Muskelfibertyper
De ulike muskelfibertypene har forskjellige egenskaper. Hvor hurtig, sterk og utholdene en utøver er, er delvis et produkt av hvor stor andel han eller hun har av de ulike muskelfibrene. Det er vanlig å dele muskelfibrene i to hovedtyper; type I-fibrer og type II-fibrer. Type II-fibrer kan igjen deles i to grupper: type IIA-fibrer og type IIX-fibrer.
- Type I-fibrene har en langsom kontraksjonstid og er svært utholdene
- Type IIA-fibrene har en hurtig kontraksjonstid og er ganske utholdene
- Type IIX-fibrene har en svært hurtig kontraksjonstid og er lite utholdene.
Hvilke fibertype som er dominerende hos en person er i stor grad medfødt. Dette er en av grunnene til at noen egner seg bedre til sprint enn langdistanse. ”Jo større andel raske muskelfibrer (type IIA og IIX) en muskel eller muskelgruppe består av, desto bedre er den egnet til å skape stor kraft når muskelen trekker seg raskt sammen” (Gjerseth, Haugen & Holmstad. 2006).
Muskelarbeid
Vi deler muskelarbeid i statisk og eksentrisk muskelarbeid. Statisk muskelarbeid er når den ytre kraften en jobber mot er like stor som kraften musklene skaper. Denne typen arbeid benyttes lite i friidrett. Dynamisk muskelarbeid vil si at den kraften musklene skal overvinne er større eller mindre enn muskelkraften. Det vil føre til en bevegelse av leddets vinkel. Det er vanlig å forklare dynamisk muskelarbeid med tre typer arbeid: konsentrisk, eksentrisk og plyometrisk
Konsentrisk muskelarbeid
Konsentrisk betyr ”mot sentrum”, og vil si at muskelens lengde forkortes under arbeidet. Muskelen trekker seg sammen, og utvikler er større enn motstående krefter. En kan si at muskelen arbeider som motor.
Eksentrisk muskelarbeid
Eksentrisk betyr ”fra sentrum”, og vil si at muskelens lengde forlenges under arbeidet. Muskelen forsøker likevel å trekke seg sammen, men andre krefter er større og forlenger den. Andre krefter kan for eksempel være tyngdekraften. Muskelen jobber som brems
Plyometrisk muskelarbeid
Plyometrisk muskelarbeid vil si at muskelen først gjør en eksentrisk motbevegelse, for deretter å gå rett over i konsentrisk arbeid. Muskelen jobber som en springfjær. Man får her mulighet til å utvikle mer kraft grunnet strikkeffekten man har i senene. Dette bevegelsesforløpet er essensielt for mange bevegeler vi gjør i friidrett.
En muskel arbeider sjeldent alene. Bevegelsesløsninger krever at musklene jobber sammen for å løse oppgaven. Det finnes også muskler som arbeider mot bevegelsen en forsøker å utføre. Trening vil imidlertid føre til et bedre muskelsamspill.
