Store deler av EM-troppen sammen med NFIF-styret og administrasjonen var samlet på Scandic-hotellet rundt midnatt etter den fantastiske kvelden på stadion. Her vanket det en rekke fagre ord til seg selv og til de tre. Generalsekretær Inge Andersen i NIF hilste og flagget enorm stolthet over torsdagens fantastiske bragder. Og friidrettspresidenten var ikke vond å be da han ble hentet til fotografering med de tre heltene.
Tonje og Margrethe var raskt samlet under det norske flagget på stadion.
Tre medaljer på en time!
Torsdag mellom klokken 18.30 og 20.30 finsk tid, drysset del medaljer i bøtter og spann: Sølv til Tonje, bronse til Margrethe og Jays. Pluss fjerdeplasser til Ezinne og Andreas.
I løpet av dette ene timen fikk idrettssjef Ronny Nilsen oppleve at målsetningen om å forbedre den ene medaljen fra Barcelona plutselig ble innfridd.
- Helt fantastisk, det er faktisk vanskelig å sette andre ord på dette enn at det er en stor dag for norsk friidrett. Og det er nye medaljevinnere vi fikk i og med Tonje og Margrethe, jo det er i sannhet jentenes aften.
Visste vi hadde flere
- Jeg viste vi hadde flere som kunne ta medalje. Ikveld fikk vi fem sjanser og tok medalje i tre av dem! Helt unikt, utbrøt Ems gladeste idrettssjef.
Ronny visste også at Tonje Angelsen var sterk, men det at hun ”gjør det” i EM med ny pers på 1.97 i finalen, understreker bare styrken i ungjenta.
- Denne prestasjonen står det respekt av, var Nilsens ord. Han mente også at Margrethe Renstrøm gjennom sine to døde hopp innledningsvis ”sparer krefter” til det tredje hoppet. Bronsemedaljen gikk på 6.67 og kom i femte omgang.
Til slutt dundret Jays inn til bronsen med 10,17 bak de to franskmennene. I spydsvingen kastet Andreas Thorkildsen med smerte i låret og ga seg etter tre kast. Fjerdeplass på tittelforsvareren var lett å glemme på denne jubelkvelden der Ezinne Okparaebo ble nummer fire på 100 meteren sin og Thomas Roth kvalifiserte seg til finalen på 800 meter på ny kjempepers: 1.46,88! (Blir oppdatert ut over kvelden med intervjuer og bilder)
Margrethe Renstrøm inn for landing - til EM-bronse!
Margrethe ”så rødt”!
Hun åpnet som hun pleier, med to underkjente hopp. Deretter klemte Margrethe Renstrøm til med 6.51 i tredje omgang og føk opp på sjetteplass. Dødt i fjerde omgang også, før 6.67-hoppet toppet konkurransen. Hun landet først på sølvplass, men var ikke det spor lei seg over at hun falt ned en plass.
- Huff, jeg hadde ikke trodd det skulle bli så nervepirrende. Det var forferdelig å sitte på slutten av konkurransen og se de andre gjøre sine forsøk på å vippe meg av pallen, stønnet Margrethe.
Umiddelbart etter at hun forlot stadion, ble hun stoppet av NRKs Line Andersen, som tviholdt på henne til Tonje Angelsen hadde hoppet ferdig. Mens tippende journalistkolleger sto og ventet utenfor stadionmurene.
- Det er små marginer i denne idretten, men jeg ble ikke stresset mens jeg ventet. Og så en EM-medalje! Jeg har aldri gjort noe lignende, og jeg synes jeg heller ikke fikk det til slik jeg vet jeg kan.
Men selvtillit foran OL har Margrethe fått en diger dose av!
Fornøyd trener Roger Hollup. Under: Tonje har tatt sølv og kan slippe jubelen løs.
Tonje Angelsen svever fortsatt
Med verdensmesteren anno 1997, Hanne Haugland på tribunen, serverte Tonje Angelsen Norsk friidrett en av de mest dramatiske høydekonkurranser siden Hannes dager, med andre ord i Athen!
Tonje innledet med å ta 1.80 og 1.85 i første forsøk. tok 1.89 i andre før hun fortsatte med 1.92 og 1.95 i første forsøk.
På tribunen ble trener Roger Hollup en eneste sammenhengende nervebunt.
- Fantastisk å ta 1.95 i første forsøk med vond høyrefot, sa Roger, helt enig med oss i at Tonje er et konkurransedyr av dimensjoner!
Da listen ble lagt opp på 1.97, var det bare Tonje og spanske Beita igjen, og med færre riv var det spansk overtak på pallen. Men medaljen skulle bli minst sølv!
Tonje tok 1,.97 i tredje og jublet seg ned av matten, men Beita svarte og dermed var vi like lang. Begge forsøkte seg på1.99, og Tonjes forsøk var klart best. Lista lå lenge og dirret før den fulgte etter Tonje ned på matten.
- Deilig å lede!
- Jeg merket det løsnet litt etter den andre hoppet på1.89, og det var jo deilig å lede EM-finalen i to-tre minutter. Dette er helt utrolig, utbrøt Tonje da hun møtte pressen etter rekken med TV-intervjuer.
- Kjipt at gullet røk, men Beita fortjente det.
- Gikk du til finalen og trodde på medalje?
- Ja! Jeg må jo gjøre det!
Sa Tonje, som fikk kastet et norsk flagg ned til seg, og da friidrett.no fikk sendt Margrethe Renstrøm inn på banen to helnorsk feiring, var det jubel over det meste av stadion.
- Det var fint å feire med flagget, og jeg tror folk hjemme er overrasket over disse prestasjonene. Vi har vært litt sånn i angrepsposisjon en stund, og det er jo bra å perse i en EM-finale. Kjempeartig! Og det var ubeskrivelig da listen ble liggende på 1.97, sa Tonje på en kveld da ordene bare rant ut av henne.
Hanne Haugland på tribunen i Tonje-svingen sammen med Vidar-manager Jasper Buitink.
Jays kjemper innbitt mot de to franskmennene, men ender på bronseplass.
Jays tok bronse med smerte
- Ja, jeg løp med smerte, innrømmet Jays etter sin EM-bronse i 100 meterfinalen. 10,17 på Jays, gullet gikk til tittelforsvareren Christophe Lemaître på 10,09.
Dramatikk for alle penger med to tyvstarter i denne finalen. På den første vanket det kun en advarsel til samtlige etter teknisk feil, på den andre måtte italieneren forlate selskapet.
- Jeg hadde en bra start på den første, jeg sparte det meste av kruttet til den starten, sa Jays etterpå. Han løp ned mesteparten av langsiden for å spare sitt vonde lår.
- Det minner om krampe og jeg hadde nærdroppet hele finalen. Men jeg kan jo ikke trekke meg heller. Nå er jeg fornøyd med en tredjeplass, men jeg ville jo vinne!
- Var du engstelig etter de to tyvstartene?
- Nei, jeg var mer redd for benet mitt. Men denne medaljen teller jo absolutt ingen ting med tanke på OL. Nå skal jeg etter vert ha et par konkurranser, blant annet løper jeg 200 meter i Monaco, for det er den distansen jeg satser på i OL. Jeg har så mange 100 meter i bena at jeg kommer til å overaske mange i OL, bebudet Jays.
Ezinne kommer for sent til EM-pallen i 100 meterfinalen.
Ezinne på fjerde
Ezinne Okparaebo endte på fjerdeplass for andre gang i sin EM-karriere etter 11,39 i finalen som gikk litt før det norske medaljerushet satte inn. Gullet gikk til favoritten, Lalova på 11,28, men opp til bronsen skilte det bare 7/100 sekund for Ezinne.
- Jeg er nok veldig skuffet over denne plasseringen. Det er andre ang på rad det skjer, men det er små marginer og jeg synes jeg har tacklet disse løpene bra. Jeg føler også at jeg fikk litt for korte steg helt i løpets siste fase. Det kom automatisk da jeg så Lalova i øyekroken. Jeg ble nok litt stresset, sa Ezinne.
Andreas Thorkildsens EM-eventyr endte med skade og fjerdeplass.
Andreas trakk seg med skade
Mens forhåndsfavoritten, tsjekkiske Vesely vant på ordinære 83.72, endte Andreas Thorkldsen utenfor en internasjonal seierspall for første gang siden 2003! En imponerende rekke gull og sølv er dermed brutt. 81.83 fikk Andreas opp på en midlertidig annenplass, men etter tre forsøk ga han beskjed til trener Åsmund Martinsen at nå fikk det være nok. Den dramatiske historien som få visste, hadde startet med problemer i høyre lår allerede under oppvarmingen.
- Jeg greide ikke å løpe med full fart, og etter tre forsøk fant jeg ut at det ikke ville bli noe bedre, fortalte Andreas og innrømmet at han har hatt tendenser til en lignende skade også tidligere i sesongen.
- Å stå uten en EM-medalje er jo kjedelig, men jeg ville gjøre et ærlig forsøk før jeg ga meg. Nå blir det først behandling, så må jeg få lege og fysioterapeut til å sjekke hva det kan være, sa Andreas. Og la til: - Hadde dette vært OL, hadde jeg kastet videre! Da hadde jeg fått tre sjanser til!
Thomas Roth midt i bildet løper inn til en sensasjonellnEM-finale på 800!
Thomas Roth imponerte
1.46,88 – ny pers og plass i EM-finalen på 800 meter med selveste Vebjørn Rodal på ekspertplass hos NRK gjorde dagen perfekt for Thomas Roth.
Han løp inn til fjerdeplass i den første av de tre semifinalene der de to beste fikk automatisk plass i finalen der de to sisteplassene gikk til ”de to beste taperne”.
- Dette er jo helt vilt! Jeg hadde aldri trodd på noe lignende, men jeg følte meg sterk før start. At jeg lå sist i feltet midtveis, gjorde ingen ting. Planen var at jeg skulle akseptere den posisjonen jeg havnet i. Jeg skulle unngå knuffing og spare krefter til spurten. Da det var 100 meter igjen, var det bare å kline til. Det var tett inne ved listen, men plutselig fikk jeg en åpning. De ble litt løping frem og tilbake, men det var plass til meg også. Jeg kunne hente frem kreftene jeg hadde spart på å unngå knuffing under veis, kom det rutinert fra unggutten fra Ullensaker/Kisa.
Cathrine Larsåsen takket for seg.
Fra formiddagens øvelser:
EM fort over for Cathrine
Cathrine Larsåsens EM er over. 4.15 ble hennes tellende resultat. Dermed måtte hun takke for seg akkurat som Eivind Henriksen. Nå satser de på Lillestrøm-stevnet tirsdag.
- Møkk! Dette er urettferdig, utbrøt Cathrine da hun møtte pressen etter sin skuffende forestilling. Urettferdigheten tilskrev hun det faktum at hun stadig er høyt over listen, men river på nedturen. Tekniske detaljer det burde være mulig å gjøre noe med.
Men som den sporty og dannede person hun her, tok hun runden til dommere og funksjonærer og takket pent for seg da konkurransen hennes var over.
- Nå kan jeg ikke gjøre noe annet enn å være skuffet. Jeg synes selv jeg hadde en fra oppvarming, jeg var fokusert og følte jeg gjorde mye riktig. Men så mister jeg farten på toppen av svevet og river på 4.25.
Cathrine sto over på både 3.80 og 3.95. Hennes første forsøk var på 4.05 og der var hun ”listevenn”. 4.15 var et bra gjennomført hopp, og også det første forsøket på 4.25 var riv av typen ”hårfint”. De to neste ikke fullt så hårfine.
- Jeg flyttet stativet litt inn uten at det hjalp. Nei, dette er urettferdig! Det er meningsløst at de andre så vidt går over 4.25, mens jeg er høyt over og river, kom det ergerlig.
Nå lover Cathrine hopping med virkelig ”schwung” på Lillestrøm tirsdag. Drømmen om å greie B-kravet til OL lever, men da må hun over 4.40!
Over listen, like etter er det riv og snipp, snapp, ute for Cathrine.
Ezinne og Jays dropper 200
Sent onsdag kveld ble det klart at hverken Jays eller Ezinne Okparaebo stiller til start på 200 meteren.
- Og vi i NFIF stiller oss bak denne avgjørelsen, sier visepresident Tore Hordnes.
Det er de meget omtalte nye svingene på den 60 år gamle Olympiastadion som er årsaken. Onsdagens 400 meter ga så mye som åtte diskvalifikasjoner etter ureglementert svingløping. Nå stiller stadig flere spørsmålet om hvordan Det europeiske friidrettsforbundet kunne gi Finland ansvaret for EM med svinger som disse.
- Men de er godkjente, og vi husker jo også Bislett som en trang bane tidligere, sier Hordnes.
- Jeg er ikke overrasket over avgjørelsen de tok når vi ser disse svingene. Nå begynner også finnene å snakke om dem, sier idrettssjef Ronny Nilsen.
Også Eivind Henriksens EM er over for denne gang.
Oppdatert kl. 15.30
- Håpløst, mente Eivind
Med 72.54 fra første forsøk, endte Eivind Henriksen på åttende plass i gruppen sin, og med julenissen fremdeles et halvt år unna, er det liten grunn til å tro eller håpe på mirakler når gruppe B starter senere i ettermiddag.
Andre forsøk gikk i garnet, mens det tredje ble målt til 71.49.
- Håpløst. Ikke noe trøkk i kroppen. Teknikken stemmer ikke, og når kroppen ikke er fullt med, blir det småfeil som koster mange meter. Jeg har merket det noen dager, for jeg har ikke gjort det så godt på trening som tidligere i år. Nå må jeg hjem og analysere treningsloggen, sa Eivind.
- Persen din hadde holdt til andre plass i gruppen.
- Jeg hadde ikke trengt å perse en gang. Hadde jeg gjort som tidligere i sesongen, hadde jeg gått til finalen. Neste mulighet er stevnet på Lillestrøm, som kan bli siste skrik for OL-uttagningen.
Det kan bli mange som ”skriker” på det stevnet!