som et rent prøveprosjekt, var prosjektet så vellykket at det allerede året etter var inne i mer faste former og med ingen ringere enn Hennes daværende Kongelige Høyhet Kronprinsesse Sonja som lekenes høye beskytter!

Kongsberg hadde da allerede i flere år hatt tilsvarende leker i slalåm vinterstid. Nå mente ukebladet Hjemmet (les: Donald Duck) og Norges Friidrettsforbund at det var på tide å forsøke seg også med en sommeridrett.

”Til fremme for friidrett blant barn og ungdom” var lekenes motto, ”og det som skjedde de to dagene, viste fullt ut at det er dekning for dette”, skrev Oslo-avisen Morgenposten, som spanderte en helsides reportasje på de første lekene.

Satset 80.000 kroner

De første årene var Donald Duck-lekene for aldersklassene 11 og 12, noe som senere ble tilpasset regelverket til Norges Idrettsforbund for barneidrett.

Ukebladet Hjemmet skal ha satset omkring 80.000 kroner på de aller første Donald Duck-lekene. Friidrettsforbundets ledere med formann Per Sonerud og viseformann Alf R. Bjercke, som var tilstede på Kongsberg var, etter sigende, så begeistret at de på flekken sa seg villige til å satse et tilsvarende beløp for å få med 9- og 10-åringene et annet år!

400 deltagere

”Det er på denne måten rekrutteringen skal skje”, skrev Morgenposten og omtalte lekene som en gedigen suksess for de over 400 som stilte opp i de forskjellige øvelsene på rødstubben i Kongsberg idrettspark. I tillegg til gull – sølv og bronse til de tre beste, fikk samtlige som deltok en egen minnemedalje og diplom, noe som naturlig nok bidro til at barna trivdes og ble mange opplevelser rikere.

En av opplevelsene for deltagerne var en egen barnetime i Kongsberg kino med daværende ”barnetimeonkel” Helge Sverre Nesheim som populær gjest!

33 kretser deltok

Tilbake i 1968 besto Friidretts-Norge av intet mindre enn 33 kretser. Senere er kretser som Aust-Finmark, Follo, Fosen og Namdal blitt borte sammen med en rekke andre. Men de sendte alle sine utøvere til Kongsberg i september 1968!

Selveste Aftenposten registrerte lekene som ”en stor suksess” der alle var med på å representere sine kretser ”på en verdig måte”! Dette skrev avisens utsendte medarbeider, Tom Blohm, som avslutning på sin fyldige omtale:

”Dette var friidrettsrekrutter som vi sikkert får høre fra fremover”.

Og han konstaterte at Akershus ble beste krets foran Vestfold.

Ny bane ”om tre-fire år”

Femti år etter tidenes første Donald Duck-leker, vil den som stikker innom Kongsberg idrettspark utvilsomt kjenne seg igjen. Det samme røde banedekket fremkommer tydelig også på de mer moderne Google earth”-bilder.

Slik fremstår Kongsberg Idrettspark på ”Google earth” idag. Om noen år får byen ny bane for friidrett. Med fast dekke!

- Men det er planer om et helt nytt anlegg for friidrett i Kongsberg, opplyser banemester og oppsynsmann Øyvind Tonby i Kongsberg idrettspark. Det nye anlegget han håper blir en realitet iløpet av de neste tre-fire årene, skal plasseres på Kongsgårdsmoen, rundt fire kilometer fra Donald Duck-lekenes arnested.

Forhåpentlig med rødt, fast dekke.

Og selv om Donald Duck-lekene er historie, er minnene stadig høyst levende!

PS: Snart skal du få møte mannen, som vant øvelse 1 i de aller første Donald Duck-lekene!

Slik var programmet for Donald Duck-lekene anno 1974. Under: Da Morgenposten dekket de aller første lekene i 1968, var dette toppen av avissiden. Nederst: Aftenpostens reportasje fra de første Donald Duck-lekene.

 Over: noen glimt fra resultat/programmet for de aller første Donald Duck-lekene.