Tjalve bekrefter sin posisjon som landets beste klubb, og vinner serien suverent for begge klasser. Det er femte året på rad som Tjalve vinner i begge klasser.

Tjalve vinner suverent med sin tredje beste poengsum noensinne (nåværende poengtabell ble innført i 2003), men drøye 700 poeng bak rekorden fra 2003. Tjalve har utøvere i landstoppen i nesten alle øvelser, og ikke minst har de stor bredde. Hele 18 utøvere har bidratt til årets vinnerlag, og ingen av utøverne deltar med flere enn tre øvelser.

I så måte skiller Sandnes seg vesentlig fra Tjalve ved at bare ti utøvere deltar på deres lag. Sandnes tar nå sølv med ny poengrekord for klubben etter to år på tredjeplass, og har et klart potensiale for ytterligere forbedringer. Verken Henrik Ingebrigtsen eller Bjørnar Ustad Kristensen deltok med maksimale fem øvelser.

BUL rykker opp til bronse fra sin 6. plass i fjor. BUL holder høyt nivå i løp opp til og med 1500m samt høyde, og har bedre poengsum for de valgfrie øvelsene enn Tjalve, men er fortsatt for svake i de øvrige tekniske øvelsene. Det er også verdt å merke seg at BUL slo sin gamle poengrekord fra 2003.

Steinkjer tar nok en gang en fin 4. plass. De har et jevnt godt lag, selv om de er ca. 2.000 poeng bak toppåret i 2007 da de fikk bronse. Til neste år kan deres to afrikanske løpere delta i serien, og da blir Steinkjer klart forsterket.

Norna-Salhus er svakere enn fjorårets sølvplass. Klubben merker at Erik Tysse ikke kunne bidra med sine kappgangresultater. Norna-Salhus vant både i 2004 og 2005 og blitt nummer to hvert år etter det, men har nå en satsing rettet mot unge lokale utøvere.

Det er veldig gledelig at lite sted som Florø kan hevde seg så godt at de er den sjette beste klubben på herresiden i landet, én plass opp fra i fjor selv om poengsummen er noe svakere. Florø har mange utøvere i landstoppen i flere ulike øvelser, men har naturligvis ikke den samme bredden som klubbene fra de større byene.

Tyrving ender to plasser under fjoråret. Det kunne kanskje vært unngått om Fredrik Amundgård ikke hadde blitt skadet. Et kulestøt fra han hadde i alle fall trukket i riktig retning.

Best av de nyopprykkede lagene ble Moelven. De har rykket raskt oppover i serien. Så sent som i 2007 var de bare 18. beste klubb i 3. divisjon. Moelven scorer svært bra på de valgfrie øvelsene, men mangler bredden i de obligatoriske øvelsene. Kommer den på plass, vil de fort blande seg inn i medaljekampen.

Gular holder toppnivå i løpsøvelsene, men har for svake tekniske resultater, og ender derfor på en, for de, beskjeden 9. plass.

En annen klubb med lik profil er Skjalg. De har svært gode løpere som blant annet Daabaaya Badhaso, Lars Erik Malde og Paul Anders Holte, og Daniel Korhonen og Tor Martin Austad har løftet det tekniske betydelig, men fortsatt er bredden for svak. Likevel er det sterkt å klare seg i sin første sesong i toppdivisjonen.

Også Herkules imponerte i sin debut i toppen, men rykker likevel ned. Klubben har en fin gjeng av gode utøvere, og vil fort kunne rykke opp igjen. Herkules fikk for øvrig høyere poengsum enn hva Urædd hadde i fjor. Det er ikke helt uvesentlig å den lokale kampen klubbene i mellom.

Det samme gjelder Tønsberg som i tredje sesong i toppen må ta steget ned. Tønsberg har en fin blanding av gode veteraner og unge lovende utøvere med ganske god bredde i øvelsesspekteret.

Haugesund har svært gode løpere som Thomas Solberg Eide, Morten Kolstø Velde og Urige Buta, men var alt for svake i de tekniske øvelsene til å klare seg.

Urædd var klart svekket fra fjoråret ved at Audun Nordtveit gikk til Tjalve, og hadde ingen sjanse til å unngå nedrykk i år.

1. divisjon kvinner

Også i kvinneklassen er Tjalve helt suverene, selv om de er noe svakere enn herrene. De er i fin fremgang, og presterte sin beste poengsum siden toppåret 2006.

På kvinnesiden har Gular hatt en flott fremgang. De var nede i 3. divisjon i 2004 og har siden den gang blitt bedre og bedre år for år. Det har ført til klubbens første pallplassering. Ingvill Måkestad Bowim har selvsagt betydd mye og står i front for en rekke gode løpere. I tillegg bidrar Katrine Haarklau flott i de tekniske øvelsene. For å ta opp kampen med Tjalve kreves det derimot flere tekniske utøvere. I tillegg må noen av løperne prøve seg på 5000, 10000 og hinder.

BUL kom opp fra 2. divisjon, og leverte sin beste sesong siden sølvet i 2007. De har en god bredde og scorer godt i de valgfrie øvelsene, men mangler kastere i landstoppen.

BFG Fana har også et jevnt og godt lag, og neste år kommer de svært lovende 14-åringene Monika Benserud og Vilde Lund Bjørnsen opp fra Gneist. Da er det høyst realistisk å kjempe om medaljene.

Det er svært jevnt hos kvinnene, Og Tyrving på femte plass er bare 500 poeng sølvet. Tyrving hadde en flott fremgang fra fjorårets 10. plass, og har en imponerende bredde. Hele 20 utøvere har bidratt til serielaget.

Steinkjer er svakere enn for noen år siden, men ikke minst mange gode løpsresultater med Nina Katrine Brandt og Runa Skrove Falch i spissen legger et godt grunnlag. Svakheten er de tekniske øvelsene.

Trondheim har vært på pallen fem av de siste seks årene. Nå har de mistet noen av de beste utøverne som Stine Meland Tomb og Stine Kufaas, men klarte likevel en høyst godkjent syvende plass.

Skjalg har fått fram Mari Kogstad som svært viktig bidragsyter i kast, men har ikke lenger like god bredde i løp som for fem-seks år siden. Likevel endte de opp en plass fra i fjor, og må si seg fornøyd med det.

Kristiansand mangler kun resultater i lange løp for å hevde seg bedre. Denne gang mangler de to obligatoriske øvelser. Gode utøvere som Benedicte Hauge, Eline Breilid og Guro Forbord Anderssen løfter laget fram.

Siste lag som unngikk nedrykk var Norna-Salhus. De har en rekke gode kastere og hoppere, og har Isabelle Pedersen i hekk, men mangler langdistanseløpere og har heller ikke Kjersti Tysse Plätzer med i kappgang lengre. Derfor ble det en solid nedgang fra fjorårets sølv.

Gloppen var ikke så lagt unna å klare seg, men fortsetter sin heistilværelse. De har rykket opp og ned annethvert siden 2006, og det vil ikke være noen overraskelse om laget fra Nordfjord rykker opp igjen i 2011.

Også på kvinnesiden rykker Urædd ned. Litt skuffende etter fjorårets flotte fjerdeplass. Line Gjerde var ute med skade hele året, og Urædd mistet sin beste kaster da Monica Larssen gikk til naboklubben Herkules. Dette svekket laget såpass mye at nedrykket ikke var til å unngå.

For Vidar derimot kunne nedrykket lett vært unngått.. De har landets suverent beste løpere, men har kun tre tekniske resultater. En seriedugnad hadde garantert sikret laget sølv, og de har potensiale til å true Tjalve, men til neste år er det 2. divisjon som gjelder.

Stord rykket rett ned igjen. Med fravær av de gode kasterne Kristin Sundsteigen og Hilde Marie Sæverud og med Ingvild Rønhovde i mindre aktivitet, var laget altfor svekket til å kunne hevde seg.

2. divisjon menn

Fri gjorde oppholdet i 2. divisjon kortest mulig, og sørget for at Bergen er representert med tre klubber i toppen i 2011. Laget er jevnt besatt, og har svært gode og lovende utøvere i blant andre Martin Roe og Lars Nesbø Bakke. Fri har derfor gode muligheter til å klare seg til neste år.

Orion er i klar framgang. Sølvet i 3. divisjon i fjor ble gjentatt i 2. divisjon i år. Dermed får Hedmark to klubber i toppen neste år. Det er imponerende. Orion har utøvere i alle øvelsesgrupper, og ble klart forsterket av hopperen Jesper Vestbø som kom fra Oppstad.

En annen klubb i flott fremgang er Osterøy. I likhet med Orion rykker de opp for andre året på rad, og klubben fra innlandsøyen utenfor Bergen har en rekke unge lovende utøvere som sannsynligvis vil prestere enda bedre til neste år.

Guttene i Kristiansand sørget for at klubben er i toppen i begge klasser til neste år. Andreas Thorkildsen er selvsagt topputøveren, men i serien er utøvere som deltar i flere øvelser enda viktigere, og utøvere som Philip Bay Andersen og André Hammerø Løseth betyr mye.

Tjalve viser sin styrke ved at deres 2. lag hevder seg så godt i 2. divisjon. Riktignok har de vært helt oppe i toppdivisjonen tidligere, men det like fullt imponerende med en så fin bredde.

Lillehammer har mange gode løpere med Gishe Abdi Wako og Tormod Hjortnæs Larsen i spissen, men mangler de gode resultatene i tekniske øvelser.

BUL-Tromsø var i toppdivisjonen i fem år på rad fra 2004 til 2008. De har ikke den samme bredden som de hadde den gang, men har fortsatt gode nok utøvere til å beholde plassen, og sørger dermed for at vår nordligste landsdel fortsatt er representert med et lag i de to øverste divisjonene.

Også Trondheim har flere år i toppen bak seg. De rykket ned i fjor, men var uten sjanse til retur i år. De tekniske øvelsene og særlig kast blir for svake i denne sammenheng.

Ren-Eng debuterte på nivå 2. Med svært gode løpere og en seriedugnad i kast sørget klubben for fornyet mulighet i 2011.

Også på herresiden har Gloppen vært heislaget framfor noen med opp- og nedrykk annet hvert år siden 2003. Denne gang ble serien brutt, men det var faktisk bare så vidt klubben unngikk nedrykk til 3. divisjon.

Nedrykk ble det derimot for Stord, på tross av at brødrene Tom Erling og Harald Kårbø leverte ti veldig gode resultater. Bredden ble imidlertid for svak, og klubben fra Sunnhordland rykket dermed ned i begge klasser i år.

Snøgg fra Notodden delte skjebne med tre andre lag fra Telemark og rykket ned etter en fin syvende plass i fjor. Snøgg har imidlertid gode utøvere i mange øvelser, og bør kunne rykke opp igjen til neste år.

Ask rykker ned til nivå tre for første gang; litt skuffende når de tross alt var i første divisjon i 2008. Bredden på langdistanse er redusert, og skader på de lovende kasterne Erik Fluge og Richard Villanger medførte til at den normale seriespurten denne gang ikke kom.

Halden var sjanseløse i sitt come-back i divisjonen. Enkelte svært gode utøvere som Teemu Pasanen, Lars Martin Jæger og Christer Bergstrøm Stenersrød er ikke nok til å kompensere for at klubben for tiden ikke har den bredden som skal til på dette nivået.

2. divisjon kvinner

Laksevåg har en fin gjeng av lovende jenter som vant divisjonen på den fjerde beste poengsummen noensinne. Dette blir debut for klubben i toppen. Med utøvere som Vilde Svortevik, Paula Nedberge Llano og Solveig Lie Onstad bør Laksevåg ha mulighet til å klare seg i toppen. Utfordringen er at bredden ikke er all verden, så de er sårbare for skader.

Rett bak kom Fri, som dermed sørget for at Bergen får hele fem klubber i toppdivisjonen i 2011. I motsetning til Laksevåg har Fri erfaring derfra. Både i 2008 og 2009 var Fri i vår øverste divisjon. Lene Secher Myrmel, landets nest beste mangekjemper, og den lovende Agathe Holtan Wathne er viktige for Fri, mens Irene Høvik Helgesen denne gang kun deltok i to øvelser.

I likhet med Fri, rykket Minerva rett opp igjen med et jevnt godt lag som scorer bedre enn de to lagene foran i de valgfrie øvelsene. Søstrene Kine og Marte Aaltvedt er svært viktige i de tekniske øvelsene.

Haugesund kvinner gjorde det motsatte av klubbens menn, og rykket opp i stedet for ned. I likhet med mennene er de best i løp, men er noe sterkere enn mennene i de tekniske øvelsene.

Fredrikstad klarer seg godt. Rutinerte utøvere som Marie Hagle og Thale Jakstad Glomsrød bidrar fortsatt, og det hjalp godt at Julie Marie Haabeth hadde ferierepresentasjon fra Tjalve.

Sandvin har et noe ujevnt lag, og mangler noe på å rykke opp igjen. Silje Nordahl Disserud kom fra Ullensaker/Kisa og forsterket laget, mens Øyunn Grindems overgang til Tjalve var svekkende.

Orion er kanskje det jevneste laget av alle. Hvert år siden 2003 har Orion blitt mellom nummer fem og ni, så også i år. Laget er jevnt og godt, men mangler nok noen topputøvere for å ta steget et hakk opp.

Dimna var nyopprykket, og klarte å overleve den svært jevne kampen om å unngå nedrykk, og sørget dermed for at Møre og Romsdal har et lag i de to øverste divisjonene også til neste år. Dimna har et jevnt lag med Renate Grimstad som toppscorer.

Også Moelven klarte seg i sin første sesong på dette nivået. I likhet med klubbens herrer, har de mange stavhoppere, men har ikke den samme bredden i de andre øvelsene.

Siste lag som unngikk nedrykk var Osterøy. I motsetning til klubbens menn som er på vei oppover, er kvinnene svakere enn for noen år siden da de hadde tre år i toppdivisjonen.

Modum opplever det forsmedelige å rykke ned to år på rad. Skader på de beste langdistanseløperne var en sterkt medvirkende årsak, og Modum var litt ujevnt besatt.

Sandnes kvinner er ikke like gode som klubbens menn, og særlig i de tekniske øvelsene sliter de noe. Oppholdet på nivå to ble derfor nok en gang kortvarig. Så får tiden vise om heistilværelsen som startet i 2007 fortsetter med et nytt opprykk i 2011.

Moss led samme skjebne og rykket også rett ned. I fjor deltok rutinerte utøvere som Stine Rui og Vibeke Tegneby. I år måtte de unge jentene klare seg uten, og det ble for tøft denne gang.

Sturla mistet flere av de beste utøverne sine, og var i realiteten sjanseløse. For Buskerud ble det en trist seriesesong med to nedrykk i kvinneklassen.

3. divisjon menn

Vidar satt ny poengrekord og var helt suverene. Med løpere som Sondre Nordstad Moen og Sindre Buraas holder de et høyt nivå i løpsøvelsene, og i motsetning til klubbens kvinner deltok flere menn i tekniske øvelser.

Ullensaker/Kisa har fått fram en rekke gode løpere med Thomas Roth som den aller beste. Utfordringen er at de tekniske øvelsene er tynt besatte, men det holdt likevel til opprykk. Klubben må være bevisst på å mobilisere i de tekniske øvelsene for å overleve til neste år.

For Buskerud som krets er det hyggelig at Modum rykket rett opp igjen. Modum har et jevnt besatt lag i alle øvelser, og det var ingen tvil om opprykket.

Det var det heller ikke for Sandnes 2. lag som med sitt opprykk beviste at det virkelig gror godt i denne klubben.

Antall lag over minimumsgrensen på 5.000 poeng er redusert fra 173 til 165. Derimot har antall lag over 10.000 poeng økt fra 34 til 37.

3. divisjon kvinner

Herkules reddet seriesesongen for Telemark. Med et spennende lag vant de suverent på divisjonens nest høyeste poengsum noensinne. Monica Larssens overgang fra Urædd dekket opp tidligere svakheter i kast og med mange gode løpere, ser det lyst ut for fremtiden.

Nittedal har hatt mange år brukbart høyt oppe i divisjonen, men aldri vært nære opprykk. Nå har de derimot fått fram flere unge og gode utøvere. Laget er veldig jevnt, bør ha gode muligheter til å klare seg neste år.

Stjørdal er derimot ikke ukjent med nivå to. Med unntak av to år, har de vært der i hele perioden siden 2003. Nå har de fått fram et nytt lag av unge utøvere som bør ha fremtiden foran seg.

Siden 2004 har Ringerike hatt plasseringer mellom fem og elleve uten å rykke opp. Det er derfor veldig gledelig at de lykkes denne gang. Maren Vigerust Graff og Rebekka Kristoffersen Norvik er de viktigste utøverne for laget.

Det er en gledelig økning i antall lag over 5.000 poeng, fra 123 i fjor til 137 i år, mens antall lag over 10.000 poeng er redusert fra 29 til 23. Med andre ord er utviklingen hos kvinner motsatt av mennenes utvikling.

Det er også verdt å merke seg at nesten halvparten av de 25 beste lagene er fra Akershus og Møre og Romsdal.