1. divisjon kvinner

Etter andreplass både i 2013 og 2014 tok Tyrving endelig steget opp på det øverste trinnet på seierspallen, og det med bravur. Poengrekorden i serien ble slått med nesten 100 poeng. Kampen om seieren var aldri hard, til det var bærumsklubben for suverene, den nærmeste utfordreren var den tradisjonsrike bergensklubben Gular som gjorde sin beste serieprestasjon noensinne. Fjorårsvinner Tjalve endte på tredjeplass denne gang.

Nivået i toppen blir stadig bedre. Et eksempel på dette er BUL som vant for fire år siden. I år ble den poengsummen overgått, men det holdt likevel kun til fjerdeplass. Den nest beste klubben i Bergen på kvinnesiden, Norna-Salhus, nådde ikke helt opp til BUL, men er i i klar framgang, og bør ha gode muligheter for å kjempe om pallplass i årene som kommer.

Av de nyopprykkede lagene imponerte Sandnes aller mest. Sandnes har lenge vært gode på herresiden, men nå er klubben i ferd med å få fram et svært godt damelag. Det var jevnt, men rogalandsklubben holdt til slutt fjorårsfemmeren Steinkjer bak seg.

Bak de syv beste var det et lite sprang, og nok en gang opplevde vi at lagene som fokuserer ekstra på serien belønnes. Både Urædd, Selsbakk og Fredrikstad lå alle på nedrykksplass underveis i sesongen, men de sørget alle for god seriemobilisering og passerte lagene foran. Fredrikstad reddet plassen med sitt stevne to dager før serieperioden ble avsluttet.

Dermed må Gneist ta turen ned i 2. divisjon. Samme skjebne lider Kristiansand. Begge disse klubbene kunne relativt enkelt ha sikret plassen med et litt større seriefokus. Bergensfriidretten mister enda et lag i toppdivisjonen ved at Fri rykker ned, mens Gloppen denne gang var sjanseløs på å holde plassen.

1. divisjon menn

I herreklassen er det klubber som skiller seg ut. Tjalve var klart best og forsvarte seieren fra i fjor med en poengsum som var nær fjorårets rekord. Som i fjor var Norna-Salhus klubben med flest poeng på de obligatoriske øvelsene, og mangler bare litt større bredde for å kunne gi Tjalve reell kamp. Også treeren Sandnes leverer godt, men var i år hemmet av skader på noen sentrale utøvere.

Bak disse er det et midtsjikte hvor særlig skiensklubben Herkules imponerte stort med sin beste plassering og poengsum noensinne. Tyrving oppnådde også sin høyeste poengsum noen gang, mens BUL og Tjalve 2. lag leverte prestasjoner det står respekt av.

Etter de syv beste lagene følger fem lag som alle har det til felles at de er klart bedre på løpsiden enn på de tekniske øvelsene. For slike klubber er det som regel de som mobiliserer best som sikrer plassen. I år gjaldt dette Orion, nyopprykkede Gneist og Vidar, mens overraskelseslaget fra i fjor, Stord, og den meget gode løperklubben Ullensaker/Kisa må ta turen ned en divisjon. De to nyopprykkede lagene fra sørvestsiden av Oslofjorden, Tønsberg og Sturla, var ikke sterke nok, og er på nytt i andre divisjon fra 2016.

2. divisjon kvinner

Dette var årets jevneste divisjon med kort vei fra topp til bunn. Nivået var derimot ikke all verden. Sørild vinner på en poengsum som kun holder til 13. plass på Adelskalenderen siden gjeldende poengtabell ble tatt i bruk i 2003. Ikke desto mindre er det en svært gledelig seier som medfører at Aust Agder i 2016 for første gang i 2016 har et lag i toppdivisjonen.

Vidar har så mange sterke løpere at det denne gang ikke var behov for noen seriedugnad for å sikre opprykket. Klubben er så sterk at med fullt seriefokus vil de true lagene helt i toppen i neste års come back i den øverste divisjonen.  Det blir også direkte come back i toppen for Tyrving 2. lag som med dette understreker hvilken fantastisk bredde det er i klubben.

Den siste opprykksplassen gikk til Nittedal som med en god sluttspurt akkurat passerte Sturla. Stavangerklubben Skjalg klarte ikke å rykke rett opp igjen etter nedrykket i 2014.

Stjørdal presterte godt som nyopprykket lag, og leverte den beste prestasjonen for klubben siden 2004. Moelven reddet plassen etter en sedvanlig god dugnadsinnsats på tampen. Ålesund har et lag med mange gode unge utøvere og reddet plassen akkurat som Haugesund som aldri har vært nærmere et nedrykk fra denne divisjonen.

Etter seks år på det nest høyeste nivået må Dimna ta turen ned et nivå. Det var svært jevnt, og det manglet ikke mye på å holde plassen. Også Laksevåg var nære å holde plassen i sin come-back sesong på nivå to, men det holdt ikke helt fram. For Trondheim og Fagernes var det litt større avstand, og trondheimsklubben rykker dermed ned for andre året på rad.

2. divisjon menn

Det var et godt nivå i toppen av divisjonen i år. Skjalg og Gular tar strake veien tilbake til toppen med gode poengsummer, men ble tett fulgt av Haugesund som rykker opp igjen etter to år på nivå 2. Siste opprykksplass gikk til Gloppen som dermed rykker opp for andre året på rad. Vi må tilbake til 2009 for å finne sist gang Gloppen var i første divisjon på herresiden.

Det samme året var også siste gang Lillehammer var helt i toppen, men denne gang var de ganske nærme opprykk, og slo Steinkjer med minste mulige margin.

Fri har rykket opp og ned mellom de to øverste divisjonene hvert år siden 2008, men denne rekken ble nå brutt. Selsbakk imponerte i sin debutsesong og sikret plassen med god margin, og klubben er nå Trondheims suverent beste serielag i begge klasser.

Med en god seriedugnad berget både Dimna og Moelven plassen i deres fjerde sesong på dette nivået. Derimot må Osterøy ta turen ned til nivå 3 etter to nedrykk på rad sammen med Sandnes 2. lag, BUL 2. lag og Tjalve 3. lag.

3. divisjon kvinner

Det var høyt nivå i toppen av kvinnenes tredje divisjon. Strindheim vinner på ny poengrekord og første lag over 14.000 poeng. Etter en forsmedelig femte plass i fjor var det i år ingen tvil om opprykket for Larvik. Klubben er i ferd med å få fram en rekke gode unge utøvere, og bør ha alle muligheter til å bite godt fra seg neste år på nivået over.

Lillehammer sørget for at oppholdet på nivå 3 ble kortest mulig, mens Sandvin sikret den siste plassen helt mot slutten av sesongen. Klubben fra nordre Vestfold var sist på nivå 2 i 2011.

3. divisjon menn

Alle de fire klubbene som rykker opp i år var ganske nære opprykk i fjor. Ask vant relativt klart til slutt, og er tilbake på nivå 2 i 2016 seks år siden sist gang. Nittedal har alltid vært på det tredje nivået, og sikret seg dermed et spennende opprykk i år.

Det er også gledelig at et av de nord norske lagene vender tilbake oppover mot toppen. BUL-Tromsø hadde en sterk periode på det helt øverste nivået fra 2004-2008, og rykker opp igjen til midten etter to år i tredje divisjon. Fredrikstad gjennomførte en fin seriedugnad og oktober, og ble belønnet med opprykk fire år siden sist.

Det er også interessant å bemerke at 2015 er året hvor det for første gang er flere kvinnelag enn herrelag som klarer minimumsgrensen på 5.000 poeng. I 2003 var det hele 58 flere herrelag. Sakte, men sikkert har kvinnene tatt innpå, og i år er det 5 flere kvinnelag. Med 174 kvinnelag over grensen er 2015 også det året hvor det er flest kvinnelag noensinne. Herrene derimot er 50 lag unna sin toppnotering fra 2006. Det er kanskje et lite signal om at friidrett i noe større grad har blitt en ungdomsidrett og jenteidrett.