Tine Bladerunner.jpg

Modul 1: Treningsplanlegging

Gjerset, Haugen, Holstad og Gikse definerer treningsplanlegging som “det arbeidet du gjør for å systematisk strukturere treningsprosessen ut fra utøverens treningstilstand og de målene som er satt” (2006).

Det er nødvendig å kunne styre treningen med planer for å få best mulig utbytte. Treningsplanene gir mulighet for optimal prestasjonsutvikling, gjør det lettere å nå formtopp til riktig tid og kan være med på å forebygge overtrening.

1 Prinsippet om belastning og tilpasning

 

Kroppen har en fantastisk evne til å tilpasse seg nye og stadig større belastninger. Det er den viktigste årsaken til at prestasjonsevne forbedres ved trening. Tilpasningene skjer ved at celler, vev, organ og organsystemer tilpasser seg den spesifikke belastningen som man blir utsatt for. Trener du med tunge vekter stimuleres hovedsakelig muskel- og nervesystemet, mens ved utholdenhetstrening stimuleres hovedsakelig hjerte- og sirkulasjonssystemet. Tilpasningene fører til økt prestasjonsevne, og gjør deg i stand til å tåle større treningsbelastninger.

Treningsbelastningen avhenger i første rekke av treningens intensitet, varighet og hyppighet. Men også belastningsfaktorer som aktivitetsform, underlag og utstyr påvirker treningsbelastningen. Mange har opplevd at det er en større muskulær belastning å løpe 6x1000 meter intervaller på bane (piggsko), enn å gjennomføre tilsvarende treningsøkt med joggesko på grusvei.

Treningsbelastningen må økes fra år til år når målet er å bedre prestasjonsevne. Økningen i treningsbelastning kan skje ved å øke antall treningsøkter, gjennomføre lengre treningsøkter eller at treningen blir gjennomført med høyere intensitet. For å unngå sykdom eller overbelastninger bør planen ta høyde for at utøveren oppnår en fullstendig restitusjon minst hver andre til fjerde uke.

Størrelsen på treningsbelastningen vil i stor grad avgjøre treningsvirkningen. Dersom man ønsker å utvikle en egenskap som styrke eller utholdenhet må treningsbelastningen være så stor at det har en nedbrytende effekt på de strukturene som blir påvirket. Hvor raskt man restituerer seg og tilpasser seg de belastningene som man har utsatt seg for under trening er avhengig av hvilke restitusjonstiltak som igangsettes før, under og etter treningsøkten.

 

2 Prinsippet om spesifisitet

Spesifisitetsprinsippet bygger på ulike forsøk som viser at trening som er mest mulig lik konkurranseøvelsen har best innvirkning på prestasjonen. Du blir altså god på det du trener på. Skal du bli sprinter må du altså trene på å løpe fort.

For at man skal få stor spesifisitet på treningsøvelsene er det om å gjøre å få treningsøvelsen til å ligge så nær opp til konkurranseøvelsen som mulig. Er målet å øke styrken i beina må du bruke styrketreningsøvelser som stimulerer strekkapparatet i beina.  Skal du trene opp spensten i høydehopp må du velge spenstøvelser som likner på høydehoppet.

 

3 Prinsippet om variasjon

Variasjon er viktig både for både treningseffekt, motivasjon og velvære. Du kan fort bli lei dersom du gjør det samme om og om igjen. Variert trening er utfordrende og motvirker ensidige belastninger, og er dermed skadeforebyggende. Ensidig treningspåvirkning kan føre til stagnasjon i prestasjonsutviklingen fordi kroppen etter en gitt tid har tilpasset seg denne belastningen. Det er av den grunn smart å av og til bytte ut eller supplere mye brukte styrketreningsøvelser, spenstøvelser med nye treningsøvelser.

Det er spesielt viktig å ta hensyn til variasjonsprisnippet i starten av et treningsår, og for unge utøvere. Variasjonsrik trening er med på å skape et godt treningsgrunnlag slik at man tåler mer intensiv og spesifikk trening på et senere stadium.

 

4 Prinsippet om progresjon

Prinsippet påpeker betydningen av en gradvis og systematisk økning av de viktigste belastningsfaktorene i treningen. Mange av belastningsskadene som friiidrettsutøvere pådrar seg, skyldes ofte for rask progresjon (too much, too soon, too often). En gradvis økning i den totale treningsbelastningen er et viktig tiltak for å forebygge skader og sykdom. Du må være spesielt nøye med å følge progresjonsprinsippet i starten av et treningsår, og i etterkant av sykdom og skadeperioder. I disse periodene er man ofte svært treningsivrige, og ønsker å ta igjen det tapte.Mange er flinke med å få til en fornuftig treningsprogresjon når det gjelder treningsvarighet og treningsintensitet, men er mindre flinke når det gjelder progresjon av andre belastningsfaktorer som sko, underlag og bruk av nye treningsøvelser. Pass for eksempel på at du ikke løper for mye på asfalt etter mange fine turer på mykt underlag, eller at du ikke starter med de lengste løpeturene når du får nye joggesko.

 

5 Blokkprinsippet

Blokkprinsippet innebærer at ulike former for trening vektlegges i de ulike treningsperiodene i en årssyklus. Bakgrunnen for modellen skyldes at forskning og erfaring har vist at:

  • det kreves en svært stor treningsbelastning over tid for å utvikle en egenskap, mens det kreves betydelig mindre trening for å vedlikeholde nivået på en egenskap. 
  • mye styrketrening har en negativ innvirkning på teknikk- og hurtighetstreningen når de trenes i samme tidsperiode.

Dette er grunnen til at friidrettsutøvere på høyt nivå ikke vektlegger alle fysiske egenskaper i en og samme treningsperiode. Treningen planlegges slik at noen utvalgte egenskaper utvikles i en definert tidsperiode, mens andre egenskaper kun veldikeholdes. Det gjelder ikke bare forholdet mellom styrketrening og hurtighetstrening, men også ved blokking av trening på ulike intensitetsnivåer innenfor utholdenhet, hurtighet og spenst.

Varigheten av de ulike blokkene kan variere fra en til tolv uker. Hensikten bestemmer varigheten på treningsperioden.

 

6 Prinsippet om individuell og helhetlig stimulering

 

Prinsippet om individuell og helhetlig stimulering innebærer at treningen må tilpasses det enkelte individ, samtidig som den utvikler hele mennesket.

Mennesket er en helhet og reagerer helhetlig

Selv om vi i teorien foretar en oppdeling av utøverens ferdigheter og egenskaper, må vi ha klart for oss at helheten alltid er mer enn summen av delene. Utøveren må stimuleres helhetlig. Derfor bør fysiske og, mentale egenskaper, samt tekniske ferdigheter trenes parallelt, både i den enkelte treningsøkt og over en lengre tidsperiode.

Treningen må tilpasses hvert enkelt individ

Det er store individuelle forskjeller når det gjelder hvor mye trening utøvere tåler. For at alle skal få en optimal prestasjonsutvikling, må treningen tilpasses hvert enkelt individ, på bakgrunn av hvordan utøveren responderer på ulike typer trening.

Forskjeller i reaksjonsmønstrene kan skyldes arvelige faktorer, eller det kan være avhengig av treningsbakgrunnen. Derfor kan den samme treningen ha forskjellig virkning på ulike utøvere. Det er grunnen til at alle treningsplaner må tilpasses individuelt. En forutsetning for det er at planen bygger på utøverens kapasitetsanalyse, og tidligere gjennomført trening Det er først og fremst treningsintensitet og -varighet som til enhver tid må tilpasses individuelt.

Treningsplanleggingen deles inn i ulike faser

 

Fase 1: Analyse

Målsetting

Utøverens mål må være utgangspunkt for treningsplanene. En utøver som setter ambisiøse mål må planlegge annerledes enn utøveren som setter seg mål om å holde seg i form. En utøver som er villig til å jobbe mot de krav som han eller hun setter kan treneren også kreve mer av.

Målene må være spesifikke, tidsavgrensede og målbare. Et mål er enten oppnådd eller ikke oppnådd. Gode utøvere setter gjerne mål som det er 50 prosent sjanse å lykkes med.

Gjerset et al (2006) deler inn målene i ulike områder:

  • Ferdighetsmål: forbedre en teknikk eller fysisk egenskap.
  • Resultatmål: et spesifikt resultat
  • Kunnskapsmål: forbedre kunnskap, for eksempel lære om hensiktsmessig kosthold eller taktiske ferdigheter.
  • Mål for innsatsvilje og samarbeidsevne, for eksempel alltid yte sitt beste og ta ansvar for mindre erfarne utøvere.

I tillegg er det gunstig med langsiktige og kortsiktige mål, hvor de langsiktige er noe en strekker seg etter og de kortsiktige er noe man jobber med daglig.

Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse

En arbeidskravsanalyse er en oversikt over hvilke krav det stilles til utøvere for å nå et visst nivå i sin idrett. Analysen gir således en oversikt over hvilke egenskaper utøveren bør prioritere i treningsarbeidet. Kravene varierer ut i fra hvilken øvelse det bedrives og omhandler alt fra fysiske, koordinative og tekniske egenskaper til krav om livsstil, fasiliteter og psykiske egenskaper. Norsk Friidretts arbeidskrav er utarbeidet av Enoksen og Tønnessen, og bygger på testresultater fra toppidrettsutøvere i de respektive øvelsene.

Kapasitetsanalysen bygger på arbeidskravsanalysen og sammenligner utøverens forutsetninger med kravene. Dette vil gi en indikasjon på hvor utøveren er i utviklingen og hva som bør ha høyest prioritet i treningsarbeidet for den aktuelle utøveren.   

Fase 2: Planlegging

Treningsplaner

Treningsplanene skal beskrive hva som skal gjøres, og hvorfor og hvordan treningen skal gjennomføres. Med mål, arbeidskrav og kapasitetsanalyse kartlagt kan en bygge opp planverk for utøverne. Rammeplanene kan være langsiktige og gå over flere år. Man utarbeider gjerne også en årsplan, periodeplan, ukeplaner og øktplaner.

 

  • Flerårsplaner skal ta for seg utviklingen av utøverne over flere år, og forteller anbefalt progresjon i treningsarbeidet. Norsk Friidretts utviklingstrapper er bygget opp på denne måten, og kan være et hjelpemiddel for å sikre kontinuerlig utvikling av utøverne.

 

  • Årsplan beskriver grovt hvilke treningsarbeid som skal gjøres gjennom et treningsår og hvilke egenskaper som prioriteres i de ulike fasene av året. Gjerset et al (2006) gir oss en inndeling av treningssyklusene i forberedelsesperiode, konkurranseperiode og aktiv avkoblingsperiode. Friidrettsutøvere med innendørssesong og utesesong deler gjerne opp i to årssykluser. Konkurranseplaner og viktigheten av konkurransene bør være et utgangspunkt for årsplanen.

 

  • Periodeplan er mer konkret enn årsplanen. Den gir en plan for trening for perioder som kan være fra to uker til noen måneder. I de ulike periodene kan en gjerne ha ulike egenskaper i fokus, for eksempel forbedre hurtigheten eller kondisjon.

 

  • Ukeplan skal ta for seg hvor mange økter og hovedinnholdet i øktene.

 

  • Øktplanen er detaljert og forteller oss eksakt hva som skal utføres på økten. Varighet, treningsform, treningsøvelser og hensikt mm. er viktig å få med i en øktplan.

 

Fase 3: Gjennomføring

Kontroll

En treningsdagbok hjelper deg å få oversikt over trening som faktisk er utført. ”Nøyaktige registreringer viser hvilke treninger du har utført, hva som fungerte bra, hva som har gått dårlig, formutvikling, eventuelle skader og andre aktuelle forhold” (Gjerset et al, 2006). Treningsdagboken brukes også for å formidle informasjon til treneren.

Det er viktig å være oppmerksom på hvordan kroppen svarer på treningen. Testing av utøverne forteller oss om utøveren responderer på treningen som gjøres, og vil fortelle noe om det vi gjør er riktig for dette individet. Husk at konkurransen og det idrettslige resultatet i den er den beste testen.

Justering

Det må være aksept for at det treningen til tider må justeres. Lite fremgang, sykdom og skader, krevende utenomsportslige elementer og andre aktuelle belastninger kan gi behov for justeringer. Ikke følg planen slavisk om det er behov for å gjøre forandringer.

Fase 4: Evaluering

Oppsummering og evaluering av planverk er nødvendig for å vurdere hva som fungerer og hva som må endres på. Har vi hatt fremgangen som var planlagt? Blir utøvernes sosiale og mentale behov ivaretatt? En bør analysere gjennomført trening, vurdere erfaringer som er gjort, og se på utøverens utvikling. Om man lager en rapport på dette vil man ha konkret informasjon å bygge videre treningsplanlegging på.