JON OPPSLAG.jpg
Et bilde vi aldri blir lei av. En norsk utøver som feirer en internasjonal medalje med det norske flagget . Foto: Thore-Erik Thoresen.

U23-bronsen skjerpet appetitten til Jonathan

Så fikk polske Budgoszcz og U23-mesterskapet også oppleve det norske flagget. Det skjedde etter Jonathan Quarcoos 100 meter. Men nå vil Jonathan ha mer. Her er oppsummeringen fra kveldsøkten på dag to av mesterskapet.

For bare tre timer etter 100 meter-finalen, hvor seiersseremonien kom en time før han skulle løpe 200-meteren, var Jonathan fremdeles høy på adrenalin. For 10.29 i finalen, og bare slått av briten Edoburun (10.14) og slovaken Volko (10.18), gledet vår mann storlig.

- Starten satt som den skulle, og jeg følte at jeg var langt foran de andre. Men jeg så de komme opp på siden og forbi. Faktisk slo jeg bort i briten i banen ved siden av meg, men det ordnet seg. En medalje var målet, så desto deiligere er det når det funker, sa han.
- Nå har du og Even Meinseth begge EM-bronse, men hans er fra junior-EM.
- Jeg skulle gjerne ha hatt Even med her borte. Han kommer tilbake igjen etter skadefraværet, og det er bra både for Norsk Friidrett og for meg, sa Jonathan etter 100-meteren.

Premiepallen på 100-meteren med bronse til Jonathan Quarcoo

Så var det 200-meteren.
- Hvor langt kan dette gå, var spørsmålet han fikk etter ny personlig rekord på 20.79. En forbedring på fire hundredeler, og den nest beste tiden i de fire heatene.
- Spør meg etter de to neste løpene, parerte Jonathan, som ikke får noen frihelg i Bydgoszcz.
– Det er gøy å være i gang med 200 meteren.
- Surfet du på adrenalinkicket etter bronsen?
- Jeg var helt klart giret på å komme i gang. Hele tiden gledet jeg meg bare til å løpe, sa han.

Karsten klar for semifinale på langhekken og finale på 400-meteren.

Men denne fredagskvelden var mye mer enn Jonathan Quarcoo.
Etter hans finale kom turen til Karsten Warholm, som kontrollerte inn til heatseier i den første semifinalen på 400 meter. 46.06 etter rasjonell bruk av kaloriene, men i finalen blir slovaken Luka en tøff motstander etter 45.73 i den andre semifinalen.
- Dette løpet kostet så klart litt mer enn det forrige, men jeg føler jeg har kontroll, analyserte Karsten.
- Angrer du på at du doblet?
- Jeg angrer litt av og til, fleipet Karsten før han slo fast at selvsagt er det jo gøy å løpe her i mesterskapet.

Ingar Kiplesund landet på en fin femteplass i lengdefinalen.
- Jeg er fornøyd med plasseringen, men ikke med resultatet. Men i mesterskap er det plasseringen som veier tyngst, sa Ingar etter 7.59 både i første og siste omgang.

I slegge endte Thomas Mardal på tiendeplass etter å ha fått opp sitt lengste kast på 68.28 i første omgang. Utenfor gjerdet sa sleggetrener Jørund Årdal at eleven er blitt forvandlet til en konkurransemann her nede.
- Sa han det? Vel, jeg tror det kan stemme. I hvert fall føler jeg meg mye sikrere på teknikken nå.

Mariann Roe på vei mot den flotte niendeplassen på 10 000-meteren.

På jentenes 10 000-meter ble det selvfølgelig et herlig virvar med 25 løpere av sterkt varierende kvalitet på startstreken. Mariann Roe la seg etter hvert i en fin gruppe som skulle kjempe om bronsen etter at tyrkiske Can stakk fra.
Mariann løp jevnt som en klokke, men etter hvert som det begynte å ringe for sisterunder, stoppet Mariann en runde for tidlig og ble sendt ut på en ny sisterunde.
Fintellingen viste at det ble en flott niendeplass til slutt. 34.13.77 er en forbedring av persen med over minuttet, fra 35.11.84.
Og det med to sisterunder!
Sara Dorthea Jensen fikk 54,06 i semifinalen på 400 og droppet 200 meteren senere på kvelden. Det gjorde også Joachim Sandberg.