Utviklingsplan
Formålet med friidrettens utviklingsplan er at den skal være en rettesnor for alle som organiserer og tilrettelegger for friidrettsaktivitet. Den sier både noe om inndeling etter alder og treningsinnhold på ulik alder.
Til grunn for all aktivitet ligger verdiene våre som er deltakelse, bevegelsesglede, mestring, fellesskap, inkludering, sunnhet og trygghet. Overskriften for planen er den samme som visjonen til Norsk friidrett; "Friidrett for alle - hele livet". Planen er formet som et rektangel fordi alle som kommer inn i friidretten skal kunne fortsette - på sitt nivå og med sine mål og sin motivasjon. Det blå feltet til venstre i figuren er imidlertid en halv pyramide og denne er satt inn fordi det er naturlig at det skjer en spissing på disse nivåene. Det er bare ytterst få som klarer å få de siste stegene.
Allsidig fysisk aktivitet
Lek og allsidig fysisk aktivitet med utgangspunkt i de grunnleggende bevegelsene. De grunnleggende bevegelsene rommer for eksempel å gå, å løpe, å hoppe og å kaste, men også å hinke og å rulle for eksempel. Det er ingen eksakt enighet om nøyaktig hvilke bevegelser som regnes som de grunnleggende bevegelsene, men alle er enige om at å gå, løpe, hoppe og kaste er blant dem.
Alle 6-åringer som har fulgt det vi kan kalle en normal motorisk utvikling kan gå, løpe, hoppe og kaste. I årene som kommer, skal løpesteget videreutvikles i takt med vekst, utvikling og modning og 12-åringen vil i langt større grad enn 6-åringen for eksempel beherske å ha et gunstig bevegelsesmønster for å akselerere (ut av blokka), å sprinte og å løpe økonomisk.
Øvelsene og lekene vi legger opp til på trening, bør ta utgangspunkt i et bredt spekter av ulike måter å bevege seg på. De bør ikke bare være knyttet opp mot de grunnleggende bevegelsene som ligger nærmest opp til ferdighetene som er de mest sentrale i friidrettsøvelsene (gå, løp, hopp og kast), men også ha i seg elementer av f.eks å dra, henge, klatre, svinge, krabbe og hinke.
Utforske og øve på ulike bevegelsesaktiviteter. Fra lek til friidrett.
9-10-åringene skal drive med lekpreget trening med mål om å utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter. Fra å beherske de grunnleggende motoriske bevegelsene, vil 9-10-åringene i større grad være i stand til å øve på og mestre grunnleggende motoriske ferdigheter som å satse, å ha et godt løpesteg med større bevegelsesutslag etc.
Utforske og øve på ulike bevegelsesaktiviteter. Fra lek til friidrett.
Utviklingen mot å beherske teknikken (idrettsferdighetene) fortsetter og det skjer via en gradvis innføring i de ulike friidrettsøvelsene. Barn i denne alderen bør introduseres for et bredt utvalg av friidrettsøvelser på en måte som gjør at de gis mulighet til å mestre øvelsen og samtidig får utfordringer.
11-12-åringer er i en alder hvor jentene og guttene "skiller lag" fordi mange jenter kommer i puberteten i denne alderen, mens dette for guttene fortsatt er noen år frem i tid. Man kan derfor gjerne oppleve at jentene både fysiske og mentalt er lenger fremme enn guttene og de presterer gjerne vel så godt i friidrettsøvelsene i denne alderen.
Ferdighetsutviklingsperioden
Denne perioden er helt sentral for å få etablert teknikken i friidrettsøvelsene - det er i denne perioden ungdommene skal lære seg idrettsferdighetene som de grunnleggende motoriske bevegelsene og ferdighetene bygger på - å satse i lengde for eksempel, å få til støtet i kule, beherske rotasjonen i diskos og sentralbevegelsen som er så viktig i spyd.
Det bør fremdeles forkuseres på allsidighet og videreutvikling av av de ulike friidrettsteknikkene, men med en begynnende spesialisering i enkeltøvelser, særlig mot slutten av perioden. I ferdighetsutviklingsperioden er målet å få etablert de grunnleggende teknikkene i øvelsene samtidig som man må inkludere alle, også de som ikke ønsker å konkurrere eller som ikke har behov for å trene mer enn et par ganger i uka. Treningen må tilpasses ungdommenes vekst og utvikling og denne perioden er nok den som har det største spennet i biololgisk alder - altså hvor langt barna har kommet i sin fysiske vekst og modning. Det kan skille opptil seks år i biologisk alder på to 12-åringer.
Investeringsperioden
Dette er perioden der mange som begynner å bruke mye tid på treningsarbeidet mens det samtidig blir enda tydeligere at ikke alle ønsker å bruke like mye tid på trening og konkurranser. Da er det viktig å klare å legge til rette for at det både er greit å trene mye og begynne å satse mer, og å være med i miljøet, delta på trening og fortsette å ha det gøy med friidrett. Det er viktig at den idrettsspesifikke spesialtreningen ikke ekskluderer ungdommer fra gruppa og å organisere treningen godt er viktig. Kanskje skal man være tydelig på hvilke dager som passer best for alle i gruppa og hvilke økter det blir spesialtrening og mer drilling og terping på teknikk for eksempel?
Å forbedre de fysiske egenskapene gjennom helhetlig utvikling er sentralt. Det kan også bli økt konkurranseaktivitet for de som ønsker det.
U23/spesialiseringsperioden
U23 er en etablert klasse i friidrett og vi har valgt å bruke denne også i utviklingsplanen.
I denne perioden vil de som satser mot en elitekarriere trene enda mer spesifikt. Det er også viktig å ta godt vare på de som kanskje ikke vet helt om de ønsker å satse fullt, men trives med å trene og konkurrere eller bar er aktive i friidrett.