- Jeg løp så billig som mulig og hadde full kontroll. Dette løpet gikk greit, var beskjeden fra Dimna-gutten.
Over siste hekken var ledelsen "et hav", men frem til målstreken slo han av begge motorene og tillot tyskeren Jonas Hansen å nå ham igjen for et vennskapelig skulderklapp. Et skulderklapp det lyste respekt av.

For selv om tiden ble 50.88 avslørte Karsten at han er forberedt. Det betyr seriøse planer for både runden både med og uten hekker.
- Fire timers pause?
- Jeg gleder meg til den hvilen, og setter pris på hvert eneste minutt jeg kan få for meg selv.
I klar tekst betyr det ikke noen flere spørsmål denne gang.

Mens Karsten var ute i det tredje heatet, løp Joachim Sandberg i det første. 51.19 ga fjerdeplass i heatet, men Sandnes-gutten hadde helst sett at tiden var blitt litt bedre. Og i hvert fall inne blant de tre som gikk direkte til semifinalen.
- På en skala fra 1-10?
- Jeg gir løpet en 8’er. Jeg hadde en plan, og den ble i store trekk fulgt. Men tiden skulle ha vært litt bedre.
Men likevel blir det semifinale. Han gikk videre på tid med den tiende beste tiden totalt. Karstens tid var den femte beste i heatene, men de er historie nå.

Lettet Dolve finaleklar
Eirik Dolve tok finalekvalifiseringen på strak arm, og 5.25 betød en stor lettelse.
- Ja, det er en lettelse å ha greid det, for jeg har hoppet elendig i de siste konkurransene. Etter at jeg hoppet 5.50 i sesongens to først konkurranser, kom det en del småskader. Det ble vel mye tripping i tilløpet hvor rytmen manglet fullstendig. Så kom krampen. Jeg bestemte meg for en treningsleir i Sverige med de svenske hopperne, og etter den uken virker alt å være helt bra igjen.

Eirik Dolve. Foto: Thore-Erik Thoresen

- Nå er du finaleklar og skal angripe 5.80?
- Gi deg. Jeg er finaleklar og skal angripe 5.70, som er VM-kravet!
Sa den fornøyde, høytsvevende stavhopperen.

Beatrice trives på gamle trakter
- Jeg trodde du skulle ha tatt «en Thomas»?
Der Thomas Mardal tok finalekravet i første forsøk, måtte Beatrice Nedberge Llano ha to. Etter 63.27 fikk hun opp 65.11, og dermed var saken biff.

Beatrice Nedberge Llano. Foto: Thore-Erik Thoresen

- Jeg skulle selvsagt gjerne ha tatt «en Thomas», men nå er jeg kvalifisert for finalen tross dårlig teknikk. Jeg vet jeg må flytte «litt til høyre», så sitter det. Men jeg gleder meg virkelig til en ny finale på denne flotte arenaen, sa Beatrice fornøyd.
Helene Sofie Ingvaldsen presterte 61.49 og var et stykke fra en plass i finalen.
- Ikke helt topp, nei, var beskjeden på vei ut.

Ingrid stormet til finalen på 1500
Ingen kom opp mot gleden Ingrid Halvorsen Folvik viste etter å ha løpt seg til finalen på 1500 meteren denne formiddagen.
Etter fornuftig løping de første tre rundene posisjonerte hun seg perfekt da klokken ringte løperne inn i de siste 400. Inn i svingen lå hun på femteplass, ut av den og opp nest siste langside var hun inne blant de fire med direkte plass i finalen.
4.20.51 ga tredjeplass i heatet. Hennes gamle årsbeste var 4.24.86 og persen 4.19.10. Den ryker i neste forsøk.
- Formen kjennes endelig stigende, og i dag kjentes alt bare bra. Jeg kom til start med en av de dårligste årsbestetidene og hadde selvsagt stor respekt for de jeg møtte. Men jeg skulle til finalen. Det var heller ingen ulempe at de første rundene gikk ganske rolig, men jeg hadde bestemt meg for å være våkent med etter en billigst mulig reise, forklarte Ingrid.

Gikk ikke veien
Emily Rose Norum løp 400 meter hekk på 60.16, noe som plasserte henne på sjetteplass i hetet hvor de fire første gikk til semifinalen. Totalt endte Emily på 21. plass, to plasser bak kom Nora Wold på 60.46.
Ingen av dem var spesielt happy med hverken tider eller plassering.
- De fire første hekkene fløt fint med 15 steg. Deretter fikk jeg vind på den sjette, resten ble mye tripping, ja, sa Emily.
Også Caroline Fleischer røyk ut i kvalifiseringen med 1.70 i høyde.