Det er en av pilarene innen friidretten i Norge, og spesielt i Bergen, som nå har lagt inn årene. Dag har vært sentral innen friidretten på alle nivåer i Bergen i 50 år. Med utgangspunkt i Fana IL har han utallige arrangement på samvittigheten, fra de helt små hverdagsstevnene og til de norske og internasjonale mesterskapene som har gått i Bergen. Han har innehatt de fleste vervene som finne innen Bergens-friidretten og han har vært identisk med høyttalerstemmen på Fana Stadion ved de aller fleste anledninger.
Hans base var først og fremst i Bergen, men han har også hatt et par år i Forbundets sentralstyre og var medlem av Forbundets Appellutvalget i 32 år.
Dag var innehaver av forbundets fortjenestemedalje for administrativ innsats og fikk fortjenestediplomet allerede i 1972.
Det er en betydelig ja-mann og en hedersmann som nå har gått bort.
Dag begraves fra Storetveit kirke fredag 20. juli kl. 14.00.
Minneord:
Stemmen fra Fana Stadion har stilnet!
Onsdag 11. juli fikk vi det triste budskapet at Dag Rasmussen hadde sovnet stille inn etter lengre tids sykdom.
Med Dag Rasmussen sin bortgang har friidrettsmiljøet i Bergen mistet en bauta og en av sine største ildsjeler.
Dag kom inn i friidrettsmiljøet i Fana som aktiv for over 50år siden og var en habil mellomdistanseløper, men hans lederegenskaper brakte han raskt over i administrative roller.
Han var leder, trener og altmuligmann i friidretten i Fana i en årrekke og var blant annet en av dem som fikk fram den gylne årgangen av Fanajenter på slutten av 70 tallet. Han var med å starte mosjonsløpene Fanamilen og Fanaløpet og hadde en sentral rolle i Vesta-Hygea lekene. Han var også med å starte Friidrettsklubben BFG Fana og satt også der som styreleder i en periode.
Selv om det var Fana IL som lå Dag’s hjerte nærmest, og hvor han også var æresmedlem, hadde han en rekke andre jern i ilden. Blant annet som fast friidrettsskribent i BT og Friidrett Vest, som medlem i Friidrettsforbundets sentralstyre i to år og som medlem i apellutvalget i NFIF i hele 32 år.
Best av alt huskes nok Dag allikevel som høytalerstemmen på et utall av stevner på Fana Stadion, men også på Fana IL sine fotballkamper og skøytestevner.
Dag hadde et brennende engasjement for idretten og friidretten spesielt, og det er få som har hørt ordet nei i hans munn når de spurte om hjelp til små eller store oppgaver. Han stilte alltid velvillig opp enten det var små hverdags arrangement eller store internasjonale begivenheter, alltid like entusiastisk og engasjert. Det betydde overhodet ikke noe for Dag om det var Fana IL eller en annen klubb som trengte hjelp, han satte personlige gjøremål tilside og stilte opp for å hjelpe der det trengtes. Dette gjorde at Dag ble en høyt verdsatt støttespiller langt utenfor Fana IL og Bergen sine grenser. Dag hadde venner og bekjente, og var høyt verdsatt over hele friidretts Norge. Dag bidro alltid, godt forberedt, kunnskapsrik og til tider nesten pirkete nøyaktig. Han var ikke en person som overlot ting til tilfeldighetene.
Selv om Dag nedla utallige dugnadstimer for idretten fikk han også tid til å trene selv, og har løpt utallige mosjonsløp og maratonløp både i Norge og ellers i verden. Blant annet var han svært fornøyd med å ha løpt maraton på Grønland. Han satt stor pris på treningsmiljøet i maratonklubben på Fana stadion, og de siste årene også trimgruppen på Krokeide Yrkesskole. Dette var et av de få gjøremålene som kunne få Dag til si nei til å ta på seg en oppgave han ble spurt om.
Dag mottok allerede i 1972 Norges Friidrettsforbunds fortjeneste diplom og i 1999 fikk han tildelt
Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje for administrativ innsats.
Dag fikk i 2009 også Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for norsk idrett.
Det er en betydelig ja-mann og hedersmann som nå er gått bort og han vil bli sterkt savnet i friidrettsmiljøet.
Våre tanker går i dag til de nærmeste som har mistet en av sine kjære:
Norsk Friidrett lyser fred over Dag Rasmussens minne.
Tore Hordnes
Visepresident i Norges Friidrettsforbund