hinderill.jpg
Skal man opp en rampe gjelder det å ta fart og kaste seg fram. Foto: Etmoiner Moije Gutierrez.

- En spennende nykommer med en økende trend

- Vi er opptatt av at alt som er friidrettsrelatert skal inn under forbundets paraply, og ser på hinderløp som en spennende nykommer, sier generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund.

Med hinderløp, eller Obstacle Course Race (OCR) som det gjerne kalles internasjonalt, som en del av øvelsesutvalget har friidrettsforbundet fått en øvelse som er både spektakulær og dramatisk. OCR-arrangørene har også lykkes med å få til en flott ramme rundt sine arrangementer.

Oppslutningen før pandemien var både stor og økende, og nå ser man gode muligheter for videre utvikling.

I 2019, før covid-19, var det rundt 20 konkurranser i hinderløp her til lands, med flere tusen deltakere i de største arrangementene. Så sent som i september i år var det et stort og spektakulært arrangement i selveste Holmenkollen, med 1720 fullførende, og der man avsluttet med å løpe opp unnarennet.

I 2019 var det over 4000 deltakere i dette løpet.

Struktur

- Hva vil Norges Friidrettsforbund med hinderløp?
- Noe av det vi i forbundet kan bidra med er en organisasjon med den struktur som må til og som kanskje har manglet tidligere. Vi har som målsetning å få avviklet et norgesmesterskap allerede i 2022 eller året etter, samt at vi etter hvert kan ta ut og sende utøvere til internasjonale mesterskap, sier Kjetil Hildeskor.

Samtidig tror han at innlemmelsen av hinderløp kan tilføre organisasjonen noe når det gjelder arrangement og arrangementsutvikling.

Fascinerende

- Vi ønsker å bidra til å utvikle både sporten og klubbsystemet – enten ved at utøverne melder seg inn i våre eksisterende klubber, eller at det kommer nye klubber inn, sier Hildeskor.

- Vi ser for oss at flere som allerede driver med løping kan være interesserte i å prøve seg i hinderløp, tror han.

Når konkurransene skjer i regi av Norges Friidrettsforbund, vil arrangørene også måtte sørge for å ha alt det formelle i orden. Dette gjelder både arrangementstekniske regler og antidopingregler.

Rent formelt vil det være hinderløpsutvalget som innstiller til landslagssjefen når det gjelder uttak til internasjonale mesterskap.

- Det er ingen tvil om at hinderløp er en både fascinerende og variert aktivitet, som vi tror vil kunne interessere både eksisterende og nye friidrettsklubber, sier Kjetil Hildeskor.

Diskusjon

Hege Jeanette Henriksen er aktiv hinderløper og leder i Norges Friidrettsforbunds hinderløpsutvalg. Hun gir uttrykk for at hun er godt fornøyd med den nye ordningen.

- Min oppfatning er at vi har fått en større nytte av det nye medlemskapet enn vi hadde trodd på forhånd. Friidrettsforbundet har så mange grupper og avdelinger at det passer oss veldig bra å være en del av dette. Det handler blant annet om anlegg, arrangement, tidtaking og engasjement, sier hun.

Og innrømmer at det var en del diskusjon i hinderløpsmiljøet, om man skal bli en del av friidrettsforbundet, men de kom til at det var bedre å gå inn i en allerede eksisterende og godt fungerende organisasjon enn å finne opp kruttet på nytt.

Få det ut

- Nå gjelder det å få spredt informasjonen ut til klubber og lag om at hinderløp er en del av friidretten, sier hun.

For enkelte utøvere som har ønsket å bli medlem av idrettslag med friidrett på programmet, har nemlig fått høre at hinderløp ikke er en del av dette.

- Derfor må vi nå få dette ut til alle kretser, klubber og lag. Det vil også kunne gi friidretten flere medlemmer, påpeker Henriksen.

Og legger til en liten kuriositet: Hun har funnet ut at tilbake i det gamle Roma var hinderløp med som en av friidrettsøvelsene. Opprinnelsen er derfor den samme for hinderløp som andre friidrettsøvelser.

Noe friidretten trenger

Et annet viktig moment er anlegg. Slik det er i dag, bygges mange anlegg opp for hvert enkelt hinderløp. Hege Jeanette Henriksen påpeker at mange friidrettsanlegg allerede er utformet slik at det gir gode muligheter for å avvikle hinderløp.

Men i tillegg jobbes det nå for å få bygd mer permanente anlegg for hinderløp, og i skrivende stund tyder mye på at det i eller i nærheten av Bergen snart vil kunne stå et anlegg klart der men kan arrangere NM, som igjen vil kunne fungere som uttak til internasjonale mesterskap.

- Vi får nok ikke til noe offisielt NM i år, men kanskje neste år.

- Og så bærer vår måte å arrangere løp på mer preg av sirkus enn det som er vanlig i friidrett. Våre arrangementer er mer en blanding av sirkus, marked og sport. Og uten at det skal bli for mye sirkus, er dette kanskje noe friidretten trenger mer av, tror Hege Jeanette Henriksen.