1. divisjon menn

Tjalve vinner suverent også i år for sjette året på rad med sin neste beste poengsum noensinne Nåværende poengtabell ble innført i 2003, og vi må tilbake dit for å finne rekord poengsummen, drøye 200 poeng over inneværende år. Tjalve har kvalitet over hele linjen, og laget består nesten utelukkende av utøvere som er medaljekandidater i NM.

Som i fjor tar Sandnes sølv, og de blir stadig bedre. Avstanden opp til Tjalve er derimot stor. Sandnes har også mange utøvere i Norgestoppen. I år led laget noe av at de beste løperne Bjørnar Ustad Kristensen og Henrik Ingebrigtsen ikke fikk løpt så mange distanser.

Etter et år utenfor er Norna-Salhus igjen tilbake på pallen. Laget er i fin fremgang, selv om det er et godt stykke opp til gullårene 2004 og 2005 da de vant hele serien. Dagens Norna-Salhus er noe mer ujevnt besatt, og mangler først og fremst litt på langdistanse før de kan true lagene foran.

Etter fire magre år til Gular å være, tar de i år et kraftig byks oppover fra fjorårets 9. plass, og ble samtidig nesten den beste klubben i Bergen. Kun en formidabel sluttspurt fra Norna-Salhus hindret det. Gular har alltid hatt gode løpere. De tekniske øvelsene har derimot vært svakere. Det begynner å snu seg noe nå, og de fikk blant annet veldig gode poeng i hopp uten tilløp.

Florø får med 5. plass sin beste plassering noensinne. Klubben har bygget opp et flott friidrettsmiljø i havgapet helt ut mot vest, og de har en rekke utøvere som hevder seg i landstoppen. De har naturlig nok ikke den samme bredden som klubbene i de større byene, og det er den mangelen som hindrer de fra ytterligere forbedringer.

BUL rykker tilbake igjen etter bronsen i fjor. Det er særlig i de tekniske øvelsene, med unntak av høyde, hvor svakhetene kommer til syne.

Det ble samme plassering som i fjor for Tyrving. Klubben har en god bredde, men sliter litt med å få til 15 gode obligatoriske øvelser.

Mellom femte og åttende plass var det svært jevnt. Skjalg manglet faktisk bare 136 poeng på 5. plassen. Det er likevel Skjalgs beste serieprestasjon noensinne, og det bærer frukter at de også har fått frem utøvere som presterer bra i de tekniske øvelsene.

Den eneste nyopprykkede klubben som unngikk direkte nedrykk igjen ble Osterøy. Til gjengjeld var de aldri truet av nedrykk, og Osterøy har prestert veldig bra i sin debutsesong i toppdivisjonen.

Steinkjer skuffet etter sin fine 4. plass i fjor, og fikk den svakeste plasseringen på lenge. Klubben har blitt svekket av utmeldingene til Torje Klevmo og Rune Augdal, men fikk en fin forsterkning i Roald Frøskeland på slutten av sesongen.

Fri savnet sin beste langdistanseløper fra i fjor, Lars Nesbø Bakke, og selv om de har svært lovende ungdommer i Martin Roe, Jørgen Olsen Austnes og Eirik Greibrokk Dolve, var laget for ujevnt besatt til å unngå nedrykk.

Også Orion rykker rett ned igjen. De manglet to øvelser i år. Med de på plass ville de ha slått sin poengrekord fra 2006, men de ville uansett ha rykket ned.

Kristiansand debuterte i toppdivisjonen, men de klarte ikke helt å følge opp den fine sesongen i fjor. De gode langdistanseløperne André Hammerø Løseth og Ole Kristian Heggheim var knapt å se på banen, og klubben har dessuten store svakheter når det gjelder bredde i de tekniske øvelsene.

Etter sin flotte 8. plass i fjor, var ikke Moelven av samme klasse i år. Med Alexander Dahlstrøm Winger, Henning Dahl Holti og Pål Jostad borte fra i fjor, var de sjanseløse og endte klart sist.

1. divisjon kvinner

Årets store overraskelse i serien må være at Tjalve ikke vant kvinneklassen. De ledet lenge, men lot være å dekke de opp de to øvelsene som de manglet. Det gjorde ikke BUL. På årets nest siste seriedag fikk de gode nok kastresultater til å passere Tjalve med fattige 7 poeng.

Dermed ble Tjalves ti års lange seiersrekke fra 2001 brutt, og BUL vant for første gang siden 1999. BUL har veldig gode hoppere og sprintere med Stine Kufaas, Ezinne Okparaebo og Cathrine Larsåsen i spissen, men sliter noe mer på lange løp og i kast.

Tjalve er aller best i kast og hopp med utøvere som Tove Beate Dahle, Grete Etholm, Mona Holm, Margrete Renstrøn, Øyunn Grindem og Inger Anne Frøysedal. Alle blant landets beste i sine øvelser. Nivået i sprint er derimot i tilbakegang hos Tjalve, og utøvere i de tekniske løpsøvelsene hekk og hinder var helt fraværende.

Også BFG Fana kunne ha vunnet serien om de hadde mobilisert på slutten av sesongen. De leverte likevel den beste serieinnsatsen noensinne, og har jevnt gode utøvere i mange øvelser, og ikke minst er mange unge og lovende. Det lover godt for fremtiden.

Med 4. plass fikk Tyrving sin beste plassering siden 2007. Også Tyrving er jevnt besatt med mange unge lovende utøvere, og bør ha alle muligheter til å avansere ytterligere i årene som kommer.

Selv om det er et stykke igjen til nivået fra 2009 hvor Norna-Salhus tok sølv, viste klubben flott fremgang fra fjorårets skuffende 10. plass. Norna-Salhus har landets største bredde innen kast, men er foreløpig ikke like sterke i andre øvelsesgrupper med unntak av Isabelle Pedersen.

Steinkjer er jevnheten selv. I årene 2001-2011 har de alltid plassert seg mellom 4. og 9. plass. I år ble det en fin 6. plass, og de satte poengrekord for klubben med ett lite poeng. I løp er Steinkjer er blant landets aller beste. Det er svakheten i de tekniske øvelsene som hindrer klubben i å kjempe om seieren.

Selv med to manglende øvelser satt Kristiansand ny poengrekord og fikk samtidig sin beste plassering noensinne. Det viser at potensialet er stort. Kristiansand har et svært godt nivå og fin bredde innen sprint, hekk, hopp og spyd, men mangler noe i andre øvelser.

Gular klarte ikke å følge opp den flotte sølvplassen fra i fjor. På løpssiden er klubben fortsatt god, men de sliter mer i de tekniske øvelsene, og led kraftig under skadefraværet til Katrine Haarklau. Gular er nødt til å få frem tekniske utøvere for å kunne hevde seg i teten igjen.

Også blant kvinnene var det kun én nyopprykket klubb som klarte seg. Det var Laksevåg som har hatt fram en gjeng med lovende unge utøvere med Vilde Svortevik, Paula Llano og Solveig Onstad i spissen. Fire bergensklubber blant de ni beste viser også at det er fin bredde i byen.

Skjalg er like jevne som Steinkjer, og har plassert seg mellom 5. og 9. plass i alle år siden 2003. I år derimot ble det kun 10. plass og så vidt over nedrykksstreken.

Lokalkonkurrent Haugesund var nære Skjalg, men klarte ikke å unngå nedrykk. Den tradisjonelt sterke løpeklubben begynner nå å få frem gode hoppere i tillegg, og bør ha alle muligheter til å rykke rett opp igjen.

Etter fem pallplasseringer siden 2004, den siste så sent som i 2009, var det overraskende at Trondheim Friidrett rykker ned. Nivået er fortsatt godt i sprint og til dels hopp, men bredden i klubben er liten og langdistanseløpere er helt fraværende. Klubben har liten egenrekruttering og er på mange måter avhengige av at utøvere fra bydelsklubber melder seg inn for å ta steget tilbake til toppen.

Fri og Minerva var i realiteten sjanseløse. Begge klubber har svært gode enkeltutøvere, men mangler enn så lengde den bredden som kreves for å overleve i toppen.

2. divisjon menn

Nivået i årets 2. divisjon var rekordhøyt. Aldri tidligere har det vært fire lag over 18.000 poeng, og i fjor var ikke engang vinneren over 18.000 poeng. Hvis lagene som rykker opp beholder det gode nivået, vil det føre til en tilsvarende nivåheving i 1. divisjon til neste år.

Tjalve dokumenterer en fantastisk bredde ved å vinne 2. divisjon med sitt 2. lag med ny poengrekord for divisjonen. Det er rett og slett imponerende.

Nesten like gode var Vidar som dermed kommer tilbake til toppen for første gang siden 2007. Vidar har som alltid gode løpere med Sindre Buraas og Sondre Nordstad Moen i spissen, men har i år blitt forsterket med Magnus Røsholm Berntsen i kast i tillegg. Fortsatt er bredden i de tekniske øvelsene svak. Kommer den på plass vil Vidar være en reell utfordrer i medaljekampen.

Herkules tar strake veien tilbake til toppen med sin tredjeplass. Herkules rykket ned med en god poengsum i fjor, og har beholdt de samme gode utøverne. Klubben har den høyeste poengsummen på de valgfrie øvelsene i hele divisjonen, ikke minst fordi de har veldig gode resultater i hopp uten tilløp.

I likhet med Herkules rykker også Tønsberg rett opp igjen. Klubben har gode veteraner i hopp og kast samtidig som de har lovende utøvere i løp. Denne kombinasjonen ga suksess, selv om opprykket var truet av lagene bak.

Haugesund ville nok ha rykket opp om Urige Buta eller Thomas Solberg Eide hadde løpt et baneløp til. Haugesund har svært gode løpere, og begynner etter hvert å få fram brukbare hoppere også.

Også Lillehammer var nær opprykk. De manglet egentlig bare et greit resultat i en ekstra obligatorisk øvelse, så ville opprykket ha vært et faktum. I likhet med Haugesund har Lillehammer sin styrke på løpssiden, men med full seriefokus klarer de å få til høyst akseptable resultater i de tekniske øvelsene også.

Ullensaker/Kisa imponerte i sin debutsesong i 2. divisjon. Klubben har svært gode løpere, og i år ble de forsterket av at de gode veterankasterne Bjørn Kristiansen og Vidar Rasmussen meldte seg inn i klubben.

De syv beste lagene var i en egen klasse, og det var et godt stykke ned til neste klubb, Urædd, som har et altfor ujevnt lag til å hevde seg helt i toppen. Stian Andersen, Stian Aaltvedt og Even Pettersen holder høy klasse, men bredden er pr. i dag ikke god nok for opprykk.

Trondheim Friidrett har på sitt beste vært på en 10. plass i 1. divisjon, men nå er klubben blitt en middelhavsfarer i 2. divisjon. De har veldig gode utøvere i korte løp og hopp, men mangler helt langdistanseløpere og kastere.

Også BUL-Tromsø har vært bedre før. I perioden 2004-2008 var de fem sesonger i toppen med 6. plass i 2005 som best. De tre siste årene har det mer vært en kamp om å unngå nedrykk til 3. divisjon. De unngikk det så vidt i år.

Tross en svært sterk seriespurt klarte ikke Sandnes 2. lag å unngå nedrykk. Det er likevel sterkt av Sandnes å ha to så gode lag som de har.

Gloppen hadde lenge en heistilværelse hvor de rykket opp og ned mellom de to øverste divisjonene hvert år, men nivået på herresiden er ikke lenger det samme. Dermed ble det for første gang nedrykk til 3. divisjon.

Løpeklubben Ren-Eng var ikke like flinke til å mobilisere i de tekniske øvelsene som i fjor. Deres svært gode løpere var ikke nok til å hindre nedrykk.

Modum var sjanseløse i sitt come-back i 2. divisjon. Flere av utøverne fra fjorårets lag var ikke å se på banen i år, og bredden ble derfor altfor svak.

2. divisjon kvinner

Vidar vant suverent årets 2. divisjon på den nest beste poengsummen i divisjonen noensinne. Vidar har landets suverent beste løpere, og de er faktisk så gode at de vinner på tross av at de mangler tre øvelser. Hvis klubben fokuserer på serien, vil de være en reell trussel i kampen om seieren i toppdivisjonen til neste år.

Gloppen fortsetter heistilværelsen med opp- og nedrykk annethvert år. Det har de gjort siden 2006. Klubben har en fin blanding av rutinerte og unge utøvere, har gode utøvere i mange øvelser, men manger fortsatt noe bredde.

I likhet med Vidar og Gloppen, rykker også Urædd rett opp igjen. Urædd leverte en fantastisk innsats i 2009 hvor de var landets fjerde beste klubb, men rykket ned året etter. I år virket de sterkere igjen, og det blir spennende å se hvordan de klarer seg til neste år.

Herkules gjorde som naborivalen og sørger for at Telemark får to klubber i toppen neste år. Det ble dermed opprykk to år på rad for Herkules som har fått fram en fin stamme av gode og unge utøvere.

Det samme kan sies om Nittedal hvor alle utøvere er mellom 15 og 18 år. De var nære opprykk, og leverte en flott innsats i sin første sesong på dette nivået.

Fredrikstad har etter mange år i toppen nå stabilisert seg i midtsjiktet i 2. divisjon. Lagets største styrke er jevnheten. Med unntak av Marie Hagle har de ingen utøvere i landstoppen for senior.

Dimna er også i ferd med å etablere seg i divisjonen, og imponerer nok en gang. Renate Grimstad og Marthe Mjøen Berg er lagets beste utøvere.

Etter to 10. plasser rykker Osterøy opp et par plasser i år. Laget er en fin blanding av veteraner og unge utøvere.

Den aller mest stabile i divisjon er uten tvil Orion. Siden 2003 har de plassert seg mellom 5. og 9. plass, så også i år. Akkurat som Fredrikstad er jevnheten styrken.

I likhet med lokalkonkurrenten Orion, klarte også Moelven å unngå nedrykk. Klubben har spesielt gode utøvere i stav, men også gode sprintere,

Ringerike klarte ikke å holde seg i sin første sesong i 2. divisjon. Som mange av de andre klubbene på dette nivået, har Ringerike mange jevne utøvere med Maren Vigerust Graff som den aller beste.

Stjørdal klarte heller ikke å unngå nedrykk i sitt come-back i divisjonen. De har flere unge lovende utøvere, men mangler litt bredde i øvelsene.

Stord rykker ned for andre året på rad, men har likevel et lag som bør kunne hevde seg godt i 3. divisjon.

Etter 10 år i de to øverste divisjonene, hvorav tre i den aller øverste, rykker nå Sandvin ned på nivå 3. Klubben driver imidlertid godt, så det vil ikke være overraskende med snarlig retur.

3. divisjon menn

Sturla vant helt suverent med et veldig spennende og ungt lag. De har gode utøvere i alle øvelsesgrupper, og kan med fortsatt framgang kanskje kjempe om et nytt opprykk til neste år.

Etter fem år i 3. divisjon rykker Fredrikstad opp til nivå 2 igjen. I likhet med Sturla har Fredrikstad unge og lovende utøvere i mange øvelsesgrupper. De har dermed et godt grunnlag for å hevde seg fint i 2. divisjon.

Dimna har hatt fram en flott gjeng av unge utøvere. Klubbens damelag har allerede befestet posisjonen i 2. divisjon. Nå følger gutta etter.

BFG Fana tar den siste opprykksplassen, og er dermed tilbake på nivå 2 etter to sesonger i 3. divisjon.

Totalt var det en liten nedgang i antall lag over minimumsgrensen på 5.000 poeng, fra 165 til 158. Men bredden i toppen var større idet 43 lag kom over 10.000 poeng mot 37 i fjor.

3. divisjon kvinner

Sandnes gjorde oppholdet i 3. divisjon kortest mulig og rykket rett opp igjen. Laget virker sterkere nå enn da de rykket opp for to år siden, og burde ha alle muligheter til å etablere seg på et høyere nivå.

Lillehammer var svært nære opprykk i fjor, og i år var det ingen tvil. Med et ungt og spennende lag er nok en gang klar for den nest øverste divisjonen. Sist gang var i 2009, men vi skal ikke lenger tilbake til 2005 for å finne Lillehammer i den aller øverste divisjonen.

Nære i fjor var derimot ikke Selsbakk. I fjor ble de kun nr. 66. I år er de forsterket med utøvere fra Byåsen. De fokuserte godt på serien, og sikret seg et velfortjent opprykk. De møter neste år Trondheim Friidrett i kampen om å bli best i byen.

Det var jevnt om siste opprykkplass, men erfarne Modum trakk det lengste strået, og i likhet med Sandnes gjorde de oppholdet i 3. divisjon kortest mulig.

Også blant kvinnelagene var det svak tilbakegang i antall lag over minstegrensen, fra 137 i fjor til 131 i år. Og som for mennene var det liten fremgang i antall lag over 10.000 poeng, fra 23 i fjor til 25 i år.