Nasjonale bestemmelser

Nasjonale bestemmelser.

Kapitlet om nasjonale bestemmelser inneholder følgende avsnitt:

A. Klasseinndeling ( herunder opprykksbestemmelser og øvelsesutvalg)
B. Norgesmesterskap
C. Kretsmesterskap
D. Norske rekorder
E. Kretsrekorder
F. Søknad om stevner/ approbasjon
G. Startavgift
H. Stevnerapportering
I. Bragdmerket
J. Distansemerker
K. Nasjonale regler for reklame på drakter.


A. Klasseinndeling (Herunder opprykksbestemmelser og øvelsesutvalg).

1. Generelle bestemmelser.
a. Start i flere klasser i samme arrangement.
I banearrangement kan en utøver ikke starte i mer enn en klasse i et og samme arrangement. Dette gjelder også i samme stafetter, med unntak for 4x100 meter i NM senior og UM jenter/gutter, når disse arrangeres samtidig.
I gate-og terrengstafetter er det tillatt å løpe på to eller flere lag, dog ikke på flere lag i samme klasse. Men det er tillatt å løpe for junior-og seniorlag, samt senior-og veteranlag for samme klubb. Det er etter dette også tillatt å løpe både for klubb, bedrift og militær avdeling i samme stafett. Aldersbestemmelsene må overholdes. Ingen deltaker kan løpe mer enn en etappe for samme lag.
Dog kan en utøver delta i en høyere klasse dersom øvelsen (i kastøvelser er det øvelsen og ikke redskapets vekt som gjelder, og i hekkeøvelser er det øvelsen og ikke hekkehøyder som gjelder) ikke arrangeres i utøverens egen klasse. Dette gjelder ikke i stafettmesterskapet hvor lagene fritt kan disponere sine utøvere i en eller flere klasser.
b. Felles konkurranser for kvinner og menn.
Ved felles konkurranser på bane for menn og kvinner kan resultatene ikke anvendes som kvalifisering til arrangement hvor internasjonale organ fastsetter kvalifiseringsgrensene.
c. Sesonginndeling.
Med sesong forstås kalenderåret for utendørs øvelser, og 1. juli til 30. juni for innendørs øvelser. For alle øvelser regnes konkurranseåret å være fra 1. januar til 31. desember.
d. Oppdeling av eksisterende klasser.
En arrangør har anledning til i innbydelse eller senere å foreta en oppdeling av de eksisterende klasser (f.eks. A-heat, B-heat e.l.).
e. Utlysing av konkurranser basert på minimumsresultat.
Arrangøren har anledning til å utlyse konkurranser basert på fastsatt minimumsresultat. Et slikt resultat bør referere seg til resultat oppnådd i inneværende eller foregående sesong.
2. Menn Senior.
Menn senior er ikke delt i klasser.
3. Kvinner senior.
Kvinner senior er ikke delt i klasser.
4. Menn og kvinner junior.
Alle utøvere som fyller 22 år i løpet av kalenderåret eller er yngre tilhører juniorklassen. Juniormesterskapet er åpent for deltakere 22 år og yngre.
Fra år 2000 erstattes ovenstående med:
Utøvere 22 år og yngre inndeles i to juniorklasser. Jr22 omfatter utøvere som er 20, 21 og 22 år, mens Jr19 omfatter utøvere 19 år og yngre.
5. Gutter og Jenter.
Gutter og Jenter inndeles etter den alder de har i konkurranseåret, og omfatter aldersklassene fra 11 til 18 år. Aldersklasser kan kobles til en klasse. Gutter og jenter som hører til i 15-årsklassen eller høyere, kan starte i junior eller seniorklasser såfremt arrangøren ikke har bestemt noe annet. Utøvere i årsklassene 11-14 år kan også starte i eldre årsklasser såfremt arrangøren ikke har bestemt noe annet, men disse utøverne tillates ikke å konkurrere med utøvere fra senior eller juniorklassen.
I banestafetter kan utøvere rykke opp i en eldre klasse, uten at dette får innvirkning for hvilken klasse de må starte i individuelle øvelser.
Det må utvises forsiktighet ved påmelding av utøvere i eldre årsklasser enn den årsklassen utøveren tilhører.
Konkurranser i gutte-og jenteklassene skal følge det vedtatte øvelsesutvalg. Øvelsesutvalget kan fåes ved henvendelse til Forbundskontoret eller Kretskontorene og vil bli kunngjort i bladet Friidrett ved endringer.
6. Veteranklasser.
Veteranklasseinndelingen gjelder både for menn og kvinner og er inndelt i 10 klasser. Inndelingen er som følger: 35-39 år, 40-44 år, 45-49 år, 50-54 år, 55-59 år, 60-64 år, 65-69 år, 70-74 år, 75-79 år, 80 år og eldre. Utøveren starter i den klasse som tilsvarer utøverens alder.


B. NORGESMESTERSKAP

NFIF/Sentralstyret er arrangør av samtlige norske mesterskap i friidrett. NFIF's ting bestemmer hvilke øvelser det skal arrangeres mesterskap i, og i hvilket mesterskap hver øvelse arrangeres. NFIF kan overlate det tekniske arrangement til et av sine medlemslag, kretser eller sammenslutninger av disse.
Forøvrig vises til spesielt utarbeidede bestemmelser som kan fåes ved henvendelse til Forbundskontoret eller Kretskontorene.


C. KRETSMESTERSKAP

1. Generell bestemmelse.
Forbundet bestemmer når kretsmesterskapskonkurransene skal holdes. Konkurransene bør holdes på samme tid over hele landet. På de dager kretsmesterskapene arrangeres, må det ikke arrangeres konkurrerende stevner innen kretsen.
2. Øvelsesutvalg.
Konkurranser om kretsmesterskap for senior og junior anbefales arrangert i de øvelser hvor det arrangeres Norgesmesterskap. Hinderløp kan arrangeres uten vanngrav.
Kretsene kan også bestemme at det arrangeres kretsmesterskap for junior, gutter, jenter og veteraner i øvelser som kretsen selv bestemmer.
Øvelsene for gutter og jenter i aldersklassene 11-18 år kan bare være øvelser fastsatt i Øvelsesutvalget for gutter og jenter.
Øvelsesutvalget kan fåes fra Forbundskontoret eller Kretskontorene, og blir kunngjort i bladet Friidrett ved endringer.
3. Obligatoriske øvelser.
Som obligatoriske kretsmesterskap for gutter og jenter arrangeres følgende mangekampskonkurranser:
11-12 år: 4-kamp (1. 60 m eller 60 m hekk (76,2cm). 2. Høyde eller Lengde. 3. Kule (2 kg) eller Liten ball (0,15 kg). 4. 800 m)
13-14 år Gutter: 6-kamp (1. 60 m. 2. Lengde. 3. Kule (3 kg). 4. 80 m hekk (76,2cm). 5. Høyde. 6. 800 m).
13-14 år Jenter: 6-kamp (1. 60 m. 2. 60 m hekk (76,2cm). 3. Høyde. 4. Lengde. 5. Kule (3 kg). 6. 800 m).
Kretsstyret fastsetter øvelsene i de grupper det foreligger valgmuligheter. Tyrvingtabellen benyttes.
4. Aldersklasser.
Kretsmesterskapene for gutter og jenter skal fortrinnsvis deles opp i de enkelte årsklasser, men kan også deles opp i to og to årsklasser gruppert slik det er beskrevet i Øvelsesutvalget for gutter og jenter.
I kretsmesterskap for veteraner bestemmer kretsen aldersklassene, men disse bør være i overenstemmelse med normal klasseinndeling for veteraner.
I kretsmesterskap for senior kan delta veteraner, juniorer, jenter og gutter som er 15 år og eldre.
I kretsmesterskap for junior kan også gutter og jenter som er 15 år og eldre delta.
5. Forsøksheat.
Kretsene bestemmer selv om det for senior og junior skal arrangeres forsøksheat i løp over 400 m eller lenger, eller i alle stafettene. Hvis forsøksheat ikke arrangeres, skal oppnådd tid uansett heat være avgjørende for plassering.
Kretsene kan også bestemme om det for gutter og jenter skal arrangeres forsøksheat fra og med 200 m eller lenger, i alle hekkeløp og i stafetter.
På 60 m og 100 m kan tidene i forsøksheat bestemme videre kvalifisering til finale.
6. Hvem kan delta?
Alle utøvere som representerer lag som er medlem av vedkommende friidrettskrets når angjeldende mesterskap arrangeres, kan delta.
7. Medaljer.
Forbundets Kretsmesterskapsmedaljer i gull, sølv og bronse deles ut til nr. 1, 2 og 3 i hver øvelse. I stafettløpene deles ut tilsvarende til hvert lag.
Arrangøren kan i samråd med de medlemmer av kretsens styre som er til stede dispensere fra utdeling av sølv-og/eller bronsemedalje i øvelser hvor deltakelsen og/eller resultatet tilsier at dette bør gjøres.
Alle medaljer skal likevel deles ut når det er 4 deltakere eller flere.


D. NORSKE REKORDER

1. Generelle bestemmelser.
Norsk rekord er beste resultat i en øvelse oppnådd av norsk borger som er medlem av et lag tilsluttet Norges Fri-idrettsforbund.
Utenlandske statsborgere som representerer en norsk klubb og som er i søknadsprosess for å oppnå norsk statsborgerskap, kan få resultatet gdokjent som norsk rekord såfremt at alle øvrige formalia er i orden.
Utøveren har dokumentasjonsplikt for at han/hun skriftlig har søkt om statsborgerskap i henhold til norsk lov. Det skal samtidig foreligge skriftlig dokumentasjon fra myndighetene om at søknaden oppfyller alle formelle kriterier for å oppnå statsborgerskap.
2. Krav til godkjenning.
Norsk rekord kan bare settes på bane med godkjent stadiosertifikat, jfr. også Regel 148 (Konkurransereglene). Resultatet må være oppnådd på et approbert stevne i Norge eller i et annet land der stevner arrangeres etter det reglement som gjelder i Norge.
For at rekord skal kunne godkjennes, må det være minst 3 deltagere i øvelsen. Denne begrensning gjelder ikke i norske og internasjonale mesterskap eller i nasjonale stevner når øvelsen står oppført i det approberte stevneprogrammet.
Rekorder kan også settes i kvalifiseringskonkurranser, forsøkskonkurranser eller omkamp.
For godkjenning av norske rekorder gjelder de samme krav som for godkjenning av verdensrekorder. Dette innebærer at rekorder på løpsdistanser fra 100 til og 400 meter (hekkeløp inkludert) bare blir godkjent dersom helautomatisk elektronisk tidtakning ble benyttet.
3. Rekordmedalje.
Forbundets Rekordmedalje tildeles enhver som har satt godkjent norsk rekord. Medaljen må bestilles av rekordsetteren eller dennes lag. Forbedring av egen rekord berettiger ikke til ny medalje.
4. Rekordtangeringer.
Tangeringer noteres som rekorder og føres opp i den rekkefølge de er oppnådd, men dette gjelder ikke tangering av egen rekord.
5. Dopingkontroll.
Utøvere som setter norsk rekord for senior og junior utendørs, må straks fremstille seg for dopingkontroll. Utøveren og arrangøren plikter umiddelbart (samme dag) å underrette Norges Idrettsforbund om at rekord er satt, samt når og hvor denne er satt. Dette gjelder også dersom rekorden er satt i utlandet. Dersom slik underretning ikke blir gitt, blir rekorden ikke godkjent.
6. Rekordøvelser. Hinder for kvinner gjelder fra år 2000.
Menn Kvinner
Senior Junior Senior Junior
100 m x x x x
200 m x x x x
400 m x x x x
800 m x x x x
1000 m x x x x
1500 m x x x x
1 mile (1609 m) x x x x
3000 m x x x x
5000 m x x x x
10 000 m x x x x
20 000 m x
1 times løp x
100 m hekk x x
110 m hekk x x
200 m hekk x x x x
400 m hekk x x x x
2000 m hinder x x
3000 m hinder x x x x
Høyde x x x x
Høyde u/tilløp x x x x
Stav x x x x
Lengde x x x x
Lengde u/tilløp x x x x
Tresteg x x x x
Kule x x x x
Diskos x x x x
Slegge x x x x
Spyd x x x x
5-kamp x x x x
7-kamp x x
10-kamp x x
4 x 100 m stafett x x x x
4 x 200 m stafett x x x x
4 x 400 m stafett x x x x
4 x 800 m stafett x x x x
4 x 1500 m stafett x x x x
1000 m stafett x x x x

Hekkehøyder og vekt på kastredskap er de samme som for verdensrekorder. Stafettrekorder gjelder for klubblag.
1000 meter stafett løpes i 4 etapper med følgende lengde: 100 meter, 200 meter, 300 meter og 400 meter


E. KRETSREKORDER

Kretsrekord kan settes av alle utøvere som kan sette norske rekorder (jfr. nasjonal bestemmelse - E. Norske rekorder). Kretsrekord er beste resultat oppnådd av utøver som er medlem av lag innenfor friidrettskretsens område. Kretsrekord anmeldes til friidrettskretsen. For godkjenning gjelder samme regler som for norske rekorder, dog kreves ikke dopingprøve.


F. SØKNAD OM STEVNER/APPROBASJON

1. Norgesmesterskap.
Søknadsfristen for Hovedmesterskapet er 31. desember - 2½ år før mesterskapet.
For øvrige norske mesterskap er søknadsfristen 31. desember 1½ år før mesterskapet. Søknadene om norske mesterskap stiles til NFIF og sendes via kretsen for påtegning og eventuell prioritering (dersom flere søkere fra samme krets).
2. Øvrige stevner.
Søknad skal sendes på fastsatt skjema innen 1.11 til krets hvor arrangementet skal finne sted. Dersom stevnet skal arrangeres utenfor landets grenser, sendes søknad til den krets arrangerende lag hører hjemme. Kretsen oversender en samlet oversikt samt kopi av stevnesøknadene til forbundet innen 31. desember.
3. Forpliktelser/Sanksjoner.
Lag som ikke har ordnet sine forpliktelser til forbund og/eller krets vil bli nektet stevner.
4. Approbasjonsbegrensning.
Klubbkonkurranser som bare er åpne for medlemmer av ett lag, kan ikke approberes, men derimot alle andre arrangement.
5. Sikkerhet.
Det kan bare approberes stevner med kastøvelser (slegge og diskos) på baner hvor kastbur av tilfredsstillende standard finnes.
6. Approbasjonsplikt og startavgift.
Forbundets lag er pliktige til å approbere arrangementer enten en er arrangør direkte eller indirekte. Arrangementet skal inn på Kretsens/Forbundets terminliste og en skal også betale startavgift etter gjeldende regler.
7. Tilleggsapprobasjon.
De lag som ønsker å arrangere stevner eller å ta med en eller flere tilleggsøvelser etter at Kretsens og/eller Forbundets terminliste er offentliggjort, må søke kretsen om dette senest 2 uker før det aktuelle arrangement. Det er arrangørens plikt å informere (invitere) andre lag innen egen krets om nye godkjente arrangement og/eller om tilleggsøvelser i allerede godkjente stevner.


G. STARTAVGIFT.

a. Det innbetales startavgift til kretsene i alle klasser fra og med 15 år i alle approberte arrangement hvor det betales startkontingent. I arrangement der det opereres med egne klasser for utøvere/deltakere under 15 år, skal det ikke betales startavgift for disse klassene. For deltakere/utøvere under 15 år som starter i klasse 15 år eller høyere, skal det betales startavgift. Der det er klasser som ikke setter skille mellom 14 og 15 år, skal det betales startavgift for hele klassen. Dette gjelder også samtlige deltakere på stafettlag som har etapper for utøvere på alderstrinn både over og under 15 år.
b. Avgiften er kroner 8,- pr øvelse/løp. Den enkelte krets kan fastsette spesiell startavgift begrenset oppad til kroner 5,- pr. øvelse i banestevner, inkludert banestafetter for aldersgruppen 11-14 år (beløpet beholdes i sin helhet av kretsen). Mangekamp betraktes som én øvelse.
c. I stafetter og karuseller er avgiften kroner 5,- pr. deltaker på hvert lag og i hvert løp.
d. Det betales ingen startavgift i mosjonsløp som har kroner 25,- eller lavere i startkontingent.
e. Startavgiften bindes til idrettslige tiltak i lag og kretser og til samarbeidsprosjekter mellom lag, kretser og forbund der siktemålet er å opprettholde gode treningsmiljøer.
f. Startavgiften for deltakere og stafettlag som ikke starter, tilfaller i sin helhet arrangøren.
g. Den enkelte arrangør er ansvarlig for innbetaling av startavgiften til den krets hvor arrangementet er approbert innen 2 uker etter arrangementet.
h. 50% av startavgiften beholdes av kretsen til idrettslige tiltak. De resterende 50% behandles noe forskjellig avhengig av om dette er et rent friidrettsarrangement eller om det er et samarbeidsarrangement med ekstern særkrets/råd/forbund. Ved et rent friidrettsarrangement sendes pengene til Norges Fri-idrettsforbund, som fordeler halvparten flatt ut til kretsene. Denne delen skal bindes til utviklingstiltak i kretsen. Norges Fri-idrettsforbunds andel (25%) bindes også til utviklingstiltak. Dersom arrangementet er et samarbeidsarrangement med ekstern særkrets/råd/forbund, sender friidrettskretsen 50% til denne eksterne særkrets/råd/forbund innen samme frist.
i. I trimløp (uten tidtaking) med familieklasser betales det kun én startavgift pr. familie.


H. STEVNERAPPORTERING.

1. Generell bestemmelse.
Ingen resultater godkjennes før full utfylt stevnerapport er sendt inn. Resultater som ikke blir rapportert, kan ikke brukes i noen sammenheng, heller ikke som offisielle personlige rekorder eller i seriene.
2. Stevnerapporten.
Stevnerapporten sendes i tre eksemplarer til kretsen senest 7 dager etter avholdt stevne. Kretsen videresender ett eksemplar av stevnerapporten til Forbundet og ett til serieoppmannen senest innen 14 dager etter avholdt stevne.
3. For sen rapportering.
Dersom arrangøren ikke overholder fristen, bøtelegger kretsen arrangøren med kr. 100,- pr. hele uke fristen oversittes.
Dersom stevnerapporten ikke er Forbundet i hende innen 21 dager etter stevnedato, bøtelegges kretsen med kr. 100,- pr. hele uke fristen oversittes.
Ved gjentagne overskridelser av de fastsatte frister, kan arrangørene nektes approbering av nye stevner.
4. Tips for bruk og utfylling.
Ha rapportskjemaer liggende på stevnekontoret.
Stevneledelsen fyller ut rapportskjemaet under stevnet.
Ett rapportskjema for hver stevnedag.
I alle løp skal heatinndelingen fremgå av resultatlisten
Fødselsår skal angis for samtlige deltakere, jfr. egen rubrikk på startkortet.
Vindstyrken skal måles i korte løp og i lengde og tresteg.
Vindstyrken angis når den er målt - også når vinden er godkjent.
Husk å oppgi hekkehøyde og vekt på kastredskaper i aldersbestemte klasser.
I alle større stevner skal hele kast-og hoppserier (med vindstyrke) angis.
Rekorder skal angis på eget rekordskjema.
Vedlegg kopi av film dersom helautomatisk elektronisk tidtakning ble benyttet da rekord ble satt.
I mangekamp skal resultatene i enkelte øvelsene settes opp som i et vanlig stevne.
Stevnerapporter skal opplyse om standard på kastbur.


I. BRAGDMERKET
Bragdmerket tildeles alle utøvere som tar medalje i Olympiske leker, Verdensmesterskap eller Europamesterskap for senior. Bragdmerket tildeles også utøvere som setter Verdens- eller Europarekorder for senior. Merket kan tildeles samme utøver bare en gang.


J. DISTANSEMERKER
Distansemerket utdeles i to grader, gull og sølv. En utøver kan bare få utlevert ett gullmerke uansett om krav oppnås i flere øvelser. Øvelse, resultat og dato inngraveres og merket bekostes av Forbundet.
For oppnåelse av merket gjelder samme bestemmelser som for norsk rekord. Kravene står gjengitt på Forbundets distansemerkekort som kan fåes ved henvendelse til Forbundets kontor.
I alle løp på distanser på 200 meter og kortere, inkludert hekkeløp, må kravet være oppnådd 2 ganger.
Distansemerket i sølv kan oppnås av utøvere i lag under NFIF i approbert konkurranse, militære konkurranser mellom flere avdelinger, idrettsutøvere i bedriftsidrettsstevner med dommere autorisert av NFIF, norske sjømenn på norske skip i utenriksfart i konkurranse utenlands.
Kravene står gjengitt på Forbundets distansemerkekort og de respektive utøveres resultat må være attestert av 2 autoriserte dommere/arrangør/eget lag, idrettsoffiser ved avdeling og et befal, skipets kaptein og den stedlige velferdssekretær.
Merket sendes utøveren når forskudd inkludert porto er mottatt.


K. NASJONALE REGLER FOR REKLAME PÅ DRAKTER.
1. Drakter.
I internasjonale mesterskap, cuper og landskamper skal utøvere konkurrere i landslagsdrakter. I andre internasjonale stevner skal utøverne konkurrere i landslagsdrakter eller i godkjent klubbdrakt. Seiersseremonien og en eventuell æresrunde betraktes i denne forbindelse som en del av konkurransen.
2. Definisjoner.
Draktreklame i.h.t. disse regler gjelder for alle reklame og produktmerking på konkurransedrakt og trenings-/overtrekksdrakt.
3. Rettigheter.
Norges Fri-idrettsforbund forvalter rettighetene internasjonalt og klubbene nasjonalt. Forvaltningen utøves i henhold til sponsorstrategi og avtale inngått mellom eliteklubbene og forbundet. Kretser har anledning til å inngå avtale om draktreklame på kretsens konkurranseantrekk.
4. Hvem kan inngå avtale om draktreklame?
Avtaler kan kun inngås av organisasjonsledd som har rettigheter. Avtaler kan ikke inngås av enkeltpersoner.
5. Reklameavtale.
Avtale om draktreklame skal inngås for en bestemt tidsperiode, maksimalt 4 år.
6. Reservasjonsrett for utøvere.
Utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i reklame - eller annen markedsføringsmessig sammenheng dersom medvirkning vil stride mot dennes etiske eller moralske overbevisning, eller gjelder reklame for konkurrenter til eget eller arbeidsgivers virksomhet. Se for øvrig NIFs lov § 13-5.
7. Kontroll.
Norges Fri-idrettsforbund har plikt til å påse at utøvere benytter reglementert og godkjent drakt. Lag skal påse at deres utøvere benytter reglementert og godkjent klubbdrakt nasjonalt. Stevnearrangør har plikt til å påse at utøvere, dommer og funksjonærer ikke benytter reklame som er i strid med disse bestemmelser.
8. Brudd på reklamereglene.
Idrettsutøvere som bryter disse reglene skal nektes å starte, eller nektes å fortsette konkurransen. Oppnådde resultater annulleres. Dersom lag tegner avtale i strid med disse regler, eller lar sine utøvere, dommer eller funksjonærer bære reklame som ikke er godkjent av Norges Fri-idrettsforbund, kan dette medføre straff for laget i.h.t. NIFs straffebestemmelser.
Overtredelse av disse bestemmelser skal meldes til og behandles av forbundets organer.
9. Ansvarsforhold.
Det organisasjonsledd (lag/krets/forbund) som inngår avtale i.h.t. disse regler, står ansvarlig for alle økonomiske forhold som er en følge av avtalen. Norges Fri-idrettsforbund er ikke avtalepartner og har intet økonomisk ansvar overfor noen parter for andre avtaler enn de som er inngått for egne drakter.
10. Reklamens utførelse og plassering.
Sentralstyret fastsetter nasjonale bestemmelser for reklamens utførelse, størrelse og plassering.