På seierspallen sammen med Alexandra Hulley og Suvi Koskinen, og Beatrice sang med da "Ja, vi elsker" tonet ut over VM-arenaen.

Med 64.33 i siste omgang, var saken biff! Da hadde de to som virket som de sterkeste utfordrerne; kubanske Medina og hviterussiske Holda sviktet. Dermed sto australske Alexandra Hulley frem som den tøffeste motstanderen.

I første omgang fikk Beatrice opp 62.30. Finsk Suvi Koskinen svarte på direkten med 62.49.

I andre omgang øket Beatrice til 63.55, mens Hulley fikk opp sitt beste resultat, 62.47.

Men Beatrice feide all tvil til side da hun noterte 63.81 i tredje omgang, dermed sikret hun seg også et fjerde forsøk.

Da brøt jubelen løs

Neglebitende forhold i den norske kolonien mens finalistene gikk løs på det siste kastet, og den ene etter den andre sviktet. Koskinen ble dømt dødt, Holley presterte bare 62.47 og da var Beatrice allerede verdensmester.

Men en verdensmester skal sette et skikkelig punktum. Siste hilsen til konkurrentene fra Norge og Laksevåg var 64.33!

Bedre kan det ikke gjøres, og da brøt jubelscenene løs i den norske kolonien. Frem med et digert flagg og kolonien av fotografer stimlet sammen rundt den ferske verdensmesteren.

Beatrice svinger slegga for første gang for kvelden. Under får mamma Ragnfrid den første klemmen, mens søster Paula venter på tur.

Fikk håp da favorittene bommet

Etter at hun hadde kastet ferdig og den første jubelen hadde lagt seg, innrømmet Beatrice overfor friidrett.no at hun hadde fått et lite håp om at det kunne ende lykkelig da de to antatt sterkeste sviktet:

- Jeg så at de bommet, og det overrasket meg ikke. Jeg har sett på resultatene til både kubaneren og hviterusseren og de lange kastene deres er stort sett oppnådd i deres egne hjemland. Jeg visste at de kunne være ustabile. Hele tiden har jeg trodd at den australske jenta ville bli den tøffeste utfordreren. Nå er jeg bare så utrolig lettet og glad.

Forsøkte seg som syvåring

- Når begynte du med sleggekasting?

- Jeg begynte da jeg var 10-11 år, og greit nok at du sier det ikke er den mest feminine jenteidretten, men det er den idretten med mest trøkk. Og jenter med trøkk er det ikke noe negativt med?

Overhodet ikke, Beatrice!

- Jeg forsøkte meg første gang med slegge som syvåring. Men enten var strengen for lang eller så var det jeg som var for kort! Kom det lattermildt.

- Hvor lenge akter du å holde på?

- Helt til kroppen sier stopp! OL i Tokyo er drømmen og målet mitt! Om alt går på skinner!

Og så var det enda flere jubelscener med mamma Ragnfrid sentralt plassert sammen med sin mann, datteren Paula, tanter og onkler og i tillegg til det lokale slektstreffet var store deler av den norske troppen på plass for å juble sammen med jubeljenta.

Nå har vi sett det også! Sleggekastere ut på æresrunde! De holdt lett jogg i 150 meter, deretter over i spasertur før de ble bedt om å forlate løpebanen for å gi plass til finalen på 400 meter... Under: TV-intervjuer hører med til en verdensmesters tradisjonelle oppgaver. Beatrice greide den biffen også!

Alltid noe godt fra Laksevåg

Øverst på tribunen, godt utenfor kameraenes rekkevidde, sto en mann med grønn t-skjorte, Laksvågs «uniform». Harald Heier må ha all grunn til å være stolt på en kveld som denne, og kanskje lot han tankene vandre seks år tilbake, til junior-VM i Moncton, Canada. Også der var det en Laksevåg-jente som tok gull. Norges siste i denne sammenheng, helt til i kveld. Isabelle Pedersens gull på hekk kunne også føres på Laksevågs konto! Illegg til Ingvild Larsens VM-bronse, og på en kveld som denne nevner vi at Sven Martin Skagestad er fra Laksevåg bydel i Bergen!

Når vi snakker om junior-VM i friidrett, er gullet til Beatrice Nedberge Llano totalt Norges tiende medalje og gull nummer tre i denne sammenheng! Før henne har vi feiret Benjamin Jensens tikampgull i Lisboa 1994 og altså Isabelle i 2010.

Følgende har tatt sølv i junior-VM: Andreas Thorkildsen i Santiago 2000, Christina Vukicevic og Ida Marcussen i Beijing 2004, Vladimir Vukicevic i 2010, og Nadia Akpana Assa for to år siden. To bronsemedaljer ved Ingvild Larsen i 1994 og Sven Martin Skagestad for to år siden.

Sølv i fjor, gull i dag

I en alder av 19, har Beatrice allerede en diger medaljebeholdning på lageret sitt:

Sølv i junior-EM i Eskilstuna i fjor var hittil den mest fornemme medaljen. Ellers har hun allerede tatt ett gull i senior-NM i tillegg til fire gull i aldersbestemte mesterskap.

Historien startet med sølvet i junior-NM i Sigdal for fire år siden. Siden har hun vært en konstant gjest på de nasjonale seierspallene.

Og historien fortsetter!

Garantert!

Verdens beste utsikt er fra toppen på en seierspall! Beatrice kan sikkert underskrive det. Under: Verdensmesteren med det synlige bevisett på sin nye verdighet!

Semifinalen ble en vond opplevelse for Kristi Strømmen Kjerpeset.

 Løp semifinale i smerter

- Før start trodde jeg ikke jeg skulle kunne løpe. Jeg fikk vondt, nesten krampaktige smerter. Jeg trodde jeg var klar for en god semifinale, og så var jeg det ikke.

Kristi Strømmen Kjerpeset fortalte sin historie umiddelbart etter å ha fullført de 100 meterne med ti hekker på 14,01. Dagen i forveien løp hun samme strekningen på 13,73!

Men ingen kan ta fra Florø-jenta prestasjonen i heatet fredag. Den karamellen smaker adskillig enn lørdagens opplevelse.

Thomas Mardal lader  diskosarmen for første forsøk lørdag formiddag.

Utslått, men ikke nedslått 

Foran siste forsøk lovet Thomas Mardal å gå over fra jogg til sprint. I stedet fikk han se det røde flagget.

Dermed var VM-moroa over før den egentlig hadde begynt, for med 55.82 og 55.30 i de to første forsøkene, ble Sandanes håp i Bydgoszcz henvist til en 11. plass i gruppe A, som besto av 22 håpefulle. Legg til de 23 som skulle i aksjon i B-gruppen senere på formiddagen, og to ting står klart frem: 45 diskoskastere til et junior-VM er et imponerende høyt tall, men med kvalifiseringsgrensen satt til 59 meter og finalen kun har plass til 12, blir sjansen til Thomas mikroskopisk. Faktisk enda mindre, for da B-gruppen hadde gjort seg ferdig, sto Thomas tilbake med en 22. plass blant de 45.

Det var derfor en overraskende «god taper» som ruslet ut av stadion. Thomas flirte godt da han ble konfrontert med utsagnet om at han skulle gå over fra jogg til sprint i ringen til tredje forsøk og i stedet fikk se rødt, underkjennende flagg fra dommeren.

- Det gikk jo fryktelig langt på så dårlige kast, kom det bittersøtt fra 19-åringen, som trøstet seg med at det gikk lengre i kvalifiseringen denne gang enn i fjorårets mesterskap.

- Jeg vet jeg kan hive så mye lengre, så her er det bare å jobbe videre med de tekniske detaljene til neste stevne.

- Og neste stevne er…

- … NM på Askøy neste helg. Der håper jeg arrangøren kan stille opp med «diskosvind», og jeg stiller i alle tre kastgrenene mine.

Bare en vond albu, som nekter å hive spyd, stopper Thomas Mardal fra å kaste full pakke.

- Men den sprinten du lovet…

- Jeg glemte jo det aller viktigste, nemlig å jobbe med det tekniske. Og det hadde vært noe dritt å reise herfra med bare bom på alle kastene.