Med regelmessig trening av hurtighet vil:
Som med alt annet må man trene på det man skal bli god på. Det er derfor viktig med spesifikke øvelser. Akselerasjons- og reaksjonstrening trenes gjerne sammen, det samme gjør maksimal og utholdende hurtighet.
Trening av akselerasjon og reaksjon
Trening av maksimal og utholdende hurtighet
Retningslinjer for hurtighetstrening
Det er med styrketrening som med alt annet; man må trene på det en skal bli god på. Skal man bli sterk må man trene tungt, skal man bli utholdene må man repetere mange ganger. Her vil vi forklare hvordan en skal trene ulike typer styrke.
Maksimal dynamisk styrke
Effekt av maksimal styrketrening
Styrketrening for muskelvekst
Effekt av styrketrening for muskelvekst
Trening av eksplosiv muskelstyrke
F.eks hopp, sprint, spyd og kast
Effekt av trening for eksplosiv styrke:
Trening av utholdende styrke
Aktuelt for idretter med lang varighet
F.eks idretter som langrenn, løping, orientering, sykling, roing, padling, svømming, skøyteløp og ballspill.
Effekt av utholdende styrketrening
Retningslinjer ved styrketrening:
Muskelstyrke bestemmes av flere faktorer. Vi deler her inn faktorene i to hovedgrupper: faktorer i selve muskelen og faktorer som går på nervesystemets evne til å aktivere muskler.
Faktorer i muskulaturen
Muskelens tverrsnitt: arealet på muskelens tverrsnitt, altså hvor store musklene er, er den viktigste faktoren for maksimal styrke. Hver eneste muskelfiber blir større, og antallet muskelfibrer blir trolig flere.
Fibertypesammensetning: muskelfibertypenes sammensetning, altså hvor stor andel en har av hver fibertype, er den viktigste faktoren for eksplosiv styrke. En høy andel type II-fibrer gjør utøveren eksplosiv og hurtig.
Muskellengde: musklenes lengde tilpasses trolig hvor stor del av bevegelsesbanen en bruker i styrketreningen. Den vil ha mulighet til å utvikle større kraft om den er lengre, og det er derfor viktig å bruke hele bevegelsesbanen.
Metabolske egenskaper: tilgangen på energi er en avgjørende faktor for om muskelen utvikler nok kraft. Ved styrketrening vil mulighet for energifrigjøring i muskulaturen bedres.
Faktorer i nervesystemet
Muskelaktivering: hvor mange motoriske enheter som aktiveres samtidig avgjør hvor mange muskelfibrer som arbeider sammen i en bevegelse. Ved styrketrening vil man også trene på å aktivere motoriske enheter. Det krever mye trening for å oppnå full mobilisering, altså at alle muskelfibrene arbeider samtidig.
God teknikk og koordinasjon og sampillet mellom nervesystemet og muskelsystemet er viktig for styrken. Trening fører vi til at vi utnytter nervesystemet bedre.
Spenst er evnen til å hoppe høyt eller langt. Spensten avgjøres av om man greier å skape stor kraft ved høye forkortningshastigheter. God spenst er avhengig av stor relativ styrke i benas strekkapparat, altså styrke i forhold til kroppsvekt. I friidrettens hoppøvelser utnytter vi musklenes evne til plyometrisk arbeid, altså når musklene jobber som fjær. Spensttrening bør derfor utføres på denne måten.
Regelmessig spensttreing gir bedre spenst, forbedret eksplosiv styrke i bena og mengden av type IIA-fibrer øker.
Trening av spenst
Pass også på å ha blikket rettet fremover, før svingfoten raskt fremover, land på fremre del av flat fot og hopp rytmisk og avslappet.
Retningslinjer for Spensttrening
Muskelfibertyper
De ulike muskelfibertypene har forskjellige egenskaper. Hvor hurtig, sterk og utholdene en utøver er, er delvis et produkt av hvor stor andel han eller hun har av de ulike muskelfibrene. Det er vanlig å dele muskelfibrene i to hovedtyper; type I-fibrer og type II-fibrer. Type II-fibrer kan igjen deles i to grupper: type IIA-fibrer og type IIX-fibrer.
Hvilke fibertype som er dominerende hos en person er i stor grad medfødt. Dette er en av grunnene til at noen egner seg bedre til sprint enn langdistanse. ”Jo større andel raske muskelfibrer (type IIA og IIX) en muskel eller muskelgruppe består av, desto bedre er den egnet til å skape stor kraft når muskelen trekker seg raskt sammen” (Gjerseth, Haugen & Holmstad. 2006).
Muskelarbeid
Vi deler muskelarbeid i statisk og eksentrisk muskelarbeid. Statisk muskelarbeid er når den ytre kraften en jobber mot er like stor som kraften musklene skaper. Denne typen arbeid benyttes lite i friidrett. Dynamisk muskelarbeid vil si at den kraften musklene skal overvinne er større eller mindre enn muskelkraften. Det vil føre til en bevegelse av leddets vinkel. Det er vanlig å forklare dynamisk muskelarbeid med tre typer arbeid: konsentrisk, eksentrisk og plyometrisk
Konsentrisk muskelarbeid
Konsentrisk betyr ”mot sentrum”, og vil si at muskelens lengde forkortes under arbeidet. Muskelen trekker seg sammen, og utvikler er større enn motstående krefter. En kan si at muskelen arbeider som motor.
Eksentrisk muskelarbeid
Eksentrisk betyr ”fra sentrum”, og vil si at muskelens lengde forlenges under arbeidet. Muskelen forsøker likevel å trekke seg sammen, men andre krefter er større og forlenger den. Andre krefter kan for eksempel være tyngdekraften. Muskelen jobber som brems
Plyometrisk muskelarbeid
Plyometrisk muskelarbeid vil si at muskelen først gjør en eksentrisk motbevegelse, for deretter å gå rett over i konsentrisk arbeid. Muskelen jobber som en springfjær. Man får her mulighet til å utvikle mer kraft grunnet strikkeffekten man har i senene. Dette bevegelsesforløpet er essensielt for mange bevegeler vi gjør i friidrett.
En muskel arbeider sjeldent alene. Bevegelsesløsninger krever at musklene jobber sammen for å løse oppgaven. Det finnes også muskler som arbeider mot bevegelsen en forsøker å utføre. Trening vil imidlertid føre til et bedre muskelsamspill.
Skjelettmusklene er musklene som sørger for at vi kan bevege oss. Musklene spenner over ett eller flere ledd og er festet til knoklene ved hjelp av sener. Vi bruker her navn på de fleste musklene etter hvilke bevegelser de utfører. Vi har bøyere, strekkere, innoverførere, utoverførere og rotatorer. Det er viktig å merke seg at en muskel sjeldent utfører bare en bevegelse, men kan være med på å gjøre flere forskjellige bevegelser. Et eksempel er knebøyerne, som kan både bøye kneet og strekke hoften.
Alt arbeid krever energi. Energi omsettes, som vil si at det ikke er noe som oppstår av seg selv, eller forsvinner når vi bruker det. Det omsettes til en annen form. Kroppens kilde til energi er i hovedsak karbohydrater og fett, samt noe protein om man ikke spiser tilstrekkelig og trener hardt. Disse næringsstoffene omdannes i flere kjemiske prosesser og ender til slutt opp med ATP (adenosintrifosfat), et molekyl som kroppen kan bruke til å frigjøre energi (ATP → ADP + P+ Energi). Prosessene som er beskrevet under viser enkelt hvordan kroppen omdanner næringsstoffer til ATP som kan frigjøre energi.
Vi deler prosessene som omsetter energi til ATP inn i to hovedgrupper: Anaerob energiomsetning, som igjen deles i laktasid og alaktasid, og aerob energiomsetning.
Aerob energiomsetning: energiomsetningen skjer ved at oksygen, som transporteres fra lungene og gjennom blodet til muskelcellene, inngår i energifrigjøringen. Aerobe prosesser bruker karbohydrater og fett omgjort til glykogen, som igjen omdanner dette til ATP. ATP-lagrene brukes opp, og er avhengig av en konstant gjenoppbygning når en utfører et arbeid. Dette skjer når man har nok tilgang til oksygen. Karbohydratlagrene vil være tømt innen 30 til 90 minutter (avhengig av intensitet) og fettlagrene forbrennes best fra ca 35 minutter og utover.
Anaerob laktasid energiomsetning: energiomsetningen skjer ved at glykogen spaltes uten tilførsel av okysgen, og da dannes ATP med biproduktet melkesyre (laktat). Om man da ikke greier å frakte vekk melkesyren, opphoper den seg i cellen og man blir stiv. Energiomsetningen er på topp etter 10 sekunders arbeid.
Anaerob alaktasid energiomsetning: energiomsetningen skjer ved at man bruker de små lagrene av ATP og CP (kreatinfosfat) som finnes i cellen til å frigjøre energi. Dette skjer helt i starten av intensivt fysisk arbeid, og om man gir seg innen 6-10 sekunder vil man ikke gå over i laktaside prosesser som produserer melkesyre.
Olympiatoppen opererer med en åttedelt intensitetsskala for å beskrive arbeidsintensitet.
I-sone 1-5 er aerobe, hvor sone 1-3 i hovedsak påvirker arbeidsøkonomien, og sone 4-5 påvirker maksimalt oksygenopptak (VO₂-maks). Anaerob terskel ligger ca på 85 % av VO₂-maks for en godt trent utøver, i overgangen mellom I-sone 3 og 4.
I-sone 6-8 er anaerobe soner, hvor 6 og 7 er laktaside og 8 er alaktasid.
Norges Friidrettsforbund
Postadresse: Postboks 5000, 0840 Oslo
Besøksadresse: Sognsvn. 75 J
Kontakt:
Tlf.: 21 02 90 00
© 2015 - Norges Friidrettsforbund (01)
Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges Friidrettsforbund.