- Vi har heldigvis mange trenere i nettopp den kategorien, men vi har også noen utfordringer, sier Ellen Strøm Juliussen som er styremedlem i Norges Friidrettsforbund.

En av de er å ha nok trenere i de mest tekniske øvelsene.

Kompetanseansvarlig Veslemøy H. Sjöqvist ser dette tydelig når hun inviterer til trenerkurs i forbundets regi.
- Vi har behov for flere trenere på generell basis. Men særlig stort er behovet for trenere som er interessert i de tekniske øvelsene.
- Trenere velger oftest å fordype seg i øvelser de selv har erfaring med. Og det de fleste har drevet med er jo løp, enten sprint eller mellom- og langdistanse.
- Dette tror jeg er en av de viktigste grunnene til at det alltid er flest deltakere på trener 2-kursene i løp, mens vi sliter med å få nok deltakere i hopp og kast, sier hun.

Foreldretreneren
- Trenere som for eksempel kommer inn i friidretten via sine egne barn vil gjerne fordype seg i den/de øvelsen(e) som barna er interessert i, fortsetter hun.
- Dette varierer jo, og vi ser at mange kursdeltakere på hopp og kast er nettopp foreldretreneren.
- Hvis vi får flere til å ville prøve å satse på tekniske øvelser og mangekamp må flere trenere øke kompetansenivået sitt. Dermed blir det mer «trøkk» på konkurransene i ungdomsklassene, frafallet reduseres og vi lykkes bedre som idrett, sier Sjöqvist.

Oppsøk kompetansen
- Hvordan skal vi få flere trenere til å tørre å prøve noe nytt?
- Jeg vil gjerne utfordre trenerne til å oppsøke kompetanse i nærmiljøet sitt, sier hun.
- Ta opp mobilen og ring til noen du vet kan mer om for eksempel diskos enn du kan selv. Spør om du kan få ta med noen utøvere og bli med på en trening.
- Og meld deg selvsagt på kurs og seminarer. Man trenger faglig påfyll, og det er også en god arena for å utvide nettverket sitt og starte et samarbeid.
- I den forbindelse er det på sin plass å trekke frem Telemark friidrettskrets som har laget en trenerbank der de som er registrert i banken har sagt seg villige til å bidra nettopp med sin kompetanse overfor andre trenere, sier hun.

Slik er Trenerløypa
Trenerløypa i Norsk friidrett er nå veletablert, og under ser du en oversikt som viser omfang og hovedinnhold på de ulike nivåene.
- Utfordringen nå er å få på plass en ordentlig struktur på etterutdanning på alle nivåene, sier Sjöqvist.

Friidrett for barn – introduksjonskurset.
Omfang: 10 timer. 8 kurstimer + 2 timer e-læring.
Arrangør: Krets (eller klubb, i samarbeid med kretsen).

Trener 1 – innlæring og deltakelse.
Omfang: 38 timer + Friidrett for barn 10 timer.
Arrangør: Krets.

Trener 2 – deltakelse og utvikling.
Omfang: 75 timer. Generell del er 40 timer (23 kurstimer + 17 timer selvstudie) og Spesiell del er 35 timer (25 kurstimer + 10 timer selvstudie).
Arrangør: NFIF.

Trener 3 – utvikling og prestasjon.
Omfang: 90 timer (75 kurstimer + 15 timer selvstudie).
Arrangør: NFIF.

NFIFs kursplaner er laget med utgangspunkt i trenerløypas rammeverk og er godkjent av NIF. Se ellers NIFs egen nettside om trenerløypa og friidrett.no.
Ta kontakt med kretsen din og meld din interesse for å lære mer.

La treneren få være trener
- Vi ser også at treneren ofte er en pådriver og «motoren» i klubbene. Det ideelle er at treneren får lov til å være nettopp trener, og ikke både arrangør, dommer, sponsoransvarlig og reiseleder, sier Sjöqvist avslutningsvis.
- Dette er en utfordring for klubbledelsen, og når vi tenker nyrekruttering til trenerrollen er det kanskje særlig viktig at akkurat dette blir vektlagt.
- Tidsklemmeproblematikken er høyst tilstedeværende, og vi må organisere oss smart, sier Juliussen, som også mener at vi har et uforløst potensiale i å rekruttere flere kvinner til trenergjerningen.
- Jeg vet ikke hvordan vi skal få det til, men det betyr ikke at det ikke går, sier hun.