Bli bedre kjent med Mari Bjone

Det står på nettsidene til NFIF at du er talentutviklingsansvarlig i 60% stilling.

Du blir observert på alle nasjonale mesterskap, du møter klubbledere og trenere, deltar på arrangementer, og snakker med utøvere. Du får de beste skussmål av «friidretts-Norge»  Hvordan rekker du alt dette, og blir det tid til andre ting utenom friidrett?

Det var en veldig hyggelig tilbakemelding å få. Jeg har prioritert å være tilstede på mesterskap i sommer og besøke utøvere/trenere på enkelte treninger og konkurranser da det har vært en spesiell sommer. Jeg mener det er enda viktigere å bli sett og lyttet til under slike omstendigheter. Videre har jeg stort sett hatt hjemmekontor under korona, hvor jeg disponerer tiden min selv, og da bruker jeg tiden på oppsøkende virksomhet som jeg jo mener er en utrolig viktig del av jobben. Hvis det hadde vært arrangert mange mesterskap i sommer, så hadde jeg nok vært litt mindre tilstede der ute, da dette jo blir en balansegang mellom resing og familieliv.

Jeg rekker selvsagt andre ting enn friidrett, i sommer har vi vært på hytta i hele juli måned, og kost oss sammen. Noen ganger har jeg hatt med et av mine to barn på stevner, når de selv har lyst. Jeg får ridd sammen med datteren min en gang i uka, hun er en ordentlig hestejente, og en gang uka har jeg ca 10 jenter pluss sønnen min på friidrettstrening i nærmiljøet. Ellers har jeg en mann som jobber mye i ukedagene, og vi prioriterer å være i marka en dag hver helg(nesten da) og få en lengre tur med hunden vår og barna- hvor vi ofte tar med venner av barna på tur også. Dette året har jo vært veldig spesielt, og det har vært mye hjemmetid, og jeg opplever ikke at jeg har nedprioritert familien. Blir litt spennende nå fremover hvor jeg begynner å jobbe 80 %, men så lenge jeg har mulighet til å være fleksibel så hjelper det veldig og planlegge godt.

Fortell litt om privatpersonen Mari Bjone, hvem er du?

Altså to barn på 10(jente) og 13 år(gutt) og en mann og hund.  Jeg  vokste opp med besteforeldre som har bodd på gårder i Oppland, så jeg har jo en spesiell forkjærlighet for innlandet. Ellers at jeg har vokst opp i Groruddalen, i en høyblokk i 11 etasje frem til jeg var 13 år. Siden Skøyen i Oslo fra jeg var 13. Bodd til sammen 4 år utenlands- 2 år i USA og 2 år i England- hvor jeg satset friidrett mens jeg var der. Har en søster som har vært svært aktiv i forskjellige idretter, og vi har et veldig godt forhold som har bidratt til mye støtte og hjelp opp igjennom.

Livet mitt er jo veldig preget av idrett, friluftliv, dyr og familie og reising. Jeg er veldig glad i historie, og elsker å reise til Italia hvor det heller ikke er noe ulempe at det er god mat.

Vi kan lese ut av statistikken at du vant 10 NM gull på 400m hekk på 90-tallet. Hva skjedde i 94, det ene året du ikke står på medaljestatistikken?

Jeg hadde kyssesyken det året, var ute egentlig et helt år, klarte å karre til meg NM gull på hekken i 95, men det var fordi nivå var utrolig lavt.

Hva tenker du om sesongen 2021. Det er satt opp fire internasjonale juniormesterskap, U23, U20, U18-  EM og VM U20. Kan en utøver delta i flere av disse, eller er det kun et mesterskap i samme sesongen?

Krav og kriterier vil bli publisert så snart vi får disse fra EAA og World Athletics- mener de ikke har blitt offentliggjort enda. Dette har nok sammenheng med usikkerheten omkring muligheten for å arrangere mesterskapene- hvordan det skal gjøres i coronatid. I utgangpunktet har vi den senere tid hatt som policy at unge utøvere skal delta i ett mesterskap og delta i sin klasse.

U23 EM arrangeres i Bergen 8.-11.juli. Hvor mange Norske deltagere regner du med at vil kvalifisere seg? Vi håper så mange som mulig, men må innrømme at jeg ikke har gått super grundig til verks for å se på konkret antall. Det jeg kan si er at vi ønsker å satse på stafett både 4x100m og 4x400m.

Er det på gang noe team eller satsingsgruppe mot dette mesterskapet? Dette er Erlend sitt ansvarområde og vi har diskutert og budsjettert med en samling for utøvere som er aktuelle for dette mesterskapet.

Vi kan jo ikke unngå å snakke om korona.   Hvilke tanker gjør du deg om konsekvensene dette får for både rekrutteringen og for dagens aktive?

Korona er en utfordring for alle. Her må vi være kreative som ledere og trenere og prøve å tilrettelegge for trening der et er forsvarlig. Det er klart at vi vil miste noen på veien under korona og kanskje også få inn færre, men jeg håper at det utjevner seg, og at vi også kanskje får se hvem som virkelig er motivert for å satse og har en indre motivasjon for å drive med friidrett.

Du deltok i et panel sammen med Adrian Proteasa og Unn Merete og Henriette Jæger, da Innlandet friidrettskrets arrangerte motivasjonssamling i helgen.  Her legger du blant annet vekt på at det å ha det gøy underveis er viktig, og at det er smart å ha utviklingsmål underveis, for å ikke gå lei på veien mot å bli en god senior utøver. Hva tenker du er gode eksempler på utviklingsmål?  Det kan være å utvikle bedre teknikk i øvelsen- bli sterkere-delta på en morsom konkurranse i Sverige-Finland eller andre steder når korona åpner-kan være å jobbe med starten sin osv.  Det kan jo også være å bli bedre på å takle stress, flinkere til å legge seg tidlig, eller se mindre på skjerm.

Hva tenker du er de største fellene vi kan gå i, som fører til at alt for mange faktisk avslutter karrieren før de blir seniorer?  Jeg tenker at den største feilen er at vi ikke ser hver enkelt, at vi gir den beste i gruppa mesteparten av oppmerksomhet, videre tenker jeg at det for blir for mye ensidig trening, de samme øktene som blir gjentatt, og vi går lei av disse øktene…. Så er det selvsagt skader- det å orke å holde ut selv om man har skadeavbrekk og stagnasjon, så er det at forholdene er så godt tilrettelagt, at det lar seg gjennomføre å kombinere idrett med studier/jobb, så er det selvsagt ressurser- at utøverne ser at de kan klare å satse uten å bli gjeldsslaver- dette er faktisk et direkte sitat av en jente på 22 år som var på landslaget og ikke ønsket å ha mye studielån……. Så er det at vi som trenere og ledere tør å si til utøveren at det er greit å ta et avbrekk- hvis man er lei………. Alle har muligheter til å komme tilbake- ref Hedda 800m løper- det er faktisk flere eksempler på dette utenlands og, at man tar pause og kommer tilbake. Det året jeg selv gjorde det best i 1996, fikk jeg etter at jeg hadde nesten et år avbrekk i 94-95 med kyssesyken- jeg var så motivert som jeg aldri hadde vært før- endelig kunne jeg trene igjen. Til slutt kom jeg på- de må ha det gode miljøet i gruppa og følge en fin tilhørlighet!!!!!- også en ting til er de få lov å ta eierskap til sin egen trening- da blir det mye mer spennende…..

Mari hadde mange gode råd til ungdommen i Innlandet